Introduksjon

Det å få barn er en livsendrende opplevelse preget av glede, forventning og usikkerhet (1). De fleste foreldre ønsker å handle til barnets beste, men samtidig kan mengden tilgjengelig informasjon virke overveldende. I dagens informasjonskultur møter foreldre råd fra helsesykepleiere, familie, venner og et bredt spekter av digitale kilder (2). 

Denne informasjonsstrømmen er ikke alltid ønsket og kan skape usikkerhet, stress og beslutningsvegring. Debatten om spedbarnsgrøt i 2023 illustrerte dette: råd om hjemmelaget grøt som vektla praktiske løsninger, ble spredt i sosiale medier samtidig som fagpersoner uttrykte bekymring for utilstrekkelig jerninntak, noe som førte til kritiske kommentarer til begge parter og økt kontakt med helsestasjoner (3, 4). 

Slik konflikt mellom lavterskelinformasjon og faglige anbefalinger kan skape stress og beslutningsvegring samt svekke tilliten til helsestasjonene dersom foreldre ikke får tydelig faglig veiledning. 

Helsesykepleiertjenesten er en sentral del av det helsefremmende og forebyggende helsetilbudet i Norge (5). Kommunene har ansvar for å tilby helsestasjonstjenester til barn og familier (5). Tjenesten er gratis og frivillig, og nesten alle barn i alderen 0–5 år har regelmessig kontakt med helsestasjonen. Helsesykepleiere, leger og jordmødre jobber sammen for å fremme barnets helse og velvære gjennom veiledning, støtte og omsorg i møte med familien. Et hovedmål er å fremme trygghet og mestring i foreldrerollen (5). 

Sykepleiere er spesielt viktige i denne rollen og nyter stor troverdighet og høy tillit. I en undersøkelse gjennomført av Norsk Sykepleierforbund svarer 86 prosent av den norske befolkningen at de har stor tillit til sykepleiere (23), men det er færre studier som undersøker hvordan denne tilliten skapes og vedlikeholdes (13, 24). 

Forskning viser at førstegangsforeldre ofte føler seg overveldet og usikre i den tidlige fasen, og at støtte fra helsesykepleieren – særlig gjennom tidlige, relasjonsskapende tiltak som hjemmebesøk – kan øke foreldrenes trygghet og mestring (6). 

Inkludering av begge foreldrene, rom for dialog og relasjonell kontinuitet fremheves som særlig viktig for at foreldre utvikler selvtillit. Samtidig peker internasjonale studier på at motstridende råd, kulturelle forventninger og sosiale normer bidrar til stress og ambivalens hos nybakte foreldre (7), og at sosiale medier og influensere i økende grad utgjør uformelle informasjonskilder med varierende faglig kvalitet (7).

Helsesykepleiere omtales som en sentral og troverdig informasjonskilde for mange foreldre (8), og den høye tilliten til helsepersonell under koronapandemien understreker betydningen av tillitsfulle relasjoner (9). Studier viser at helsesykepleiere oppfattes som særlig troverdige i spørsmål om barns ernæring (10). 

Økt bruk av digitale ressurser og sosiale nettverk reiser imidlertid spørsmål om hvordan tillit skapes og vurderes i møte med denne mangfoldige informasjonsflommen. Det finnes begrenset forskning på hvordan nybakte foreldre vurderer helsesykepleierens rolle i dagens informasjonslandskap, selv om helsetjenesten har endret seg gjennom mer bruk av digitale løsninger og nye måter å tilpasse tjenestene på (11). 

Teoretisk rammeverk

Modellen for tillit til Mayer og medarbeidere (12) består av tre hoveddimensjoner: evne, velvilje og integritet. Evne refererer til en aktørs kompetanse og ferdigheter. Velvilje handler om et genuint ønske om å handle til den andres beste. Integritet refererer til verdier og prinsipper. Transparens, konsistens og troverdighet har stor betydning for hvordan integritet oppfattes. Disse dimensjonene ble brukt til å analysere foreldrenes tillit til helsesykepleiere og andre informasjonskilder. 

