(NTB): Det har ikke vært registrert færre tilfeller av kjønnssykdommen klamydia her i landet på ti år, ifølge Folkehelseinstituttet.
I 2024 ble det meldt 23.117 tilfeller av klamydia. Dette er en nedgang på 18 prosent fra 2023 og det laveste antall meldte tilfeller siste ti år, pandemiårene inkludert, skriver FHI i en pressemelding.
Nedgangen i klamydiatilfeller vises i alle aldersgrupper – både blant kvinner og menn.
(NTB): Det ble registrert 727 selvmord i Norge i 2024, viser dødsårsaksregisteret fra Folkehelseinstituttet.
Det er så langt registrert 535 selvmord hos menn og 192 hos kvinner i 2024, ifølge tallene fra FHI.
Halvparten av de som begår selvmord, er under 47 år.
Det var 17 flere selvmord i 2024 enn året før. Selvmordsraten fortsetter å øke litt.
– Ettersom befolkningen øker over tid, må vi først og fremst se på selvmordsraten for å finne den reelle utviklingen i selvmordstallene. Ser man på raten (antall selvmord per 100.000 innbyggere) har denne ligget ganske stabilt de siste 20 årene, skriver FHI.
De foreløpige tallene for 2024 viser en selvmordsrate på 13,2, den høyeste siden årtusenskiftet, men omtrent som i 2018 (12,9) og i 2023 (13,0).
– Det betyr at trenden med svakt økende selvmordstall vi har sett de siste årene, fortsetter, sier overlege Marianne Strøm i FHI.
Kirkens SOS skriver i en pressemelding at de mottok 280.000 henvendelser fra mennesker i livskriser i 2024.
– Vi i Kirkens SOS besvarer 400 samtaler i døgnet, og mange av disse er fra selvmordsnære mennesker. 23.000 besvarte samtaler i fjor handlet om selvmordstanker. Det tok bare 24 minutter mellom hver samtale med selvmord som tema, sier fungerende generalsekretær Anicken Svela Riksfjord.
Selvmord utgjør 31 prosent av dødsfallene blant dem over 30, og totalt var det 139 selvmord i denne aldersgruppa i 2024, ifølge FHI.
Men den høye andelen skyldes i stor grad at unge ikke rammes like mye av dødelige sykdommer, og antallet selvmord er høyere blant folk i aldersspennene 30–49 og 50–69. Selvmordsraten har faktisk økt mest blant de eldre.
Tre av fire av dem som tar livet sitt er altså menn. For menn øker også antallet selvmord blant alle aldersgrupper over 30 år. Selvmordsraten ligger generelt høyere enn landsgjennomsnittet i Nord-Norge, Innlandet, Telemark, Vestfold og Østfold. Her er det imidlertid mange tilfeldige variasjoner, på grunn av det lave folketallet i mange fylker.
(NTB): Statsforvalteren i Agder skal undersøke hendelsen hvor et spedbarn døde like etter fødsel ved Sørlandet sykehus høsten 2023.
Tilsynet kommer etter at verken Helsetilsynet eller statsforvalteren i Agder åpnet sak etter hendelsen. Det er moren som har klaget på avgjørelsen, skriver NRK.
Fødselen ble ikke satt i gang, men moren ble bedt om å vente på at den skulle starte av seg selv. Etter hvert ble det mistanke om oksygenmangel hos barnet, og det ble utført akutt keisersnitt. Barnet ble behandlet på Ullevål sykehus, men livet sto ikke til å redde.
– Når det skjer uheldige hendelser, er dette alltid alvorlig. Vi har fokus på å lære av slike hendelser, noe vi også har gjort i denne saken, sier avdelingssjef Randi Andersen ved Kvinneklinikken på Sørlandet sykehus.
(NTB): Pasienter hos næringsdrivende fastleger har høyere forbruk av antibiotika og vanedannende legemidler og blir oftere sykmeldt enn dem med fastlege på fastlønn.
Forskjellene var betydelige, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI).
Omtrent fire av fem fastleger i Norge er næringsdrivende. Inntjeningen gis etter antall konsultasjoner og prosedyrer, samt antall pasienter på legens pasientliste.
