Nyhetsstudio

Regjeringen sender i dag på høring forslag om strengere regulering av solarium. Målet er å begrense bruken blant unge og redusere forekomsten av hudkreft i befolkningen.

Det skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

Bruk av solarium er kreftfremkallende og anslås å stå for en sjettedel av hudkrefttilfellene i Norge. Kreftregisteret har beregnet at mer enn 1000 tilfeller av hudkreft kan forebygges årlig ved å unngå solarium. Det er ingen nedre grense for når solarium kan anses å være trygt og risikoen er størst om man starter i ung alder.

Resultatene for første kvartal for Astrazeneca er klare.

Konsernsjef Pascal Soirot benyttet anledningen til å advare mot toll, ifølge MedWatch.

Dette til tross for at selskapet har deler av produksjonen sin i USA.

– Vi tror faktisk at et bedre insentiv for å tiltrekke seg investeringer i produksjon og forskning og utvikling ville være å ha en god skattepolitikk som oppmuntrer selskapet til å investere i landet, sier Soirot ifølge MedWatch.

(NTB): En tenåring døde etter å ha vært i kontakt med legevakten i Arendal flere ganger. Nå har Statsforvalteren i Agder åpnet tilsynssak.

Barnet i tenårene døde mot slutten av fjoråret. Familien hadde vært i kontakt med legevakta i Arendal flere ganger over en treukersperiode før dødsfallet, skriver Agderposten.

I en redegjørelse til Statsforvalteren skriver legevaktas ledelse blant annet: «Det er dypt tragisk at noe slikt som dette skal skje, og vi vil forsikre om at dersom legevakten, gjennom medisinsk feil eller rutinesvikt, viser seg å være helt eller delvis ansvarlig for hendelsen, så vil vi påta oss det ansvaret som blir oss pålagt.»

Legevakta kan ikke se at de kunne ha forutsett utfallet basert på symptomene, men erkjenner at det finnes forbedringspunkter. De understreker at pårørendes bekymring skal tas alvorlig, og at terskelen for videre vurdering ved sykehuset burde vært lavere.

Statsforvalterens assisterende avdelingsdirektør Eva Moe sier at formålet med tilsynet er å styrke sikkerhet og kvalitet i tjenestene, samt bidra til rettssikkerhet og tillit.

(NTB): Nye tall viser at nesten 2000 mennesker har drukket seg i hjel de siste fem årene. I snitt har flere personer dødd av alkohol de siste fem årene enn årene før.

I fjor var det 400 nordmenn som drakk seg i hjel, viser tall P4 har hentet fra Dødsårsaksregisteret til Folkehelseinstituttet. Fra 2020 til og med 2024 ble det registrert 1998 slike dødsfall, fra 2015 til 2019 var det 1688 dødsfall.

I snitt var det altså 398 personer som døde av alkohol hvert år fra 2020 til 2024, mot 338 fra 2015 til 2019.

– På mange måter ser vi toppen av isfjellet når vi ser på denne statistikken, sier seniorforsker på rus og avhengighet Jørgen Bramnes ved Folkehelseinstituttet til radiokanalen.

Tallene i Dødsårsaksregisteret tar kun for seg dødsfall der alkohol har vært en direkte årsak. Bramnes understreker at alkohol bidrar negativt til svært mange tilstander og sykdommer.

– Tallene fra FHI viser de som dør ene og alene som følge av alkoholoverdose, men bak tallene er det veldig mange flere som blir syke og mister friske leveår som følge av alkohol, sier generalsekretær Ragnhild Kaski i interesseorganisasjonen Av-og-til.

Styrken til medisinske kvalitetsregistre er tittelen på avhandlingen Ingvild Beathe Myrhaugen Tjelmeland forsvarer i Auditoriet i Kreftsenteret på Ullevål sykehus 13. mai.

Myrhaugen Tjelmeland er utdannet intensivsykepleier, og nå tilknyttet Institutt for klinisk medisin.