Begrepet «tillitsmandater» kan også belyse tillitsforholdet (13). I artikkelen til Skirbekk og medarbeidere fra 2011 brukes mandates of trust, tillitsmandater, som et begrep for å beskrive hvordan tillit gir profesjonsutøvere en slags fullmakt til å handle på pasientens vegne. Tillit er ikke bare en følelse, men fungerer som en sosial autorisasjon som kan gi helsepersonell et visst handlingsrom til å gi råd og utøve skjønn. En slik tillitsbasert autorisasjon er kanskje spesielt viktig for helsesykepleiere som er avhengige av åpne tillitsmandater fra foreldrene for å kunne gi råd som er til det beste for barnet.

Helsekompetanse fungerer som et rammeverk for å forstå hvordan foreldre innhenter, tolker og vurderer helseinformasjon, og hvordan kompetansenivået påvirker tilliten til ulike informasjonskilder. Lav helsekompetanse kan hindre forståelse av råd og begrense informerte beslutninger. Nutbeam (14) skiller mellom funksjonell, interaktiv og kritisk helsekompetanse, der sistnevnte omfatter evnen til å analysere og påvirke både personlige helsevalg og strukturelle forhold. 

Sørensen og medarbeidere (15) presenterer en modell som inkluderer ferdigheter for å hente, forstå, vurdere og anvende informasjon innen helsetjenester, sykdomsforebygging og helsefremming. De understreker at helsekompetanse er et dynamisk samspill mellom individets forutsetninger og konteksten den brukes i. 

Hensikten med studien

Spedbarnsforeldres tillit til informasjonskilder handler om i hvilken grad de stoler på en kilde, og hvilken innflytelse kilden får. Det er derfor relevant å undersøke hvordan nybakte foreldre håndterer motstridende informasjon, hvilke strategier de bruker, og hvordan deres kompetanse påvirker hvilke kilder de stoler på. Helsedirektoratet understreker at helsekompetanse også er et systemansvar (16). 

Helsetjenesten må tilpasse kommunikasjonen til brukernes kompetansenivå for å fremme forståelse og mestring. Dette innebærer at helsesykepleiere spesielt, og helsepersonell generelt, må være bevisste på foreldrenes forutsetninger og tilpasse informasjonen slik at den er tilgjengelig og relevant. 

Hensikten med denne studien var å utforske hvilke informasjonskilder førstegangsforeldre har tillit til i barnets første leveår, og hvilke faktorer som påvirker denne tilliten. Vi ønsket også å identifisere forbedringsområder i helsesykepleiertjenesten, slik at tjenesten kan bli mer attraktiv og brukervennlig for foreldrene. 

Metode

Design

Studien har et kvalitativt og utforskende design, der vi benyttet semistrukturerte intervjuer. Førsteforfatteren gjennomførte intervjuene som en del av sin mastergrad i helsesykepleie. Studien er en del av prosjektet Sense & sensibility: health literacy for public health nurses guiding parents of infants, ledet av sisteforfatteren. 

Deltakere

Deltakerne var ni førstegangsforeldre, der sju var mødre og ett par mor og far, i alderen 29–41 år, med barn i alderen 4–8 måneder. Rekrutteringen skjedde ved to helsestasjoner i Oslo, enten gjennom deltakelse i barselgrupper eller ved henvendelser under åpen dør-sesjoner. Inklusjonskriterier var førstegangsforelder, friskt barn 4–12 måneder, bruker helsestasjon og har norskspråklig ferdighet (17). 

Deltakerne ble valgt tilfeldig for å få så stor variasjon som mulig, men overraskende nok hadde halvparten av deltakerne helsefaglig bakgrunn, og et flertall hadde mastergrad (tabell 1).

