Nyhetsstudio

(NTB): Norske forskere har gjennomført verdens første studie av MDMA-assistert psykoterapi mot depresjon, finansiert av Helse sør-øst.

Pilotstudien, som involverte tolv pasienter med moderat til alvorlig depresjon, viser lovende resultater, skriver Forskning.no.

MDMA er virkestoffet som finnes i det illegale party-dopet ecstasy. Det er kjent for å gi en annen bevissthetstilstand enn normalt, og å gjøre deg mer empatisk, åpen og pratsom.

Egenskapene har fått forskere innen psykologi og psykiatri til å fatte interesse for stoffet og hvilken rolle det kan spille i kombinasjon med psykoterapi.

– Vi antok at dette kan gjøre at pasienter kan få mer ut av terapi, og at de tør å utforske temaer som til vanlig kan være for smertefulle eller skambelagte, sier overlege Tor-Morten Kvam ved Sykehuset i Østfold.

Resultatene viser at ni av de tolv pasientene var vesentlig bedre to måneder etter siste behandling.

Kvam og kollegaene konkluderer i en vitenskapelig artikkel med at det er trygt og gjennomførbart å utføre større studier med denne behandlingsformen. Behovet for mer omfattende forskning må imidlertid understrekes:

– Vi har gjort en første utforskning av en behandlingsform på en ny pasientgruppe og fått indikasjoner på at den kan ha effekt. Neste skritt er en større, kontrollert studie, sier Kvam.

Han påpeker dessuten at nesten alle pasientene som var med i pilotstudien, selv hadde tatt kontakt med sykehuset fordi de var interessert i denne typen behandling.

– Da får du et utvalg pasienter som har store forventninger til behandlingen, noe som kan påvirke resultatene.

(NTB): Kvinner i USA fødte i fjor i gjennomsnitt under 1,6 barn, og det er historisk lavt, viser fersk statistikk.

USA var en gang ett av få industriland der hver generasjon fikk nok barn til å erstatte seg selv – i gjennomsnitt rundt 2,1 barn per kvinne.

I snart to tiår har fruktbarhetsraten falt jevnt, og stadig flere kvinner venter nå enten lenger med å få barn, eller de får ikke barn i det hele tatt.

Utviklingen i USA er ikke enestående. Ifølge Verdensbanken har fruktbarhetsraten også falt i Vest-Europa. I Norge fødte kvinner i 2024 i gjennomsnitt 1,4 barn, viser statistikken.

Utviklingen bekymrer imidlertid president Donald Trump, som blant annet har utstedt en presidentordre som skal gjøre prøverørsbefruktning enklere og billigere.

Trump har også uttrykt støtte til ideen om å tilby «babybonus» for å oppmuntre par til å få flere barn.

Leslie Root ved University of Colorado forsker på fruktbarhet og befolkningspolitikk og ser ingen grunn til bekymring.

– Vi ser dette som ledd i en pågående prosess med utsatt fruktbarhet. Vi vet at USAs befolkning fortsatt vokser, og vi har fortsatt en naturlig økning, det vil si flere fødsler enn dødsfall, sier hun.

I begynnelsen av 1960-årene lå USAs fruktbarhetsrate på rundt 3,5 barn per kvinne, men etter at babyboomen tok slutt falt den til 1,7 i 1976.

De neste 30 årene steg den igjen gradvis til 2,1 i 2007, før den begynte å falle igjen.

I 2023 fødte amerikanske kvinner i gjennomsnitt 1,621 barn, mens fruktbarhetsraten i fjor falt til 1,599, ifølge USAs senter for sykdomskontroll og forebygging (CDC).

Ifølge foreløpige tall fra CDC ble det i fjor født litt over 3,6 millioner barn i USA, en økning på omtrent 33.000 barn fra året før.

(NTB): Novelty Food tilbakekaller Vgan Coconut Cream Chocolate. Den veganske sjokoladen kan inneholde spor av gluten.

Det mulige funnet av gluten er gjort i sjokoladens kokossukker, skriver Mattilsynet i tilbakekallingen.

Produktet har blitt solgt i Meny-butikker og på Taxfree-butikker. Sjokoladene har Lot-nummer L25120 og utløpsdato 30. august 2026.

– Udeklarert innhold av allergenet gluten kan medføre alvorlig helsefare for personer med glutenallergi, opplyser Mattilsynet.

