Skip to main content

Nyhetsstudio

Trygg legemiddelhåndtering er ti år

Videreutdanningen i trygg legemiddelhåndtering ved Høgskolen i Molde feirer sine første ti år med en jubileumskonferanse for de som har tatt studiet i Molde eller Kristiansund, ansatte og gode samarbeidspartnere i kommuner, helseforetak og praksisfelt.

Kongressen foregår 30. og 31. oktober i Kristiansund.

Trygg legemiddelhåndtering er en videreutdanning for de som har bachelor i sykepleie eller vernepleie, men det er også mulighet å søke for andre med annen relevant utdanning på bachelornivå eller høyere.


Helsedirektoratet skal vurdere offentlig KI-tjeneste for helsespørsmål

– Vi ser at innbyggerne endrer vaner raskt. For å tilby helsetjenester av høy kvalitet må vi være der folk er, og våge å utforske hvordan ny teknologi kan endre, forbedre eller skape helt nye måter å levere helsehjelp på, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus i en pressemelding.

KI er tilgjengelig hele døgnet og gir raske svar, men rådene kommer ofte fra internasjonale språkmodeller uten norsk medisinsk og helsefaglig forankring. Det kan føre til feilinformasjon og utrygg veiledning, påpeker hun.

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt direktoratet om å gjøre en innledende vurdering av en offentlig KI-tjeneste for helserelaterte spørsmål, helst som en del av Helsenorge. (NTB)


Dosurfing øker risiko for hemoroider

Hemorroider skyldes blant annet økt trykk på blodkarene i og rundt endetarmen, og en årsak til trykkøkningen er at man sitter lenge. Nå har forskere undersøkt om mobilbruk under toalettbesøket kan bidra til flere plager.

Etter å ha kunnet utelukke andre mulige årsaker til hemorroider, som lite fysisk aktivitet, høy alder og lavt fiberinntak, så forskerne at de som tok med seg mobilen på toalettet hadde 46 prosent høyere risiko for hemorroider enn de som ikke gjorde det.

Tiden mobilbrukerne tilbrakte på toalettet var betydelig høyere enn blant ikke-brukere. Av dem satt 37 prosent mer enn 5 minutter om gangen, sammenliknet med bare 7,1 prosent av ikke-brukerne.

– Det er utrolig lett å miste tidsfølelsen når vi skroller på smarttelefonene våre. Populære apper er utformet nettopp for dette formålet. Men det er mulig at det kan øke risikoen for hemorroider å stadig sitte lenger på toalettet enn man hadde tenkt, sier studiens hovedforfatter Trisha Pasricha ved Harvard Medical School i en pressemelding.

I studien deltok 125 personer som svarte på spørsmål om sine mobil- og toalettvaner, og de gjennomgikk også en tarmundersøkelse. Plos One har publisert studien. (NTB)


Heidi Gellein med andaktsbok

Hun er utdannet sykepleier og sosionom, og jobber som sosiallærer og miljøarbeider ved en ungdomsskole i Grimstad. Nå er Heidi Gellein klar med andaktsboken Glede.

Ifølge Dagen handler boken om at man ofte leter etter glede på feil steder.

– Gleden jeg skriver om, er uavhengig av hvordan livet ser ut, og kan bære oss både i medvind og motvind. Den handler om å bli mer og mer kjent med Jesus, å vite at vi alltid er elsket, å våge å stole på ham og å vite at han er med gjennom alt, sier Gellein til Dagen.


WHO ber Taliban la kvinnelige hjelpearbeidere jobbe fritt

(NTB) Taliban må oppheve restriksjonene for kvinnelige hjelpearbeidere etter jordskjelvet som tok minst 2200 liv, ber Verdens helseorganisasjon (WHO).

FN-organisasjonen anmoder regimet om å la kvinnene reise uten mannlig følge slik at de kan hjelpe kvinner som sliter med å skaffe seg helsehjelp etter naturkatastrofen søndag for en drøy uke siden.

90 prosent av helsearbeiderne i det jordskjelvrammede området er menn, og blant de 10 prosentene som er kvinner, er det stort sett jordmødre og sykepleiere, ikke leger, ifølge Mukta Sharma, som er nestleder ved WHOs Afghanistan-kontor.