Rundt én av fem fastleger er kommunalt ansatte og får en fast lønn uavhengig av aktivitet eller antall pasienter. Kommunene bestemmer selv om nye fastlegehjemler skal være organisert ved fastlønn eller næringsdrift.
– Næringsdrivende fastleger tjener bedre om de har mange og korte konsultasjoner. En sentral del av fastlegens jobb er å være portvokter, altså å si nei til slike pasientønsker når det ikke er medisinsk indikasjon. Derfor var vi nysgjerrig på hypotesen om at disse insentivene svekker fastlegens portvokterrolle, sier seniorforsker i FHI, professor Arnstein Mykletun.
Resultatene støtter hypotesen, ifølge Mykletun.
– Når vi tok hensyn til pasientsammensetningen på listen, fant vi blant annet at næringsdrivende forskrev 14 prosent flere resepter med antibiotika og 42 prosent mer vanedannende legemidler, sier han.
Mykletun understreker at problemet ikke ligger hos fastlegene, men i systemet.
(NTB) Folkehelseundersøkelsen i Oslo viser store variasjoner i helse, trivsel og levekår, med et tydelig øst-vest-skille, ifølge Folkehelseinstituttet.
Undersøkelsen viser at Oslo er en god by å bo og leve i. 7 av 10 voksne vurderer egen helse som god, og de fleste opplever at det er trygt i eget nærmiljø. Samtidig viser undersøkelsen at Oslo er en by med store forskjeller og mange utfordringer, skriver Folkehelseinstituttet (FHI) i en pressemelding.
De med lavest utdanning og dårligst økonomi har flere helseproblemer og scorer dårligere på spørsmål om livskvalitet.
– Flere kjønns- og aldersforskjeller fremstår også som betydelige. En høyere andel kvinner rapporterer søvnproblemer og nakke- og korsryggplager, mens yngre voksne har høyere nivåer av psykiske plager enn eldre, skriver FHI.
Victoria Efremenko og Magdalena Ciuraszkiewicz jobber som sykepleiere på medisinsk avdeling på Hamar sykehus. Ved siden av har de tatt videreutdanning i kosmetisk sykepleie, og nå åpner de egen salong. Der skal de i første omgang tilby hudpleie og injeksjoner med Botox og fillers, og på sikt er målet å tilby ulike behandlinger som for eksempel å fjerne tatoveringer.
Til Hamar Arbeiderblad sier Victoria Efremenko at de går turnus og fortsetter som sykepleiere inntil videre. Men drømmen er å ha fulltidsjobber i salongen.
(NTB): Over 19 millioner kroner kom inn til innsamlingsaksjonen for forskning på barnedemens. Bak innsamlingen står familien til Syver Blindheim (13).
Familien opplyser at det gjennom Spleis, Vipps og andre kanaler har kommet inn til sammen 19.275.530 kroner søndag kveld, da det ennå var noen minutter igjen av innsamlingen.
Flere enn 50 000 givere har donert over 17 millioner kroner gjennom Spleis.
Pengene går til organisasjonen Kampen mot barnedemens. Professor Magnar Bjørås som leder forskningen for en behandling, sa til NRK tidligere at midlene gjør at de kan ansette flere og kjøpe inn nytt nødvendig utstyr.
Syver Blindheim ble kjent gjennom NRK-serien «Team Pølsa» i vinter. 13-åringen ble blind i andre klasse, og har diagnosen JNCL – en sjelden og alvorlig sykdom som påvirker nervesystemet. Sykdommen fører etter hvert både til demens og motoriske vansker.
Serien følger seks ungdommer som lever med ulike kognitive og fysiske funksjonsnedsettelser. Gjengen trenes av tidligere langrennsløper Øystein «Pølsa» Pettersen.
(NTB): Over 100.000 nordmenn har privat helseforsikring, 35 prosent flere enn da Støre-regjeringen overtok makten i 2021.
Tall fra Finans Norge viser at over 100.000 hadde tegnet individuell behandlingsforsikring ved utgangen av 2024, skriver Altinget.