Selskapet bak sjokoladen oppfordrer brukere med glutenallergi til å kaste produktet, eller ta det med dit det ble kjøpt.

Til tross for at Norge er på verdenstoppen i forekomst av føflekkreft, viser en ny undersøkelse at hele 31 prosent av oss dropper solkrem daglig – eller bruker den aldri.

Dette skriver Frende Forsikring i en pressemelding.

Bare 2 av 5 oppgir at de smører seg flere ganger daglig. Det viser en fersk undersøkelse gjennomført av Norstat for Frende Forsikring.

Å bli solbrent er ikke bare ubehagelig. Det øker risikoen for føflekkreft, den farligste formen for hudkreft. Risikoen øker med antallet solforbrenninger i huden, og spesielt hvis du ble solbrent som barn. Og selv om mange tror at én smøring holder hele dagen, er det langt fra tilfellet.

(NTB): En lege som er tiltalt i forbindelse med Matthew Perrys overdosedødsfall, har erklært seg skyldig i fire punkter om ulovlig distribusjon av ketamin.

Legen Salvador Plasencia er en av fem personer som er tiltalt i forbindelse med den 54 år gamle skuespilleren Matthew Perrys død i 2023.

– Plasencia angrer dypt på behandlingsavgjørelsene han fattet da han forsynte Matthew Perry med kokain, sier hans advokat Debra White i en uttalelse etter rettsmøtet.

43-åringen ble onsdag den fjerde av de tiltalte som erkjente straffskyld foran dommer Sherilyn Peace Garnett i en føderal domstol i Los Angeles.

Plasencia skulle ha blitt stilt for retten i august, men gikk i stedet med på å tilstå fire tilfeller av ulovlig distribusjon av ketamin, ifølge rettsdokumenter.

Tidligere har han nektet straffskyld. I bytte mot tilståelsen har påtalemyndigheten gått med på å frafalle tre andre tiltalepunkter om ketamin og to tilfeller av dokumentforfalskning.

Sannsynlig med strafferabatt
De fire punktene som 43-åringen har erklært seg skyldig i, har en strafferamme på inntil 40 års fengsel.

Det er ingen garanti for at Plasencia vil få en mildere dom, men det er sannsynlig, skriver nyhetsbyrået AP.

– Han tar fullt ansvar ved å erklære seg skyldig i distribusjon av narkotika. Plasencia har til hensikt å gi fra seg legelisensen sin frivillig og erkjenne at han sviktet å beskytte Perry, en pasient som var særlig sårbar på grunn av avhengighet, sa White i uttalelsen til AP onsdag.

Løslatt mot kausjon
Ifølge en medtiltalt beskrev Plasencia i en tekstmelding skuespilleren som en «idiot» som kunne utnyttes økonomisk. Legen har vært løslatt mot kausjon siden han først ble pågrepet i august i fjor. Han forblir en fri mann fram til straffeutmålingen i saken, som er satt til 3. desember.

Plasencia innrømmet i sin tilståelsesavtale at en annen pasient satte ham i kontakt med Perry. Rundt en måned før skuespillerens døde, forsynte legen ham med ketamin. Han innrømmer også ha fått en annen lege, som erkjente straffskyld i oktober, til å forsyne ham med narkotikaen.

Perry døde av en overdose ketamin 28. oktober 2023. Den eneste av de tiltalte som nå ikke har inngått en tilståelsesavtale med påtalemyndigheten, er en påstått narkotikadealer som går under tilnavnet «Ketamine Queen» og som skal ha solgt Perry den dødelige dosen.

Rettssaken mot henne starter i august.

(NTB): Angrep fra Kambodsja har rammet sivile områder, inkludert sykehus, som har ført til drepte og sårede, ifølge Thailands utenriksdepartement.

Begge landene anklager hverandre for å ha åpnet ild først.

Thailand oppfordrer Kambodsja til å stanse gjentatte angrep som er alvorlige brudd på folkeretten, ifølge det thailandske utenriksdepartementet.

Videre sier de at de er forberedt på å intensivere selvforsvarstiltak dersom Kambodsja fortsetter med væpnede angrep.