Måletavhandlingen er å presentere data fra de første seks årene av et obligatorisk register for hjertestans utenfor sykehus, sammenligne data fra Norge og Tyskland. Sammenligning av data fra Tyskland og Norge, viste at det ble startet gjenoppliving på færre pasienter i Norge, men vi hadde likevel samme overlevelse i forhold til antall innbyggere i ambulansens område. 

Medisinske kvalitetsregistre er en verdifull kilde til data som kan brukes til å overvåke effekt av behandlinger, intervensjoner og helsetjenester. Myrhaugen Tjelmelands avhandling benytter data fra hjertestansregistre i Norge, Tyskland og 24 andre områder for å gi en dypere innsikt i hva som skjer når noen får hjertestans.

Tydeligere anbefaling om samarbeid mellom helsestasjon og barnehager er en del av den reviderte anbefalingen for observasjon og vurdering av barns språkutvikling som Helsedirektoratet nå lanserer.

Den erstatter anbefalingene fra 2006, og er utformet etter en gjennomgang av tilgjengelig forskning på barns språkutvikling og vurdering av verktøy som tidligere har vært anbefalt for bruk til språkvurdering av små barn, skriver Helsedirektoratet i en pressemelding

Blant endringene som er gjort, er en oppdatering av anbefalingen om samarbeid mellom helsestasjon og barnehagen. Helsestasjonen skal samarbeide med barnehagene for å sikre at barn med språklige utfordringer får tidlig hjelp.

– Ved å gi foreldrene informasjon og veiledning om barns språkutvikling, betydningen av hjemmespråk, og hvordan de kan tilpasse sin kommunikasjon, kan helsesykepleiere bidra til å skape et rikt språkmiljø for barnet. Dette inkluderer også å gjøre foreldre oppmerksomme på viktigheten av å delta i interaksjon med barnet og begrense skjermbruk, sier avdelingsdirektør for barne- og ungdomshelse i Helsedirektoratet, Ellen Margrethe Carlsen.

(NTB) Flere enn før får demens, men risikoen for hver enkelt avtar. En 90-åring i dag har lavere risiko enn for 20 år siden.

– Det handler sannsynligvis om høyere utdanningsnivå og endret livsstil, forteller Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse, i podkasten Om aldring.

Han peker samtidig på at forskningen møter flere utfordringer, særlig etiske og praktiske begrensninger. Forskere bruker derfor observasjonsstudier, men her kan deltakerne pynte på sannheten om egen livsstil.

– Vi sier vi drikker mindre alkohol, røyker mindre, og er mer fysisk aktive enn vi egentlig er, sier Selbæk.

I tillegg er det ofte uklart hva som er årsak og virkning, som med depresjon og demens:

– Er det slik at depresjon øker risikoen for demens, eller at begynnende demens fører til depressive symptomer? spør Selbæk.

Det er et massivt strømbrudd i Sør-Europa. Strømbruddet er det mest omfattende i spansk historie, ifølge den spanske regjeringen.

Nesten hele Spania og deler av Portugal er rammet. Strømoperatøren varsler mandag ettermiddag at det vil kunne ta opptil ti timer å fikse problemet.

Ifølge Spanias største avis, El Pais, har sykehusene i landet backup-generatorer. Det gjør at de kan fortsette med de viktigste tingene under strømbrudd som dette.

Sykehuset i Madrid har satt ned en nød-komité som skal ta beslutninger avhengig av lengden på strømbruddet, forteller talsperson Gregorio Marañón til avisen.

I en uttalelse gjengitt av Reuters sier regjeringen at de forsøker å finne ut årsaken og totalomfanget til strømbruddet. Regjeringen har satt av alle ressurser til å følge opp saken.

Gjennom ettermiddagen har regjeringen krisemøter om situasjonen.

(NTB) Espen Nakstad har søkt jobben som ny helsedirektør, melder NTB.

Nakstad, som var assisterende helsedirektør under pandemien, valgte i fjor sommer å gi seg. Han gikk da tilbake til sin gamle jobb ved Oslo universitetssykehus (OUS).