Datainnsamling

Intervjuer på 45–75 minutter ble gjennomført hjemme eller på helsestasjonen. De ble tatt opp med Nettskjema Diktafon-appen, som er godkjent for bruk ved Oslomet – storbyuniversitetet. Opptaket ble automatisk transkribert og manuelt korrigert for nøyaktighet. Intervjuguiden ble pilottestet og revidert; temaene inkluderte hvilke kilder de brukte, deres vurdering av troverdighet, erfaringer med helsesykepleier og bruk av digitale kilder (17–19). 

Bare førsteforfatteren var til stede under intervjuene, og ingen oppfølgingsintervjuer ble gjennomført. Ingen droppet ut. Vi brukte heller ikke visuelle hjelpemidler.

Analyse

Begge forfatterne gjennomførte analysen ved hjelp av refleksiv tematisk analyse etter diskusjoner om realistiske nivåer av datametning (18). Analysen var induktiv, men tolket i lys av tillits- og helsekompetansebegrepet. Refleksjonsnotater dokumenterte vår forforståelse og våre valg. Analysens steg foregikk slik: gjentatt lesing, semantisk koding, utvikling av foreløpige temaer, iterativ revisjon og definering av tre hovedtemaer (tabell 2). 

Etiske overveielser

Studien er gjennomført i henhold til Helsinkideklarasjonen. Det var frivillig å delta i studien. Vi hentet inn skriftlig informert samtykke fra alle deltakerne og ivaretok deres anonymitet gjennom hele forskningsprosessen. Vi anvendte COREQ-skjema for kvalitative studier i rapporteringen. Studien fulgte Oslomets etiske retningslinjer og ble meldt til Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (referansenummer 869726) (20).

Resultater

Studien identifiserte tre hovedtemaer som belyser nybakte foreldres forhold til informasjonskilder og tillit i barnets første leveår: 

1. Tillit og skepsis til helsesykepleiere
2. Tillit og skepsis til andre informasjonskilder
3. Foreldrenes håndtering, vurdering og handlekraft

Tillit og skepsis til helsesykepleiere

Selv om foreldrene oppfattet fastleger og spesialister som de mest autoritative kildene til helseinformasjon, var helsestasjonen ofte deres første kontaktpunkt fordi den var mer tilgjengelig. Foreldrene uttrykte generelt høy tillit til helsesykepleiere, særlig på grunn av deres kompetanse og profesjonelle integritet. Mange opplevde helsesykepleiernes faglige bakgrunn som en trygghet. Samtidig var tilliten kontekstavhengig og kunne svekkes dersom foreldrene opplevde motstridende råd eller manglende faglig oppdatering. 

En informant sa: «Jeg stoler på helsesykepleiere fordi de har kompetanse. De har utdannelse. Jeg må jo stole på at de vet hva de veileder i.»

De fleste opplevde også helsesykepleierne som empatiske og oppfattet dem som en tillitvekkende ressurs: «Hun er rolig, trygg og har så sykt mye kunnskap og erfaring. Jeg føler meg sett, ikke bare som en forelder, men som et menneske.»

Men ulike råd fra mange kilder ble ofte en utfordring for spedbarnsforeldrene. En informant sa at hvis helsesykepleierens råd gikk på tvers avdet vedkommende hadde hørt fra andre kilder, kunne det skape store utfordringer: «Jeg begynte å gråte da jeg kom hjem. Jeg følte jeg hadde gjort alt feil etter at helsesykepleieren sa at jeg ikke skulle gi smaksprøver før seks måneder. Alle andre sa noe annet.»

Dette utsagnet viser hvordan inkonsekvente anbefalinger kan svekke tilliten til helsesykepleiertjenesten som helhet. En annen informant fortalte: «[Helsesykepleierne] må være faglig oppdatert, ellers stoler man ikke på dem. Når jeg får råd som ikke stemmer med ny forskning, blir jeg usikker.»

Tilgjengelighet var også viktig. Flere beskrev at dårlig tid eller kort kontakt hos helsesykepleierne svekket opplevelsen av å bli sett: «Hun hadde det så travelt, og jeg følte ikke hun tok bekymringen min på alvor.»