(NTB): Lenge har aktivister tatt til orde for at ulovlige, psykedeliske stoffer som LSD og ecstasy, kan hjelpe amerikanere som sliter med blant annet depresjon og traumer. Nå kan de få støtte i Det hvite hus.

– Denne typen behandling har enorme fordeler om det blir brukt i en klinisk kontekst, og vi jobber svært hardt for å sørge for at det skjer innen tolv måneder, sa USAs helseminister Robert F. Kennedy jr. til kongressmedlemmer nylig.

Hans tidsanslag for en godkjenning overrasket til og med de mest ihuga forkjemperne for stoffene. Det skjer samtidig som psykedeliske stoffer gjør inntog også i konservative delstater som Texas.

Trump-administrasjonens omfavnelse har vekket både begeistring og bekymring. Forkjempere frykter at stoffene kan framstå mindre legitime om det synes som om de blir hastet ut i markedet, eller blir koblet for tett til Kennedy, som er kjent for kontroversielle synspunkter om vaksiner, antidepressiver og fluor i drikkevann.

Rick Doblin leder Multidisciplinary Association for Psychedelic Studies, som siden 80-tallet har jobbet for godkjenning av medisinsk bruk av MDMA, som også er kjent som ecstasy. Han beskriver seg som ganske optimistisk.

– Men jeg er også bekymret for at budskapet offentligheten får er «Vel, RFK liker psykedeliske stoffer, og nå er de godkjent».

(NTB): Verdens helseorganisasjon (WHO) sier deres hovedlager og en bolig for WHO-ansatte i Gaza ble angrepet tre ganger mandag og at to ansatte ble pågrepet.

– Det israelske militæret trengte inn i område og tvang kvinner og barn til å la seg evakuere til fots. Mannlige ansatte og familiemedlemmer ble påsatt håndjern, avkledd og avhørt på stedet mens de ble truet med pistol, skriver WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus på X.

Han sier to ansatte og to familiemedlemmer ble arrestert. Tre av de fire ble senere løslatt, mens en WHO-ansatt fortsatt var pågrepet mandag kveld.

– WHO krever at arresterte ansatte løslates umiddelbart og at alle våre ansatte beskyttes, skriver Tedros.

Han påpeker at når WHOs virksomhet settes i fare, lamslår det hele helseinnsatsen i det krigsherjede palestinske territoriet.

Mandag rykket israelske stridsvogner for første gang inn i de sørlige og østlige delene av Deir al-Balah. Israelske kilder sier militæret tror det kan befinne seg gisler i dette området.

(NTB): Den svensk-britiske legemiddelgiganten AstraZeneca planlegger å bruke 50 milliarder dollar på produksjon og forskning i USA de nærmeste årene.

– Investeringen er ventet og skape titusenvis av nye, høyt kvalifiserte jobber – både direkte og indirekte – over hele landet, skriver selskapet i en pressemelding.

Hjørnesteinen i satsingen er byggingen av en ny fabrikk i delstaten Virginia. AstraZeneca sier fabrikken er selskapets største enkeltstående produksjonsinvestering noe sted i verden. Selskapet skal også investere i nye og eksisterende prosjekter i delstaten Maryland, Massachusetts, California og Texas.

Investeringen, som tilsvarer drøyt 500 milliarder kroner, går fram til 2030. Innen den tid håper AstraZeneca å ha en årlig omsetning på 80 milliarder dollar og forventer at halvparten av det vil skapes i USA.

Før helgen fikk unge håpefulle svar på søknadene sine til høyere utdanning via samordna opptak. Selv om de aller fleste kvalifiserte søkerne får tilbud om studieplass, kan det være noen som er skuffet, skriver Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i en pressemelding.

– Det kan føles kjipt akkurat nå, men det er ingen grunn til å gi opp, sier karriereveileder Patrick Vestad hos Karriereveiledning.no. Han har mange gode råd til deg som står litt rådvill midt i opptaket.

Karriereveiledning.no får mange spørsmål om valg av utdanning og jobb. Der finner du tips til hvordan du kan gjøre det beste ut av situasjonen.   

(NTB): Nobels Fredssenter i Oslo valgte søndag å stenge dørene i varmen fordi de ikke klarte å holde en forsvarlig temperatur i bygget.

Infosjef Ingvill Bryn Rambøl påpeker overfor VårtOslo at det gamle stasjonsbygget ved Aker brygge har ventilasjonsanlegg, men ikke aircondition. Det var også beskjeden til publikum som møtte stengte dører.