Regjeringen vil lage ny, norsk helsepraterobot

(NTB): Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) ønsker å utvikle en norsk KI-tjeneste som kan svare på helsespørsmål.

– Vi kaller dette en digital helserådsgiver, som du har tilgjengelig 24 timer i døgnet, sju dager i uka, sier Vestre til TV 2.

Han viser til at stadig flere unge stiller spørsmål om angst, søvnvansker eller ensomhet til ulike eksisterende KI-tjenester.

– Det er forståelig siden en chatbot er døgnåpen, smart og uten ventelister. Men vi kjenner ikke godt nok risikoen for feil og uforsvarlige råd.

Det er bakgrunnen for at Vestre vil lage en ny KI-tjeneste basert på norske helseråd. Den blir trolig en del av Helsenorge.

– Målet må være at denne tjenesten skal kunne besvare spørsmål som folk har og bruker internett, Google og KI, som Chat GPT, til allerede. Dermed avlaster vi helsetjenestene og frigjør tid, sier Vestre.

Å lage en trygg, digital helserådsgiver basert på kunstig intelligens (KI) er ikke nødvendigvis enkelt. Helsedirektoratet har fått i oppgave å utforske hvordan det kan gjøres på en forsvarlig måte.


Listhaug kritiserer amerikanisering av det norske helsevesenet

(NTB): Under fredagens duell i Oslo mot statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) advarte Frp-leder Sylvi Listhaug mot det hun kalte et skyhøyt skatte- og avgiftsnivå – sammenlignet med andre land.

Hun kritiserte også det hun kalte en amerikanisering av det norske helsevesenet.

– Mange velger å betale helsehjelp av egen lomme, sa en bekymret Listhaug.

Støre hevdet på sin side at et feil bilde av Norge er blitt tegnet av høyresiden og pengesterke miljøer som har rykket inn annonser i mediene.


17,5 millioner til UiT-forsker: Skal undersøke pandemirisiko

Richard Fraser, førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, har fått 17,5 millioner kroner i støtte fra European Research Council (ERC) til et nytt forskningsprosjekt om pandemirisiko.

Fraser er én av fem norske forskere som mottar de prestisjetunge ERC-startmidlene i 2025. I prosjektet ZOONOSIS skal han og teamet hans undersøke hvordan Kinas infrastrukturutbygging gjennom Belt and Road Initiative (BRI) kan bidra til spredning av sykdommer og pandemier.

– Støtten gjøre det mulig for meg å utvikle meg som en ledende forsker innen multispecies- og zoonotisk antropologi og bygge et internasjonalt forskningsteam. Vi kan utføre forskning som har konkret innvirkning på folkehelse og bærekraftig utvikling, sier Fraser.

Forskerne skal gjøre feltarbeid i høyrisikoområder i Asia og Afrika, blant annet ved grensehandel med dyr, kjøtthandel og markeder for viltkjøtt.


Krevende økonomisk situasjon i Helse Midt-Norge

Den økonomiske situasjonen i Helse Midt-Norge er krevende ifølge virksomhetsrapporten for juni og juli 2025. I juli er det samlede underskuddet for foretaksgruppen 28,4 mill. kroner. Det gir et negativt budsjettavvik på 29,5 mill. kroner.

Det er Helse Møre og Romsdal som har det største underskuddet. Det skyldes et betydelig merforbruk på lønnsbudsjettet i sommer. Underskuddet ser ut til å bli på minus 544 millioner kroner i 2025. Om lag 106 mill. kroner av underskuddet skyldes at det ikke var budsjettert for avskrivninger og rentekostnader til Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) i mai og juni, skriver Helse Midt-Norge i en pressemelding.

Styreleder Odd Inge Mjøen understreker at alle helseforetakene har høyere bemanning enn budsjettert og at det er viktig at omstillingsplanene helseforetakene har vedtatt gjennomføres.  


Sola kommune nekter innbyggere innsyn i egne saker

Statsforvalteren i Rogaland mener Sola kommune har en praksis i strid med forvaltningsloven; der de holder tilbake viktige dokumenter fra innbyggere som søker eller mottar helse- og omsorgstjenester, ifølge Solabladet.

Statsforvalteren mener at praksisen er unik i Rogaland, og krever endring for å sikre innbyggernes rettssikkerhet i Sola kommune.