Tillit og skepsis til andre informasjonskilder

Familie og venner fungerte som viktige informasjonskilder, men flere kunne oppleve råd fra foreldre og svigerforeldre som utdaterte. Likevel fortalte informantene at de oppfattet foreldregenerasjonens råd som velmente og emosjonelt støttende: «Svigerforeldrene og mine egne foreldre har sine egne råd fra da vi var barn. Det var annerledes, altså. Og det stoler jeg ikke på.»

Råd fra venner med barn på samme alder ble ansett som mer verdifulle, særlig fordi deres erfaringer ble vurdert som mer relevante for den situasjonen spedbarnsforeldrene oppfattet seg selv å være i: «Vi har venner som har vært gjennom det samme nylig, og deres erfaringer føles ofte mer relevante enn det foreldrene våre sier.»

Digitale kilder som nettsider, apper som Nørs og sosiale medier ble ofte brukt for raskt tilgjengelig informasjon. Offentlige, faglige nettsider ble vurdert som mest pålitelige. Skepsisen til sosiale medier og influensere var gjennomgående høy blant informantene, grunnet manglende faglig bakgrunn og mistanke om kommersielle motiver: «Jeg føler at influensere romantiserer det. Alt virker så enkelt, men det er bare en fasade. De vil jo ofte bare selge produkter.»

Til tross for skepsisen var det flere spedbarnsforeldre som syntes influensere kunne være en kilde til inspirasjon, særlig innenfor spesifikke områder som spedbarnsernæring. Likevel presiserte de at de var kritiske til informasjonen og vurderte den opp mot andre kilder. Det må påpekes at vi ikke spurte spesifikt om ernæring i denne studien, men likevel var det et eksempel som ble brukt av de fleste informantene.

Foreldrenes håndtering, vurdering og handlekraft         

Foreldrene mottok en betydelig mengde informasjon fra ulike kilder, noe som kunne føre til usikkerhet og en følelse av å bli overveldet. Noen foreldre opplevde et press om å fremstå som en «kompetent forelder» på sosiale medier, noe som kunne forsterke stress og påvirke hvordan de søkte råd. Mange foreldre la vekt på å kombinere råd med egne erfaringer og vurderinger samt stole på egen magefølelse: «Når jeg får motstridende råd, går jeg til de som har mest kompetanse på området. Men jeg stoler også på min egen magefølelse.»

For å håndtere motstridende råd utviklet foreldrene ulike strategier for å filtrere og vurdere informasjon. Kildekritikk var sentralt, og informasjon ble vurdert ut fra avsenderens faglige bakgrunn og intensjoner. Foreldrene foretok en aktiv kvalitetssikring av informasjonen; de sjekket råd mot ulike kilder, vurderte avsender, motiv og troverdighet, og sammenliknet flere råd før de tok avgjørelser. 

Ofte brukte de en sekvensiell prosess: først lavterskelkilder, som venner og nettet, deretter verifisering på offentlige nettsider eller hos en helsesykepleier før råd ble fulgt. Mange stolte til slutt på sin egen magefølelse og barnets signaler: «Vi kjenner barnet vårt best. Til slutt er det vi som må finne ut hva som fungerer for oss.»

Foreldrene opplevde det å ha tillit til seg selv som en viktig mestringsstrategi, spesielt i en hverdag preget av stor informasjonsmengde og usikkerhet. 

Diskusjon

Denne studien undersøkte hvilke informasjonskilder førstegangsforeldre bruker i barnets første leveår, og hvordan tillit til disse kildene etableres og forhandles. Overordnet viser studien at helsesykepleiere har høy, men betinget tillit, at spedbarnsforeldre supplerer med en bred portefølje av andre kilder, og at de aktivt vurderer, filtrerer og anvender helseinformasjon på måter som både kan styrke og utfordre mestringen deres. Funnene viser at foreldrenes tillit til informasjonskilder ikke er statisk, men en dynamisk aktivitet – en balansegang mellom ulike vektinger.