«Vi klarer ikke å holde temperaturen forsvarlig innendørs» sto det på en plakat der gjestene som måtte snu i døren, ble ønsket velkommen tilbake ved en senere anledning.

– Vi hadde 28 grader innendørs i går og ble enige med de ansatte om å holde stengt, forklarer Rambøl.

– Publikum har heller ikke noen god opplevelse når det er så varmt innendørs, sier hun og legger til at mellom 500 og 800–900 besøkere har vært innom per dag i det siste.

– Med så mange i museet på en gang blir det varmere, det er klart, sier Rambøl, som ikke er kjent med at fredssenteret har måtte stenge på grunn av varmt vær tidligere.

Hun sier de håper å kunne åpne igjen mandag, og at de ser på været og hvordan de kan klare å tilpasse seg.

(NTB): En 82 år gammel kvinne er død etter å ha blitt smittet av vestnil-virus i Italia. Ytterligere seks smittetilfeller er bekreftet.

Kvinnen som døde, bodde i Nerola nord for Roma. Hun ble lagt inn på sykehus med feber i forrige uke.

Også to pasienter på 63 og 72 er innlagt, og tilstanden deres beskrives som kritisk.

Myndighetene har satt ned en innsatsgruppe som skal håndtere utbruddet av den myggbårne smitten. De alvorligste tilfellene av vestnil-virus, inkludert sykdom med dødelig utfall, oppstår vanligvis hos eldre pasienter med underliggende sykdommer.

Antall urapporterte smittetilfeller er ofte høyt, ettersom rundt 80 prosent av de smittede er uten symptomer.

Det antas at viruset har nådd Europa via trekkfugler. Mygg som fanger opp smitten hos fugler, kan overføre den videre til mennesker og andre pattedyr.

(NTB): Barn under sju år bør ikke drikke slush, sier myndighetene i Storbritannia, som advarer mot ingrediensen glyserol.

Glyserol er et naturlig forekommende alkohol- og sukkererstatning som brukes i slush for å hindre at væsken fryses helt til is. Barn kan bli syke etter å ha drukket for mye glyserol, og symptomer på forgiftning kan være nedsatt bevissthet og lavt blodsukker, skriver The Guardian.

Tidligere har FSA, mattilsynet i England, Wales og Nord-Irland, gitt råd om at barn under fire år ikke bør drikke slush som inneholder glyserol, og at barn mellom fem og ti år ikke bør drikke mer enn én om dagen.

Men rådet er nå endret i forkant av slush-høysesongen om sommeren. De nye rådene gjelder også pose-slush med glyserol og lag-slush-hjemme-sett med glyserol-konsentrat.

I løpet av de tre siste årene har det vært ni bekreftede tilfeller av glyserolforgiftning hos små barn som har blitt innlagt på sykehus i Storbritannia.

(NTB): 142.000 søkere har nå fått svar på søknaden til høyere utdanning. – Det er imidlertid en veldig viktig ting alle må huske å gjøre, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

– Nå har alle fått svar på søknaden sin. Gratulerer til alle som har fått studieplass, sier Skule i en pressemelding.

Han oppfordrer alle som har fått tilbud om studieplass eller ventelisteplass, til å logge inn på Samordna opptak og svare innen fristen 24. juli.

I år har det vært 142.000 søkere, mens det har vært lyst ut nærmest 65.000 studieplasser over hele landet.

Likevel er det alltid ledige studieplasser igjen etter hovedopptaket som man ennå kan søke på.

– Her er det førstemann til mølla. Det betyr løpende opptak, så det lønner seg å være tidlig ute, sier Skule om de ledige plassene som publiseres 19. juli.

Søkere som har havnet på venteliste, kan også vente til suppleringsopptaket som er rundt 31. juli.

Poenggrenser og opptakstall kommer fredag 25. juli.

(NTB): Hører du mye hosting rundt deg nå midt i sommerferien? Det er ikke bare deg. Forkjølelsesvirus herjer, og særlig de minste er utsatt.

Trodde du forkjølelse bare var et vinterproblem? Tro om igjen. Akkurat nå er det to typer virus som gjør livet surt for mange nordmenn, melder Folkehelseinstituttet, FHI.