Antall individuelle avtaler har økt mer under Støre-regjeringen enn i løpet av de tre siste årene med Erna Solberg (H) som statsminister. Fra 2018 til 2021 var økningen på 31 prosent, ifølge Finans Norge.
Ser man på hele den siste regjeringsperioden til Solberg (2017–2021), er imidlertid økningen på hele 60 prosent.
– Jeg synes det er en bekymringsfull utvikling, men jeg kommer verken til å kritisere eller moralisere over det, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) til Altinget.
– For jeg mener det er et uttrykk for at folk er bekymret for om velferdsstaten stiller opp når de trenger det. Og da må vi gjøre noe med det grunnleggende problemet.
Han tror økningen innen privat helseforsikring kunne vært enda høyere hvis ikke regjeringen hadde klart å snu det han kaller fastlegekrisen.
Fortsatt står 150.000 ute fastlege, ifølge Helsedirektoratets tall fra første kvartal i år, men det er langt færre enn tidligere.
– Vi er stolte over mye av det vi har gjort, og så har vi mye ugjort. Og jeg tror det aller viktigste for å dempe etterspørselen etter private helseforsikringer, er å få ned ventetidene, sier han.
Hadsel kommune har signert avtale om Aidn som leverandør av ny elektronisk pasientjournal (EPJ). De fire kommunene Andøy, Bø, Øksnes og Lødingen er med på opsjon, opplyses det via en pressemelding. Den nye løsningen skal leveres i juni.
Aidn er en nyutviklet, skybasert EPJ-løsning utviklet av konsernet Kernel, som blant annet også står bak Dips.
Et flertall av norske kommuner planlegger for tiden utskifting av sine journalsystemer, og en håndfull leverandører konkurrerer om deres gunst.
Kvinnen skal ha stjålet vin fra en vinkartong som tilhørte en beboer ved omsorgssenteret i januar i fjor.
Hun ble oppdaget av kolleger, som reagerte på atferden hennes. Kvinnen ble målt til en promille på 2,7 klokken 16 på ettermiddagen.
– Politiet anser det som alvorlig når ansatte i helsevesenet – herunder også ved omsorgsboliger – drikker alkohol eller er påvirket på jobb, sier politiadvokat Charlotte Kirkeby Nordengen i Innlandet politidistrikt til VG.
Helsearbeideren har siden hendelsen i januar også vært involvert i en voldsepisode på et legesenter, der hun skal ha dyttet en ansatt inntil en vegg og holdt en saks opp mot vedkommende.
(NTB): Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) sier at han har sett på nye tall som viser at færre venter i helsekø akkurat nå enn snittet under Solberg-regjeringen.
– Da Erna var statsminister var snittet som ventet i helsekø, 220.000 personer. Vi tok en kikk i tallene, og mandag denne uka er vi under det nivået på ventende som var under Erna Solbergs regjeringsperiode, sa Vestre i sin tale til Arbeiderpartiets landsmøte.
Han innrømmer at det fortsatt er en vei å gå.
Høyre er ikke veldig imponert over budskapet fra Vestre.
– Nå ønsker Vestre diplom for å ta ned helsekøene på det samme nivået vi hadde under pandemien, der helsetjenesten var under hardt press. Jeg tror ikke mange pasienter er særlig imponert, sier helsepolitisk talsperson Tone Wilhelmsen Trøen.
Ole Magnus Nyheim er tilsatt som ny direktør for eierstyring og beredskap i Helse Midt-Norge RHF. Det skriver helseforetaket i en pressemelding.
Nyheim har hovedfag i sosiologi fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, og har mer enn 20 års erfaring fra arbeid med risikostyring, sikkerhet og beredskap.
Som eierdirektør går Nyheim inn i en nyopprettet stilling med ansvar for både eierstyring og beredskap for det regionale helseforetaket. Tidligere var disse to områdene plassert i hver sin avdeling, men samles nå under ett.
Avdelingen som Nyheim skal lede vil blant annet ha ansvar for å forvalte eierskapet til helseforetak og andre selskaper der RHF-et har en eierandel, samt ivareta systemansvaret for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i regionen.