Tillit og skepsis til helsesykepleiere

Spedbarnsforeldrene uttrykte gjennomgående at de hadde tillit til helsesykepleiere, særlig i konkrete medisinske spørsmål der de opplever profesjonenes fagkompetanse som tydelig. Dette funnet harmonerer med funn som viser at helsepersonell generelt vurderes som de mest troverdige helseinformasjonskildene, og at faglig kompetanse og oppdatert kunnskap er grunnleggende for å etablere tillit i kliniske relasjoner (9, 10, 12, 13). 

Samtidig er tilliten situasjonsavhengig og forhandles i relasjonen, slik også Skirbekk og medarbeidere (13) har beskrevet. Slike forhandlinger kan relateres til begrepet «tillitsmandater», der foreldrene gir helsesykepleieren et mandat til å komme med råd, men at dette mandatet kan begrenses eller lukkes dersom de opplever at helsesykepleieren ikke innehar nødvendig kompetanse (13). 

Spedbarnsforeldrene gir helsesykepleieren et visst handlingsrom for å gi råd, men dette handlingsrommet er betinget av at helsesykepleieren oppfattes som kompetent, velvillig og med høy integritet (13). Tillitsmandatene kan åpnes og lukkes avhengig av hva foreldrene oppfatter som tillitsverdig atferd og kommunikasjon hos helsesykepleieren, men også etter egne behov og vurderinger.

Når helsesykepleiere fremstår som faglig oppdaterte, relevante og empatiske, styrkes foreldrenes tillit, og rådene oppfattes som troverdige (9, 13). Imidlertid avdekket studien utfordringer når foreldre opplever råd som utdaterte eller motstridende, spesielt i temaer som eksponering for allergener og spedbarnsernæring. 

Flere informanter opplevde at helsesykepleiernes råd stred mot ny forskning, for eksempel introduksjon av allergener (21). De opplevde også at helsesykepleierne hadde ulik praksis. Vi så et paradoks ved at helsesykepleiere ble forventet å følge gjeldende retningslinjer for morsmelkerstatning, som sist ble oppdatert i 2021 (22), samtidig som foreldre forventet at de var orientert om ny forskning og kunne forklare avvik og gråsoner i påvente av reviderte råd (21, 22). 

Når anbefalinger ikke oppfattes som oppdaterte eller konsekvente, kan det tolkes som det Mayer og medarbeidere (12) omtaler som svekket evne til å inngi tillitsverdighet. Manglende samsvar mellom gjeldende retningslinjer, nyere forskning og helsesykepleierens råd kan skape forvirring og undergrave foreldrenes følelse av trygghet (13). Variasjon i råd kan delvis forklares av individuelle hensyn, men når begrunnelsen ikke er tydelig, virker rådene vilkårlige. Foreldrene blir mer tilbøyelige til å søke informasjon andre steder, for eksempel i sosiale medier (7). 

I tillegg kan strukturelle forhold som tidspress og rotasjon eller vikarer svekke foreldrenes tillit til helsesykepleiernes velvilje og profesjonelle integritet (6). Dette viser at tillit er mer knyttet til hvordan helseinformasjonen formidles og oppleves, enn til profesjonell kompetanse (6). Å bli møtt med empati, respekt og tid styrker relasjonen og senker terskelen for å stille spørsmål (7, 12, 13).

Tillit og skepsis til andre informasjonskilder

Studien viser at spedbarnsforeldrenes informasjonslandskap er preget av et bredt spekter av kilder, fra familie og venner til digitale plattformer og sosiale medier. Familie er tilgjengelig og relasjonelt nær, men råd fra besteforeldre vurderes kritisk hvis de fremstår utdaterte, altså et uttrykk for svekket opplevd evne siden det er lenge siden besteforeldrene selv hadde barn (8, 12). 