Rhinovirus, eller forkjølelse, har symptomer som sår hals, heshet og hodepine. Vanligvis ingen eller moderat feber. Ukomplisert forkjølelse som varer cirka en uke. Mens symptomer på parainfluensavirus kan være fra mild forkjølelse, feber og redusert allmenntilstand til alvorlig lungebetennelse, skriver FHI. Småbarn er mest utsatt.

Hva med korona? Den holder seg rolig for tiden. Faktisk er det færre som tester positivt nå enn på samme tid i fjor. Men overlege Preben Aavitsland ved FHI advarer:

– Andel positive prøver er høyest blant eldre.

Forekomsten har stabilisert seg på seks prosent de siste tre ukene. – Vi ser rundt 110 positive prøver fra innlagte covid-19-pasienter i uke 28, en liten nedgang fra uken før, sier Aavitsland.

Onsdag formiddag ble det oppdaget vesentlig høyere luftfuktighet enn det skal være på operasjonsstuene og sterilsentralen ved SNR Hjelset, det nye sykehuset i Helse Møre og Romsdal.

Sykehuset har gått til grønn beredskap, det betyr mobilisering av ekstra ressurser. De kartlegger nå omfanget og iverksetter tiltak. Operasjoner i dag blir utsatt og akuttoperasjoner sendes til andre sykehus og fødende på fødeavdelingen selekteres, skriver sykehuset på nettsidene.

– Vi kan ikke utelukke at en del fødende vil bli sendt til andre sjukehus, sier Britt Rakvåg Roald, administrerende direktør ved sykehuset.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre skulle etter planen besøke sykehuset i går ettermiddag, dette besøket ble utsatt, ifølge Helse Møre og Romsdal.

(NTB): Forbrukerrådet ba i juni om omsetningsforbud for fire solkremer som kom dårlig ut i en test. Mattilsynet mener imidlertid det ikke er grunnlag for forbud.

Forbrukerrådet presenterte 19. juni solkremtesten for 2025, der 29 solkremer som selges i Norge, er vurdert. I testen var det fire solkremer som ikke holdt den lovede solfaktoren (SPF) på pakningen. Dette ble Mattilsynet varslet om, med anmodning om at kremene trekkes fra markedet.

Etter rundt tre uker med vurdering og undersøkelser har Mattilsynet konkludert: kremene får stå i fred i norske butikkhyller.

Saksdokumenter NTB har fått innsyn i, viser at Mattilsynet har gått grundig til verks og sjekket testingen av de fire solkremene. Det ble testet solkrem fra ett vareparti fra hvert av produktene. Testene ble imidlertid gjort i 2024, og allerede i mars i fjor medførte testen omsetningsforbud i Spania

(NTB): Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) bruker flere av sommerukene på å besøke en rekke sykehus i de forskjellige helseregionene. Torsdag er det Helse Midt-Norge i både Trondheim og Levanger som får besøk av helseministeren.

Formålet med besøkene er å høre hvordan de forskjellige helseinstitusjonene jobber for å få ned ventetidene.

I juni arrangerte Sykehuset i Østfold «Blodomløpet», et mosjonsløp med blodgiversaken på menyen. 800 deltok i Kulåsparken i Sarpsborg. Nå har de fått 100 nye blodgivere på bare en måned.

– Det er stor stas å være de første som arrangerer et slikt løp i Norge, og det var fantastisk å se alle de entusiastiske deltakerne som løp for en god sak, sier Marie Hovland, fagansvarlig bioingeniør og prosjektleder for blodomløpet, til nettstedet til sykehuset.

Løpet ble arrangert i samarbeid med Røde Kors, Sarpsborg IL og Fredrikstad IL.

Et av målene var å rekruttere yngre blodgivere.

Ekstra bemanning gjør at UNN Tromsø  klarer å opprettholde tilbudet om tidlig ultralyd for gravide under 35 år. De som tidligere har fått avslag på timer i uke 29, blir nå kontaktet.

– Vi har klart å få inn en ultralydjordmor-vikar, i tillegg til at vår ultralydjordmor-student har vist seg å ha raskere framdrift enn forventet. Dermed klarer vi likevel å opprettholde tilbudet som planlagt, forklarer avdelingsleder Ingard Nilsen ved Kvinneklinikken, UNN Tromsø, til nettstedet til sykehuset.