(NTB): FNs menneskerettssjef, Volker Türk, ber om en uavhengig granskning etter at 15 helse- og hjelpearbeidere ble skutt og drept i Gaza. Han mener Israel kan ha begått en krigsforbrytelse.
Drapene ble begått i Rafah sør på Gazastripen 23. mars, og først en uke senere fikk palestinske redningsmannskaper lov til å reise inn i området for å hente ut likene. Da var de og flere ambulanser begravd i en sandhaug, i det FN sier var en massegrav.
Åtte av de drepte jobbet som ambulansearbeidere for Røde Halvmåne, mens én jobbet for FN. De andre var ute på oppdrag for det palestinske sivilforsvaret.
Israelske tjenestepersoner har hevdet at de angrep det de kaller terrorister.
En fersk undersøkelse blant 2000 yrkesaktive over 50 år viser at bekymringen for kognitiv svikt hos eldre arbeidstakere er sterkt overdrevet. Mens 40 prosent av de yngste i aldersgruppen 50 til 54 år frykter svekkelser i evnen til å lære og bearbeide informasjon, oppgir kun 15 prosent av de over 65 år at de faktisk opplever slike utfordringer.
– Resultatene fra undersøkelsen bekrefter at dagens eldre arbeidstakere har bedre helse og kognitive evner enn tidligere generasjoner. Den aldringen vi ser i dag, er ikke den samme som for 30 år siden, sier direktør Kari Østerud ved Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv i en pressemelding.
Hun påpeker at dagens 60-åringer ofte har bedre fysisk og mental helse, noe som gjør dem fullt i stand til å møte kravene i et moderne arbeidsliv. Østerud understreker viktigheten av å ta livet av mytene om eldre arbeidstakere.
– Det er feil å tro at eldre er mindre omstillingsdyktige eller har dårligere evne til å lære. Forskning viser at læreevnen holder seg god langt opp i 70-årene, selv om læringsmetodene kan være litt annerledes enn hos yngre, sier hun.
Emosjonelle krav og belastninger og andre psykososiale risikofaktorer i arbeidsmiljøet blir nå en del av Arbeidsmiljøloven, foreslår regjeringen fredag. Unio-leder Steffen Handal takker regjeringen for lovforslaget og sier det er grunn til å være fornøyd.
Arbeidsmiljøloven er fra gammelt av mest tilpasset fysiske belastninger i arbeidslivet. Som hjelm og vernesko. Men stadig flere har psykosisiale utfordringer på jobben.
De opplever emosjonelle krav og belastninger fordi de står i yrker som jobber med mennesker. De jobber i helse, skole, barnehage og i politiet, og mange andre yrker.
De er mange. Derfor er blant annet mer vektlegging av emosjonelle krav og belastninger godt nytt for en million arbeidstakere her i landet, skriver Unio i en pressemelding.
Nå anerkjenner regjeringen i større grad de psykososiale utfordringene på arbeidsplassen. De får samme oppmerksomhet og krav til sikkerhet og helse som det fysiske arbeidsmiljøet.
Den nye bestemmelsen slår fast at arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres så de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene er fullt forsvarlige.
(NTB): Doulaen som er anmeldt etter at et barn døde noen dager etter fødselen, er nå avhørt av politiet.
Kvinnens advokat, Åse Schei, uttaler til VG at hennes klient er trygg på at hun ikke har begått noen lovbrudd.
Doulaen er anmeldt for forsømmelse av hjelpeplikten i forbindelse med fødsel.
– Jeg oppfatter at politianmeldelse i saken er inngitt på sviktende faktisk grunnlag og ber om at pressen opptrer med varsomhet og at partene nå får ro mens politiet etterforsker ferdig, uttaler Schei til avisen.
Advokaten gjentar det også foreldrenes advokat har sagt tidligere om at dette ikke var en planlagt hjemmefødsel.
– Foreldrene i saken som nå omtales, har hatt ordinær svangerskaps-oppfølging fra sykehus. Det var altså aldri tale om hjemmefødsel, skriver Schei.