(NTB) Tirsdag 29. april markeres den nasjonale dagen for fallforebygging for første gang, gjennom et samarbeid mellom Aldring og helse og Helsedirektoratet. Målet er å rette oppmerksomheten mot fall – både på institusjoner som sykehjem og sykehus, og i de tusen hjem landet over.

– Vi ønsker å bruke denne dagen til å spre kunnskap til helsepersonell. Vi ønsker også å nå ut til eldre, pårørende og samfunnet ellers med budskapet om at vi med enkle metoder faktisk kan forebygge fall, sier Kari Anette Os, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

– Enkle tiltak kan gjøre en stor forskjell, for mange eldre, pårørende og samfunnet ellers, sier fagsjef Gro Gujord Tangen i Nasjonalt senter for aldring og helse i en pressemelding.

Forskning viser at søvn og smerter henger sammen hos mange som har håndartrose. Det er en sammenheng å ta på alvor, sier forsker ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo, Daniel H. Bordvik, i en pressemelding.

– Jo dårligere folk sov, desto mer smerte rapporterte de. Smertene gjaldt både i hendene og i kroppen generelt, forteller Bordvik.

Studien har fulgt nær 300 personer med håndartrose, gjennom flere år.

Deltakerne i studien er med i Nor-Hand-prosjektet. Alle har fått påvist artrose i hendene, og de ble spurt om søvn og smerter. 33 prosent svarte at de hadde lette søvnproblemer. 27 prosent hadde moderate, og 14 prosent oppga alvorlige søvnproblemer.

– Det betyr at 7 av 10 oppga problematisk søvn, mens 4 av 10 blant deltakerne hadde tydelige søvnproblemer, sier Bordvik.

I tillegg rapporterte deltakerne om hvor mye smerte de hadde – både i hendene og ellers i kroppen. De brukte en skala fra 0 til 10, der 10 betyr verst tenkelige smerte.

Spørreskjemaene ble fylt ut både ved oppstart og tre og et halvt år senere.

Resultatene var klare, ifølge Diakonhjemmet:

Smertene økte generelt i takt med økende grad av søvnproblemer, og med de sterkeste resultatene for dem med alvorlige søvnproblemer. Disse oppga jevnt over nesten 2 poeng høyere smerte på skalaen enn dem som ikke rapporterte søvnproblemer.

– Dette var uavhengig av flere andre faktorer som kunne ha påvirket sammenhengen, forklarer Bordvik.

(NTB): Den tidligere hoppstjernen Bjørn Einar Romøren og kona Martine er tildelt Jon Lilletuns ærespris for åpenheten om å få barn med Downs syndrom.

De to mottok prisen under festmiddagen på Kristelig Folkepartis landsmøte lørdag kveld, skriver Vårt Land. Den ble delt ut av jurymedlem Kjell Magne Bondevik.

– Vi kjenner på en veldig stor takknemlighet. Vi er jo ikke så bevandret om priser i dette landet. Det var veldig uventet, sier Martine Romøren.

«De har med tydelighet og varme løftet fram en virkelighet som altfor ofte er skjult: at foreldre som får påvist avvik ved fostertesting, i mange tilfeller møtes med forventninger om å ta abort, fremfor støtte til å bære barnet fram», lyder juryens begrunnelse.

Prisen deles ut av KrF til den eller de som på en særlig måte har arbeidet for eller arbeider for mennesker som selv ikke har en sterk stemme i samfunnsdebatten. Den har navn etter Jon Lilletun, som representerte partiet på Stortinget mellom 1989 og 2006, og som var statsråd i Bondevik I-regjeringen.

Også tidligere er Bjørn Einar Romøren hedret for åpenhet, den gangen om kreft. Sammen med Kristian Jørgensen mottok han i 2022 Kreftforeningens hederspris. Det skjedde etter at de to snakket offentlig om kreftdiagnosene.