– Vi har blitt gjort oppmerksom på kommunens praksis med bruk av interne saksutredninger til vedtak om helse- og omsorgstjenester. Vi har ikke tidligere vært kjent med dette, da kommunen heller ikke har sendt disse saksutredningene til oss i klagesaker, skriver Statsforvalteren.

Praksisen ble avdekket etter at en innbygger klaget på å ha blitt nektet innsyn i sin egen saksutredning for brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Klagen ble sendt til Statsforvalteren i Rogaland, som ga innbyggeren medhold og opphevet kommunens vedtak om å nekte innsyn.


Arbeidsgruppe skal gjennomgå hjertebehandling i Midt-Norge

En arbeidsgruppe skal gjennomgå kvaliteten av behandling av STEMI-hjerteinfarkt i Trøndelag og Møre og Romsdal. Alle sykehus i regionen er representert i gruppen. Rapporten skal leveres i november, ifølge Helse Midt-Norge.

Helse Midt-Norge gikk i sommer ut med nyheten om at det regionale helseforetaket ville nedsette ei arbeidsgruppe som skulle se på kvaliteten på behandlingstilbudet til pasienter med akutt hjerteinfarkt i regionen. Arbeidsgruppen har representanter fra de tre helseforetakene i regionen, og skal sammenstille og vurdere data om behandling av STEMI-hjerteinfarkt fra prehospitale tjenester til sykehus. 

Arbeidsgruppen skal vurdere tallmateriale fra registre som Hjerte- og karregisteret og Norsk hjerteinfarktregister.

Gruppen ledes av konstituert klinikksjef Ole Christian Mjølstad ved klinikk for hjertemedisin, St. Olavs hospital.


Sykefraværet sank i vår – folk brukte færre egenmeldingsdager

(NTB): Sykefraværet sank fra 0,1 prosentpoeng fra vintermånedene til vår og forsommer. Færre brukte egenmeldinger, men også legemeldt fravær synker.

Sykefraværstallene fra Nav og Statistisk sentralbyrå viser et fravær på 6,6 prosent andre kvartal i år, ned 0,1 prosentpoeng fra kvartalet før.

Det har vært en betydelig nedgang i fravær som skyldes psykiske symptomer og plager og slapphet/tretthet – diagnoser som de siste årene har hatt en kraftig vekst, går det fram av tallene.

Nedgangen gjaldt begge kjønn og alle aldersgrupper.

– Sykefraværet er fremdeles på et høyt nivå, men det ser ut til å gå riktig vei, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

– Vi ser blant annet en betydelig nedgang i sykefravær med psykiske lidelser, som ofte fører til langvarige fravær. Det er svært positivt, sier han.


Dosurfing øker risikoen for hemorroider

(NTB): Er du dosurfer? Da har du 46 prosent økt risiko for å få hemorroider, ifølge en Harvard-studie.

Hemorroider skyldes blant annet økt trykk på blodkarene i og rundt endetarmen, og en årsak til trykkøkningen er at man sitter lenge. Nå har forskere undersøkt om mobilbruk under toalettbesøket kan bidra til flere plager.

– Det er utrolig lett å miste tidsfølelsen når vi scroller på smarttelefonene våre. Populære apper er utformet nettopp for dette formålet. Men det er mulig at det kan øke risikoen for hemorroider å stadig sitte lenger på toalettet enn man hadde tenkt, sier studiens hovedforfatter Trisha Pasricha ved Harvard Medical School i en pressemelding.

Etter å ha kunnet utelukke andre mulige årsaker til hemorroider, som lite fysisk aktivitet, høy alder og lavt fiberinntak, så forskerne at de som tok med seg mobilen på toalettet hadde 46 prosent høyere risiko for hemorroider enn de som ikke gjorde det.

Tiden mobilbrukerne tilbrakte på toalettet var betydelig høyere enn blant ikke-brukere. Av dem satt 37 prosent mer enn 5 minutter om gangen, sammenlignet med bare 7,1 prosent av ikke-brukerne.

I studien deltok 125 personer som svarte på spørsmål om sine mobil- og toalettvaner, og de gjennomgikk også en tarmundersøkelse. Plos One har publisert studien.


Avis: Vestlandskommune brukte over 55 millioner på vikarer

Ullensvang kommune brukte i 2024 over 55 millioner kroner på vikarer, ifølge tall Hardanger Folkeblad har hentet inn fra kommunen.