Flere kommuner i Finnmark har ønsket mer lokalt helsetilbud fra Finnmarkssykehuset. Det digitale sykehuset er et svar på blant annet dette.

- Finnmarkssykehuset har i dag mange desentraliserte tilbud, men vi mener vi kan gjøre tilbudet enda bedre, slik at flere pasienter skal slippe lange reiser for en kort oppfølging. Målet vårt er å bistå i behandlingen, slik at pasientene i hele Finnmark får best mulig oppfølging lokalt, sier administrerende direktør Ole Hope på nettsidene til Finnmarkssykehuset.

Prosjektet er i støpeskjeen, så langt har de dialogmøter med tre interkommunale politiske råd i Finnmark.

- Vi styrker samarbeidet med kommunene - som vi opplever som særdeles godt på politisk nivå - ved å flytte akuttsykehusfunksjoner nærmere der folk bor, sier direktøren.

(NTB): Nikotinposer er blitt en raskt voksende kilde til forgiftning hos barn under seks år i USA. Nikotinposene vokser i popularitet også i Norge, og særlig blant unge.

Fra 2010 til 2023 meldte amerikanske giftsentre inn 134.663 tilfeller av nikotinforgiftning hos barn under seks år, viser en studie i helsemagasinet Pediatrics.

Nesten alle hendelsene skjedde i hjemmet, og 76 prosent av barna var under to år. De kan finne på å putte i munnen alt fra sigaretter til e-sigarettvæske til snus og avvenningsprodukter med nikotininnhold.

Forskere ved Nationwide Children's Hospital i Ohio har sjekket utviklingen og hva som er farligst. Tallene viser generell nedgang i forgiftninger siden 2016, men massiv økning for nikotinposer, i takt med posenes popularitet. Fra 2020 til 2023, økte antall henvendelser angående barn som hadde spist nikotinposer med 763 prosent.

Nikotinposer fungerer som snusposer og legges mellom tannkjøtt og leppe, men inneholder ikke tobakk. Nikotinpulveret har som oftest smakstilsetning, som en tyggegummi eller pastill.

Selv små mengder nikotin kan være helseskadelig for de minste, med symptomer som kvalme, oppkast og skjelvinger. Ifølge studien inneholder posene fra 3 til 12 milligram nikotin, og de leverer mer nikotinstimulans enn en sigarett.

– Det er et produkt med høy nikotinkonsentrasjon, og det smaker godt, sier Natalie Rine, leder for Central Ohio Poison Center ved Nationwide Children's Hospital og medforfatter av studien.

Hun påpeker at når barnet putter posen i seg, er det ingen faresignaler til stede som forteller barnet at «dette er ikke bra, du bør spytte det ut».

De fleste innmeldte tilfellene i USA medførte imidlertid lite eller ingen skade. 39 barn fikk alvorlige virkninger, som pusteproblemer og anfall. To barn i ettårsalder døde etter å ha inntatt flytende nikotin, væske til e-sigaretter.

Populært blant unge

Nikotinposer kom i salg i USA i 2014. Bruken av nikotinposer er ennå lav sammenlignet med sigaretter, men øker raskt. Blant tenåringer doblet bruken seg mellom 2021 og 2024, ifølge NBC News.

Nikotinposer er ulovlig i Norge, fordi loven forbyr å innføre nye former for nikotin- og tobakksholdige produkter som ikke er godkjent. Seniorforsker Karl Erik Lund ved Folkehelseinstituttet (FHI) sier imidlertid til NTB at bruken av nikotinposer i Norge er på vei opp og vil ta over for e-sigarett eller vaping i omfang.

– Jeg tror posene er det nye nikotinproduktet som vil være dominerende, iallfall i en stund framover, sier Lund.

Ifølge Lund er i praksis halvparten av snusen som selges i Norge nikotinposer, solgt som hvit snus, der bransjen har funnet en måte å omgå forbudet på.

– De selger nikotinposer som er tilsatt litt tobakk, så den kan kalles snus og dermed være lovlig.

I tillegg kjøper nordmenn mye nikotinprodukter i Sverige, der nikotinposer er tillatt.

Flest snus-henvendelser i Norge

Helsenorge anbefaler å ringe Giftinformasjonen om man har mistanke om at et barn har fått i seg snus, både brukte og ubrukte poser.