– Jeg forsto ikke før ganske lenge ute i det at det hadde en så stor effekt. For det var ikke noen andre menn som snakket om kreft og menn, sier Bjørn Einar Romøren til Vårt Land nå.

Søkingen til lærer- og sykepleierutdanningene øker flere steder i landet, viser en rundspørring Khrono har gjort.

Forsker Arild Henrik Steen ved Oslomet peker på at mange unge i dag søker mot trygge utdanninger og yrker, særlig i en tid preget av uro og usikkerhet.

– Disse yrkene er helt avgjørende for velferdsstaten vår, og vi trenger flere av dem i årene fremover, sier Kari-Anne Jønnes, utdanningspolitisk talsperson for Høyre på Stortinget og medlem i utdanningskomiteen, til Khrono.

De offisielle søkertallene fra Samordna opptak blir offentliggjort mandag 28. april.

(NTB): USA har registrert nesten 900 tilfeller av meslinger i epidemien som nå har spredt seg til ti delstater, melder smittevernetaten CDCP.

Det foreløpig bekreftede tallet på smittede er 884, tre ganger så mange som i hele 2024. De aller fleste – 646 tilfeller – er i Texas, der epidemien startet for tre måneder siden.

To uvaksinerte skolebarn har hittil dødd av smitte, og en uvaksinert voksen person er død i nabostaten New Mexico.

En rekke andre stater spredt over hele landet har også registrert minst tre tilfeller. De er Indiana, Kansas, Michigan, Montana, Oklahoma, Ohio, Pennsylvania og Tennessee.

Meslinger er svært smittsomt, men vaksinen mot viruset er svært effektiv. Utbruddene finner sted i områder med lav vaksinedekning, blant annet i mennonittsamfunn i det vestlige Texas.

(NTB): Israels snart åtte uker lange blokade av nødhjelp til Gaza må ta slutt, sier sjefen for Verdens helseorganisasjon (WHO) etter at FN meldte om tomme matlagre.

– Denne blokaden av hjelp må ta slutt. Liv avhenger av det, advarer sjefen i Verdens helseorganisasjon (WHO), Tedros Adhanom Ghebreyesus, fredag kveld.

Tidligere på dagen kom beskjeden fra Verdens matvareprogram (WFP) om at matlagrene deres på Gazastripen har gått tomme som følge av stengte grenser.

Israels blokade av all nødhjelp og andre forsyninger til Gazastripen har nå vart i snart to måneder.

Leger Uten Grenser opplever særlig mangel på smertestillende, medisiner for kroniske sykdommer, antibiotika og viktig kirurgisk utstyr.

Mangelen på drivstoff over hele Gazastripen vil føre til uunngåelig stans i aktivitetene, ettersom sykehusene er avhengige av strømgeneratorer for å holde pasienter i live og utføre livreddende operasjoner.

Regjeringen har i dag vedtatt en forskrift som forbyr markedsføring av usunn mat og drikke som er særlig rettet mot barn.

Det skriver Helse- og omsorgsdepartementet på sine nettsider.

Forslaget har vært på en bred høringsrunde og har blitt møtt med mye engasjement. Det har kommet inn rundt 150 innspill. 

Når det gjelder produkter som er omfattet av forbudet, kan ikke de mest usunne produktene, som godteri, brus, is og energidrikk, markedsføres særlig rettet mot barn. For andre produkter, som frokostblanding, yoghurt og hurtigmat, benyttes grenseverdier for ulike næringsstoffer avhengig av kategori for å omfatte de mest usunne produktene i disse kategoriene. For eksempel, for frokostblandinger avgjør innhold av sukker og kostfiber om produktet kan markedsføres særlig rettet mot barn eller ikke.

Hvilke næringsmidler som omfattes kommer frem av en produktliste vedlagt i forskriften.

En sykepleier ble fredag 18. april skutt og drept øst i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo). Han er den tredje ansatte i Leger Uten Grenser som er drept i provinsen Nord-Kivu i år.