– Det må på plass langsiktige løsninger. Det hjelper ikke å slukke branner med vikarer, sier Malgorzata Warsynska, lokallagsleder i Norsk Sykepleierforbund i Ullensvang, til avisen (krever abonnement).

Fylkesleder Reidun Stavland viser til en kraftig vekst i vikarutgifter i hele Vestland: fra 286 millioner kroner i 2021 til 596 millioner i 2023. Prognosene for 2024 er hele 950 millioner kroner, ifølge Stavland.

– Ullensvang, som er en liten kommune med 11 000 innbyggere, bruker likevel 46 millioner kroner i året bare på sykepleiervikarer. Det er ikke bærekraftig, sier Reidun Stavland.


Solberg utfordrer Støre til helseduell i valgkampinnspurten

(NTB): Med få dager igjen til selve valgdagen drives det stemmesanking fra alle hold. Erna Solberg vil ha mer helsefokus, og hun ber om en duell med statsministeren.

– Når det viser seg at helsepolitikk har fått lite oppmerksomhet i valgkampen, så mener jeg at vi bør gjøre noe med det før valgdagen, sier Høyre-lederen til TV 2.

Hun viser til tall Kreftforeningen har fått fra Retriever som viser at rundt 5 prosent av medieoppslagene i årets valgkamp har handlet om helse.

– Derfor er jeg klar for å møte statsministeren når som helst for å diskutere helsepolitikk de neste dagene.

Hun er kritisk til den Arbeiderparti-ledede regjeringens innsats på helsefronten de siste fire årene.

– Er det en ting vi har sett i løpet av denne fireårsperioden, så er det at ventetidene har gått opp. Det er også slående at vi har fått dårligere gjennomføring av pakkeforløp for kreft, sier Solberg.

Begge partilederne bruker deler av valgkampinnspurten på Vestlandet, og statsministerleiren er positive til en duell.

– En helseduell er vi absolutt med på, skriver Støres statssekretær Kristoffer Thoner til TV 2.

Når og hvor en helseduell kan finne sted, er ikke bestemt ennå.


WHO: Ett av hundre dødsfall i verden skyldes selvmord

(NTB): Selvmordsraten faller i verden, men mer enn ett av hundre dødsfall skyldes fortsatt selvmord, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Selv om den globale selvmordsraten har falt de siste årene, må det gjøres mer for å forebygge, mener WHO.

I 2021, det siste året det finnes data for, var det anslagsvis 727 000 mennesker som tok sitt eget liv i verden.

– Globalt utgjør selvmord mer enn ett av hundre dødsfall, og for hvert dødsfall er det 20 selvmordsforsøk, sier Devora Kestel. Hun leder WHOs avdeling for ikke-smittsomme sykdommer og psykisk helse.

Selvmord påvirker et stort antall mennesker fordi venner, omsorgspersoner og kjære blir tvunget til å håndtere ufattelige vanskeligheter, sier hun.


Livmorhalskreft: 390 000 norske kvinner har ikke tatt HPV-test

(NTB): Livmorhalsprogrammet har i flere år brukt HPV-test, som oppdager kreftrisiko og -sykdom tidligere enn celleprøver. Svært mange har ikke benyttet tilbud om test.

Etter juli 2023 får alle kvinner i Livmorhalsprogrammet sjekket prøven sin med en HPV-test. Tidligere ble prøvene, celleprøver, undersøkt i mikroskop, men HPV-testen er mer følsom. Den har gradvis blitt innført i programmet siden 2015, slik at dette nå er testmetoden for alle som deltar.

– Når kvinner følger anbefalt intervall for screening, kan vi oppdage grove celleforandringer som kan behandles før de utvikler seg til kreft. I noen tilfeller oppdager vi også kreft – men da er den ofte fortsatt i et tidlig stadium, sier Ameli Tropé, leder for Livmorhalsprogrammet ved FHI, om testen til NTB.

Nå er hun bekymret: Hele 390 000 kvinner i Norge har ennå ikke tatt testen, selv etter å ha fått påminnelse. Av disse er det 180 000 kvinner som sjelden eller aldri sjekker seg, som innebærer at de ikke har tatt noen som helst prøve på ti år eller mer.