Tall Giftinformasjonen har hentet ut for NTB, viser at den i fjor mottok 389 henvendelser om barn under fem år som hadde vært eksponert for sigaretter, e-sigarettvæske eller snus.

Hele 87 prosent av henvendelsene gjaldt snus, som er en andel på nivå med de forutgående seks årene.

Det har vært en nedgang i antall henvendelser på 20 prosent angående nikotinforgiftninger fra 2018 til 2024 i Norge. Giftinformasjonen understreker at deres henvendelsesstatistikk er en indikator og ikke en dekkende, nasjonal rapportering for forgiftninger.

– Trolig er det mange som ikke kontakter Giftinformasjonen ved slike hendelser og noen ringer direkte til helsevesenet/andre instanser. Antall henvendelser vi får, kan påvirkes av blant annet pressedekning om Giftinformasjonen, sier seniorrådgiver Stine Jevnehagen Moe ved avdeling for akutte forgiftninger.

(NTB): Helseministeren besøker de neste ukene flere av sykehusene i helseregionene. Turen startet i Helse vest, der ventetiden går ned. – Vi er ikke i mål, sier han.

Tre av fire barn mottar helsehjelp minst én gang i året – enten fra fastlegen eller spesialisthelsetjenesten.

– En del av barna som blir henvist til sykehus i dag, bør behandles av fastlegen, sier leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen i en pressemelding fra Helse Sør-Øst.

Norsk forening for allmennmedisin og Norsk barnelegeforening har nå utarbeidet veiledere for fire av de vanligste tilstandene når barn blir henvist til barnelege. Det er forstoppelse , magesmerter , hodepine og ufrivillig vannlating. For alle tilstandene er det laget tre veiledere med tilpasset innhold; én til foreldre og barn, én til fastlegen og én til barnelegen. Da får alle parter vite hva som er omforent beste praksis for utredning av disse vanlige tilstandene.

Tiltaket får ros av administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Terje Rootwelt. Han mener at samarbeidet mellom foreningene kan bidra til at pasientene får gode og bedre koordinerte helsetjenester.

– Ett av våre viktigste mål framover er å redusere uønsket variasjon i kvalitet og forbruk av helsetjenester, og da er vi avhengig av et tett og faglig samarbeid mellom fastlegene og legene i spesialisthelsetjenesten, sier Rootwelt.

(NTB): Barnevaksinasjoner i Europa og Sentral-Asia lå i fjor fortsatt under nivåene fra før koronapandemien, ifølge estimater fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

På verdensbasis fikk 89 prosent av barna minst én dose av trippelvaksinen mot difteri, stivkrampe og kikhoste (DTP), og 85 prosent fullførte alle tre dosene.

Dette tilsvarer 171.000 flere barn som fikk minst én vaksine og 1 million flere barn som ble fullvaksinert i 2024, sammenlignet med 2023. WHO kaller dette et «beskjedent fremskritt i møte med økende globale utfordringer».

Men i Europa og Sentral-Asia forble den gjennomsnittlige vaksinasjonsraten for barn uendret eller falt med 1 prosent.

Dekningen varierte betydelig mellom landene i regionen i 2024, med fallende vaksinasjonsrate for første dose av vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR) og tredje dose av DTP-vaksinen.

Noen land har meldt om en dekningsrate på 23 prosent for første dose av MMR-vaksinen og 51 prosent for tredje dose av DTP-vaksinen.

For å oppnå flokkimmunitet og hindre utbrudd av sykdommer, trengs det en dekningsrate på 95 prosent hvert år.

I Europa ble nesten 300.000 mennesker smittet av kikhoste i 2024, noe som er mer enn en tredobling sammenlignet med året før, sier WHOs regiondirektør Hans Kluge.

– Samtidig ble over 125.000 smittet av meslinger i 2024, dobbelt så mange som i 2024. Dette er ikke bare tall. Det er hundretusener av familier i fortvilelse fordi barna deres er syke, noe som kunne ha vært forhindret, sier Kluge.

– Vaksiner redder liv, og når dekningen faller, sprer sykdommer seg, sier han.

Kluge oppfordrer landene til å investere i solide lokale helsesystemer, sikre at vaksiner er tilgjengelig og til å bekjempe desinformasjon.