Det skriver Leger Uten Grenser i en pressemelding.

På kvelden 18. april angrep og ranet to menn kledd i militæruniform og bevæpnet med automatgevær sivile i byen Masisi, før de brøt seg inn i huset til Leger Uten Grensers sykepleier. I denne hendelsen ble sykepleieren skutt to ganger i brystet.

I DR Kongo jobber nærmere 3000 lokalt ansatte og internasjonale medarbeidere direkte for Leger Uten Grenser, sammen med ansatte i helsevesenet, for å gi medisinsk behandling til sårbare mennesker over hele landet.

(NTB): Oslo kommune ble før jul dømt for å ha nektet kommersielle selskaper å delta i en konkurranse om å drive sykehjem. Nå ender saken i Høyesterett.

De to kommersielle selskapene Stendi og Norlandia, som tidligere drev sykehjem i hovedstaden, saksøkte Oslo kommune i februar 2021.

De mente kommunen ikke hadde lov til å reservere anbudskonkurransen bare for ideelle aktører.

De fikk medhold både i tingretten og lagmannsretten. Nå er det altså besluttet at saken skal behandles i Høyesterett.

I dag startet lønnsforhandlingene i Oslo kommune. Unio krever solid reallønnsvekst i årets lønnsoppgjør for at Oslo kommune skal klare å rekruttere og beholde arbeidskraft med høyere utdanning.

Det skriver Unio selv i en pressemelding.

Forhandlingene starter fredag 25. april og avsluttes innen midnatt mellom 30. april og 1. mai. Blir ikke partene enige går oppgjøret til mekling og så til en eventuell streik.

I mellomoppgjørene er det i utgangspunktet bare lønn det forhandles om.  

Det er mangel på kvalifisert arbeidskraft i Oslo kommune: 

I helse- og omsorgstjenestene ble over 20 prosent av ledige sykepleiervakter bemannet av personell uten sykepleierutdanning . 

Det viser tall fra 2023 og 2024.

Unio i Oslo har 14 106 medlemmer i dette tariffområdet per 1.1.2025. Flest medlemmer har Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund. 

Oslo kommune er et eget tariffområde, og er ikke omfattet av forhandlingene i KS-området. Forhandlingene føres ved Byrådsavdeling for finans. 

Leder er Marianne Lange Krogh (Utdanningsforbundet). Nestleder er Bård Eirik Ruud (Norsk Sykepleierforbund). Sekretær er Rolf Stangeland (Unio). 

(Røyken og Hurums Avis): Ifølge sykepleier Amund Kyhring Stokkenes på Bråset bo- og omsorgssenter var nattevakten på en avdeling hen aldri hadde vært på før.

Bo- og omsorgssenteret i Røyken i Asker er blant Norges største med plass til nærmere 200 pasienter. Hver natt går det normalt 13 nattevakter på til sammen 14 avdelinger.

Virksomhetsleder ved Heldøgnsomsorg 2 i Asker kommune, Toril Norgren Håkonsen, sier på generelt grunnlag:

– Nattbemanningen på institusjoner i Asker kommune er det ofte én ansatt per avdeling, men huset er en enhet og samarbeider om oppfølging av pasientene. Slik er det også på Bråset bo- og omsorgssenter. Siden vi har mange avdelinger på huset, har vi god erfaring med at ansatte søker støtte og bistand hos hverandre om det er behov for det. I tillegg har vi sykepleier som jobber på tvers av alle avdelingene, og Bråset legevakt bistår ved behov for medisinske vurderinger.

Søkertallene til sykepleie- og lærerutdanninger viser flere steder rundt i Norge oppsving. Det kommer fram i en rundspørring som Khrono har gjort. Mandag kommer de offisielle tallene.

Khrono har vært i kontakt med 12 av 13 høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr utdanning for grunnskolelærere. Flertallet bekrefter at årets søkertall viser en oppgang.

Allerede våren 2024 viste sykepleiertallene en god oppsving, og det er den framgangen som nå skal være forsterket.