Skal gjennomgå hjertebehandling i Helse Midt-Norge

Helse Midt-Norge har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere kvaliteten på behandling av STEMI-hjerteinfarkt i Trøndelag og Møre og Romsdal. Gruppen ledes av konstituert klinikksjef Ole Christian Mjølstad ved Klinikk for hjertemedisin ved ved St. Olavs hospital og består av fagledere fra alle sykehus i regionen. En rapport skal være klar i november, skriver Helse Midt-Norge i en pressemelding.


Ny ordning skal øke antall organdonorer

Regjeringen etablerer en nasjonal kompetansetjeneste for organdonasjon. Ordningen skal øke antall organdonorer i Norge.

I Norge venter rundt 600 personer på et nytt organ. Mange av disse er avhengige av en transplantasjon for å overleve eller forbedre livskvaliteten.

– Det er avgjørende at vi styrker kompetansen om organdonasjon for å sikre at flere pasienter og pårørende får den informasjonen de trenger og sier ja til organdonasjon, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding.

Den nasjonale kompetansetjenesten legges til Oslo universitetssykehus. Tjenesten skal øke kompetansen blant helsepersonell ved de 28 donorsykehusene i Norge. Det vil bidra til at flere mulige donorer blir identifisert og vurdert for organdonasjon.


Griselunge transplantert til hjernedød mann

(NTB): For første gang er en lunge fra en genmodifisert gris transplantert til en hjernedød person.

Forsøket ble gjennomført av forskere i Kina i fjor vår. Transplantasjonen beskrives i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Medicine og omtales av Sveriges Radio.

Lungen fungerte i ni dager før studien ble avsluttet. Det oppsto ikke infeksjoner, men lungen viste tegn til væskeansamling og skader allerede etter ett døgn.

Ifølge forskerne gjenstår «betydelige utfordringer» før metoden kan brukes på pasienter.

Griselungen ble transplantert til en 39 år gammel mann i byen Guangzhou. Mannen var erklært hjernedød etter en hjerneblødning, og familien hadde godkjent prosedyren.


Ni tidligere folkehelsedirektører mener helseministeren truer folkehelsen

(NTB): Flere tidligere direktører for det amerikanske folkehelseinstituttet advarer om at helseminister Robert F. Kennedy jr. setter amerikaneres liv i fare.

Ni tidligere ledere av det amerikanske Centers for Disease Control and Prevention (CDC) går hardt ut mot helseminister Kennedy i en kronikk i New York Times mandag.

Direktørene sier Kennedys handlinger ryster føderale helseforetak i USA, blant annet ved å si opp tusenvis av ansatte, erstatte helserådsgivere i utvalg og å avslutte flere globale vaksinasjonsprogrammer.

– Vi er bekymret for den omfattende innvirkningen alle disse beslutningene vil ha på USAs helsesikkerhet. Dette er uakseptabelt, og det burde skremme alle amerikanere, uavhengig av politiske meninger, skriver de.

Advarselen kommer etter at Trump sparket den nåværende direktøren Susan Monarez før helgen etter under en måned i jobben. Advokatene hennes sier oppsigelsen kom fordi hun nektet å godkjenne direktiver som er i strid med forskningen og å si opp anerkjente eksperter.

Senator Bernie Sanders, som leder senatets helsekomité, er en av flere som har krevd Kennedys avgang.


70 leger har sluttet på Haukeland: – En katastrofe

(NTB): Om lag 70 leger har sluttet ved Haukeland universitetssjukehus de siste to årene. Tillitsvalgte kaller situasjonen kritisk.

– Vi tror vi kommer til å ha for lite helsepersonell i framtiden. Men allerede nå står vi i den situasjonen at vi lekker. Vi mister de vi har. Det er en katastrofe, egentlig, sier anestesilege og foretakstillitsvalgt Bjørn Husebø til Bergens Tidende.

Tillitsvalgte har kartlagt utviklingen og snakket med 45 av legene som sluttet. Ifølge oversikten var nær halvparten erfarne overlegespesialister. Legene peker på høy arbeidsbelastning, mangel på fleksibilitet og lite rom for faglig utvikling som hovedårsaker til at mange slutter.

– Vi ser tydelige tegn til begynnende resignasjon i tjenesten. Det er alvorlig når toppmotiverte leger gir opp, sier Husebø.