Oslo politidistrikt har bekreftet til VG at de etterforsker en sak hvor en person er anmeldt for å ha forsømmet hjelpeplikten i forbindelse med fødsel.
En doula er en person som bistår med praktisk og emosjonell støtte under en fødsel, men er ikke helsepersonell. Det kreves ingen autorisasjon for å praktisere som doula.
(NTB): FHI har undersøkt langtidseffekten som ADHD-medisin har på barns skoleprestasjoner. Effekten er begrenset, slås det fast.
Barn med ADHD som får medisiner, gjør det litt bedre på nasjonale prøver enn barn med ADHD som ikke får medisiner, ifølge studien fra Folkehelseinstituttet (FHI).
– Forskjellen er likevel liten og viser at medisin alene ikke er nok til å utjevne forskjellene i skoleprestasjoner mellom barn med ADHD og deres klassekamerater uten diagnosen, heter det.
Ifølge studien ble læringsgapet mellom barn med og uten ADHD rundt 12 prosent mindre for barn som brukte medisin.
Barn som ikke har ADHD, presterer i gjennomsnitt bedre enn barn med ADHD, uavhengig av om barna bruker ADHD-medisiner.
Forskerne mener at andre tiltak er nødvendig for å hjelpe barn med ADHD å oppnå gode skoleresultater.
(NTB): Årets TV-aksjon tilfalt Atlas-alliansen. De innsamlede midlene skal brukes til skolegang, helsetjenester og nødhjelp samt hjelpemidler som skolebøker med punktskrift, rullestoler og proteser.
I alt 200.000 mennesker med funksjonsnedsettelser i Palestina, Ukraina, Etiopia, Nepal, Tanzania, Uganda og Zambia vil få hjelp. Ifølge pressemeldingen har 1,3 milliarder mennesker i verden en funksjonsnedsettelse, og mange av disse lever i fattigdom.
Akershus universitetssykehus (Ahus) skriver på sine hjemmesider at kunstig intelligens (KI) sparer mange tusen timer ved å diagnostisere bruddskader på Norges største ortopediske akuttpoliklinikk. De benytter KI-algoritmen BoneView som støtte for radiologene i tolkningen av røntgenbildene. Ifølge Ahus kan dette redusere pasientenes ventetid med rundt 15 000 til 20 000 timer per år. I tillegg frigjør det 8 000 timer for ortopedene, som dermed kan bruke mer tid på raskere behandling og oppfølging av pasientene.
Rusbehandlingsstedet er blant de åtte aktørene som nå har valgt å saksøke Helse Sør-Øst RHF. Det skriver magasinet Fontene.
De åtte aktørene er alle ideelle aktører som tilbyr ulike former for behandling for rusavhengighet – og er avhengige av avtaler med Helse Sør-Øst for å kunne drive.
Først fikk 13 private aktører tilbud om inngå avtale med Helse Sør-Øst. Så var det mange som klaget på brudd av anskaffelsesregelverket og de som tapte anbudskonkurransen fikk en ny sjanse.
Så ble konkurransen avlyst. Og nå kan den altså bli avlyst igjen, når de åtte aktørene møter Helse Sør-Øst i retten.
Det er i hvert fall håpet til aktørene. De er Tyrilistiftelsen, Stiftelsen Manifestsenteret, Samtun, Frelsesarmeen, Stiftelsen Trasoppklinikken, Stiftelsen Renåvangen, Stiftelsen Kvinnekollektivet Arken og Stiftelsen Incognito klinikk.
Under Global Disability Summit i Berlin i går, sluttet Norge seg til den såkalte Amman-Berlin-erklæringen. Her er Norges forpliktelser:
Frem mot 2028 vil Norge fortsette innsatsen for økt inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne på tvers av sektorer i bistanden og øke andelen bistand som har inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne som mål eller delmål
Norge vil styrke arbeidet med å sikre meningsfull involvering og lederskap for personer med nedsatt funksjonsevne og deres organisasjoner i utviklingsarbeid og humanitær innsats.
Norge vil påvirke multilaterale partnere til å styrke sin innsats for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne og funksjonshemmedes rettigheter.