Pasienter som er innlagt for døgnrehabilitering etter hjerneslag, bør få minimum tre timer målrettet trening fem ganger i uken for å oppnå best mulig effekt, ifølge Helsedirektoratets nye anbefaling.

Det skriver direktoratet på sine nettsider.

Den nye anbefalingen Rehabilitering etter hjerneslag er basert på et kunnskapsgrunnlag som viser at denne treningsmengden vil forbedre hjerneslagpasientenes funksjonsevne. 

Treningen skal gis basert på en rehabiliteringsplan som er utarbeidet av det tverrfaglige rehabiliteringsteamet, og med utgangspunkt i pasientens målsetninger. 

Anbefalingen gjelder både for spesialisert og kommunal døgnrehabilitering. 

Mange nordmenn kjenner ikke til en viktig plikt: Straffelovens krav om å forsøke å avverge alvorlig vold, som overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Nå lanseres et nytt e-læringskurs som skal hjelpe profesjonsutøvere med å forstå når denne plikten gjelder – og hvordan de bør handle. Det skriver Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i en pressemelding.

En viktig målgruppe for kurset er jordmødre, som ofte har kontakt med sårbare familier.

– Alle barn fortjener en trygg barndom og et liv i trygghet, uten vold og traumer. Jordmødre står i en unik situasjon til å forebygge vold og oppdage omsorgssvikt. Dette er et arbeid vi i Jordmorforbundet prioriterer høyt. Vi anbefaler alle våre medlemmer å ta del i dette kurset om avvergingsplikten, sier leder i Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup. Hun legger til at forbundet har lagt en av kursmodulene ut på sine nettsider.

Kurset, som er utviklet av NKVTS på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, er rettet mot ansatte i helse- og oppvekstsektoren. Det viser realistiske situasjoner der det kan være nødvendig å gripe inn eller varsle politiet.

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) sier at manglende kunnskap om avvergingsplikten kan hindre både fagfolk og privatpersoner i å handle når det trengs som mest.

Blant befolkningen generelt er det bare tre av fire som kjenner til avvergingsplikten, ifølge en undersøkelse fra Norges institusjon for menneskerettigheter.

Gjøsvika sykehjem i Røros kommune i Trøndelag har lyst ut en 100 prosent fast stilling som sykepleier. Tre personer har søkt, og alle tre er menn, skriver lokalavisen Arbeidets Rett. Mennene er henholdsvis 53, 32 og 30 år. 

Kun 11 prosent av sykepleierne i Norge er menn, ifølge 2023-tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

(NTB/Sykepleien): Stortinget voterer likevel ikke over den omstridte sivilbeskyttelsesloven på torsdag etter at flere partier snudde. Frp fikk tilslutning til å utsette saken.

Fremskrittspartiet la frem et forslag om å utsette behandlingen, som fikk full tilslutning fra de andre partiene, melder NRK. Dermed er saken utsatt og blir satt opp til behandling senere.

Forslaget gir myndighetene hjemmel til å pålegge sivil arbeidsplikt ved krig eller alvorlige kriser. Det betyr at myndige personer fra fylte 18 år og til og med 72 år kan pålegges arbeidsplikt dersom det er nødvendig for å ivareta samfunnets behov i krig eller sikkerhetspolitisk krise.

Sykepleiere har allerede betydelig tjenesteplikt etter helseberedskapsloven, men de foreslåtte endringene i sivilbeskyttelsesloven går lenger. Blant annet åpnes det for at helsepersonell kan omdisponeres til andre oppgaver enn de vanligvis har.

Forslaget fikk flertall da det ble votert over i Stortinget før påske. Vanligvis er andre gangs votering en ren formalitet. Men flertallet endret seg etter at Frp, KrF og Sp snudde.

– Det er reist flere spørsmål i offentligheten om hvilke fullmakter Stortinget er i ferd med å gi regjeringen, sa Frp-leder Sylvi Listhaug da stortingsmøtet startet torsdag.