Administrerende direktør Eivind Hansen bekrefter at utviklingen er alvorlig.

Han peker på nevrologi, onkologi, kardiologi og gynekologi som fagområder der det er blitt vanskeligere å beholde spesialister.

– Det er mulig at yngre arbeidstakere har en annen tilnærming til balansen mellom arbeid, familieliv og fritid enn det legegruppen har hatt tradisjon for. Det er ikke urimelig, og noe vi må forholde oss til, sier Hansen.


Helse Midt-Norge i beredskap etter ras i Levanger

Etter jordraset ved Nesvatnet i Levanger lørdag har Helse Midt-Norge RHF gått i beredskap. Det viktigste nå er å sikre at pasienter med tidskritiske tilstander kommer raskt frem til behandling. 

– Det vi er aller mest opptatt av, er at omkjøringsveiene overvåkes og reguleres slik at nødetater og ambulanser som frakter pasienter med tidskritiske tilstander, kommer frem og ikke blir stående fast i kø. Så langt har dette gått bra, men vi mener det er viktig at situasjonen følges tett, slik at det kan iverksettes tiltak, sier administrerende direktør i Helse Midt-Norge, Jan Frich, i en pressemelding.

Driften ved sykehusene er normal, og pasienter skal møte til avtalt time. St. Olavs hospital avlaster Helse Nord-Trøndelag ved å ta imot enkelte øyeblikkelig hjelp-pasienter. Sykehusenes digitale forbindelser er ikke berørt av raset.


Øystein Eian blir stabsredaktør i Sykepleien

Etter ni måneder som konstituert ansvarlig redaktør i Sykepleien er Øystein Eian (41) klar for en ny strategisk viktig rolle i redaksjonen.

– Øystein er en utpreget lagspiller som er god med folk, og er samtidig en utviklingsorientert medieleder med store ambisjoner for Sykepleiens journalistikk. Han har opparbeidet verdifull kompetanse og innsikt i redaksjonens arbeid, og for å styrke den videre utviklingen av Sykepleien har vi nå opprettet rollen som stabsredaktør, sier ansvarlig redaktør Stian Eisenträger, som tiltrådte forrige måned.

Eian vil bidra med kunnskapsoverføring, rådgivning og ledelse av sentrale prosesser, og i tillegg koordinere redaktørkollegiets arbeid sammen med ansvarlig redaktør. Rollen som stabsredaktør vil bidra til å styrke redaksjonens strategiske arbeid og sikre god koordinering og fremdrift i utviklingsprosjekter. 

– Jeg er veldig glad for at Øystein har takket ja til denne utfordringen. Han har en dyp forståelse for fagmedienes samfunnsoppdrag og kommer til å være sentral i arbeidet med en ny strategi for Sykepleien sammen med resten av ledergruppen, sier Eisenträger.

Eian takker for tilliten og sier han er veldig motivert for å bidra til å utvikle Sykepleien videre. 

– Vi har et sterkt lag med dyktige og hyggelige kolleger. Vi står overfor en spennende tid fremover, og det er inspirerende å skulle ta Sykepleien til nye høyder, sier han.

Eian kom til Sykepleien i 2022 og jobbet som journalist og vaktsjef før han ble utnevnt til konstituert ansvarlig redaktør i desember 2024. Eian har tidligere jobbet som journalist i VG, Nationen, Nordstrands Blad, ABC Nyheter og Fysioterapeuten. Han har også vært kommunikasjonsrådgiver i NHO.


1,7 milliarder til nytt bygg på Ahus

Regjeringen setter av 1,7 milliarder til et nytt bygg på Akershus universitetssykehus (Ahus). Nytt behandlingsbygg skal bidra til å møte den økende befolkningsveksten og behovet for å behandle flere eldre pasienter.

Bygget skal ha 96 sengeplasser. Det blir også en satsing på CT og MR i bygget. Tilbudet om mammografiundersøkelser skal økes.

– Vi har for lite senger i forhold til antall pasienter. I dag løser vi det med å flytte pasienter internt, men nå får vi muligheten til å plassere pasientene på riktig fagområde, slik at man ikke forsinker så mye, og de kommer seg raskere ut av sykehuset, sier Samira Mohammed, sykepleier og hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund, i en nyhetsmelding på sykehusets nettsider.


Ads
Ads