Norge vil arbeide for tilpasning til og inkludering av personer med funksjonsnedsettelser og deres organisasjoner i humanitær innsats og jobbe for at det internasjonale rammeverket som skal beskytte sivile mot vold og overgrep inkluderer beskyttelse og rettigheter for personer med funksjonsnedsettelser.
Norge vil videreføre strategien Likestilling for alle: styrket innsats for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken (2022-2025) i en ny 3-års periode når denne løper ut (2026-2028).
Prinsesse Ingrid Alexandra mottok onsdag vernedyktighetsmedaljen for fullført førstegangstjeneste.
Prinsessen har sin siste dag av verneplikten fredag denne uken. Hun har tjenestegjort i 15 måneder.
Hva skal prinsessen studere – og hvor? spør spaltist og kongehusekspert Tove Taalesen i Nettavisen.
Prinsessen har selv sagt at moren vil hun skal studere medisin.
«Det er et vanskelig nåløye å komme inn på medisinstudiet, og det er en utdannelse som tar mer enn seks år å gjennomføre. Så hvorfor ikke bli sykepleier, lærer eller politi? Det hadde gitt stor status for fagene om prinsessen hadde valgt det», skriver Taalesen i Nettavisen.
Den argentinske fotballegenden Diego Armando Maradona døde av hjerteinfarkt i 2020.
Fire år etter legendens død er en rettssak mot det medisinske teamet hans i gang. Saken går i Buenos Aires-forstaden San Isidro.
Det er sju tiltalte som forklarer seg i rettssaken som pågår nå, flere av dem er sykepleiere. Den åttende tiltalte, sykepleier Dahiana Gisela Madrid, skal møte i en egen rettssak i juli.
I 2021, bare måneder etter dødsfallet, fastslo et panel med 20 medisinske eksperter at Maradona ville hatt bedre sjanse til å overleve hvis han hadde fått riktig behandling på et sykehus.
Sykepleier Dahiana Gisela Madrid, mener Maradona ble forsømt av legene.
– De drepte Diego, har advokaten hennes Rodolfo Baque sagt.
Sykepleierens advokat mener at det var legenes behandling, og ikke hans klients pleie, som forårsaket fotballikonets død.
Oslo universitetssykehus (OUS) har lansert en ny bærekraftsstrategi for å redusere miljøpåvirkning og sikre en mer bærekraftig drift. Redusere klimagassutslipp fra egen virksomhet med 40 prosent innen 2030 (målt mot 2019) og være klimanøytrale innen 2045.
OUS har disse klimamålene:
I tillegg har de satt seg mål om bedre arbeidsforhold og kompetanseutvikling, samt bærekraftig virksomhetsstyring.
Helse- og omsorgsminister Jan Christan Vestre møtte tirsdag 1. april fire pasientorganisasjoner for å drøfte behandlingstilbudet for utmattelseslidelser.
Betegnelsen utmattelseslidelser omfatter bla. ME (myalgisk encefalopati), CFS (Chronic Fatigue Syndrome eller kronisk utmattelsessyndrom) og long covid. På møtet deltok pasientforeningene Norsk Covidforening, Norges ME-forening, ME-foreldrene og Recovery Norge.Også Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene deltok. Helsedirektoratet har ansvar for nasjonal veileder og nasjonalt pasientforløp og helseforetakene er ansvarlig for å gjennomgå den nasjonale kompetansetjenesten.
– Vi må sikre et godt tilbud til pasienter med utmattelseslidelser. Flere utredninger viser at vi trenger mer kunnskap og erfaring og et bedre tilpasset behandlingstilbud, det gjelder også for tilstander med long covid. Dette diskuterte vi på møtet med pasientorganisasjonene i dag, sier Vestre.
Helsedirektoratet har, i samarbeid med fagpersoner og pasientorganisasjoner, utredet og vurdert hva som må på plass for å kunne ha et nasjonalt pasientforløp for langvarig utmattelse. Det jobbes med revisjon av nasjonal veileder for CFS/ME. I tillegg har en ekspertgruppe overlevert en oppsummering av et nordisk forskningssamarbeid om covid-19-senfølger.