Besteforeldrenes velvilje anerkjennes, men denne oppfattes ikke som tilstrekkelig hvis innholdet ikke synes relevant eller oppdatert. Venner i samme livsfase fremstår ofte som særlig verdifulle, primært fordi de tilbyr emosjonell støtte, gjenkjennelse og fravær av dømmekraft, altså høy opplevd velvilje. Der vennene i tillegg viser høy helsekompetanse gjennom rådene de gir, vil foreldrenes tillitsnivå til vennene nærme seg tillitsnivået til fagpersoner (6, 8).

Sosiale medier og apper brukes fordi de er tilgjengelige, konkrete og fyller opplevde informasjonsbehov. Informantene med helsefaglig bakgrunn var spesielt opptatt av spedbarnsernæring, selv om de ikke spesifikt ble spurt om dette. Funnene våre illustrerer at tilgjengelighet og brukervennlighet er sterke drivere for kildevalg, selv når kvaliteten vurderes som variabel (8). 

Foreldrene sier at de møter influensere og sosiale medier med utbredt skepsis, spesielt når det kommer til integritet: Kommersielle motiver og betalt samarbeid vekker tvil hos foreldrene, og manglende fagbakgrunn svekker foreldrenes oppfatning av influenseres faglige kompetanse og evne til å gi pålitelige råd (12). Foreldre uttrykker at de foretrekker faglig oppdaterte og strukturerte digitale kilder, som Helsenorge, men ikke alle offentlige verktøy er kjent, tilstrekkelig dekkende eller integrert i praksis (8, 16, 22). 

Foreldrenes håndtering: vurdering, filtrering og handlekraft

Foreldre med høyere helsekompetanse har bedre evne til å evaluere, sammenlikne og avvise upålitelige råd, mens foreldre med lavere kompetansenivå kan være mer sårbare og oftere bli avhengige av helsesykepleierens veiledning (14, 15). 

Vår studie viser at mange spedbarnsforeldre synes at informasjonsmengden kan bli overveldende, og at vurderingsprosessen ofte er ressurskrevende og stressende, særlig når råd er motstridende eller uklare. Flere fortalte at de velger å samle inn og vurdere råd før de tar stilling til dem, noe som kan ses som en måte å opprettholde kontroll på og samtidig redusere usikkerhet.

Et viktig funn er at foreldrene aktivt kvalitetssikrer informasjonen de mottar (6). De sammenlikner råd fra ulike kilder, vurderer avsenderens troverdighet og intensjoner, og tilpasser informasjonen til sin egen situasjon og barnets behov. Foreldrene følger en informasjonsstrategi som kan beskrives som en trinnvis filtreringsprosess. 

Først lyttes det gjerne til partneren, venner, familien eller innhold de tilfeldigvis eksponeres for på sosiale medier eller gjennom influensere. Deretter oppsøker de mer faglige informasjonskilder, som Helsenorge, Helsedirektoratet, Ammehjelpen eller apper som Nørs for å kontrollere og nyansere informasjonen. Til slutt fungerer helsesykepleierne ofte som en form for kvalitetskontroll (16). 

Denne prosessen kan også tolkes som en utvikling der foreldrenes egenrådighet øker, slik at tilliten ikke bare baseres på en profesjonell autoritet, men også på deres egen vurderingsevne og erfaring. Samtidig fremhever foreldrene behovet for at helsesykepleiere formidler tydelig, tilgjengelig og oppdatert informasjon, slik at foreldrenes vurderingsarbeid støttes og ikke oppleves som unødvendig belastende. Det er viktig å huske at helsekompetanse også er et systemansvar (16). 

Helsesykepleiere må tilpasse sin kommunikasjon til foreldrenes individuelle behov og forutsetninger samt sørge for at informasjonen er lett tilgjengelig og forståelig. Dette funnet er i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet (16) om at helsetjenesten må tilpasse kommunikasjonen til brukernes kompetansenivå for å fremme forståelse og mestring.

Styrker og begrensninger

Utvalget var lite og relativt homogent, der de fleste hadde høyere utdanning, flere hadde helsefaglig bakgrunn og var hovedsakelig etnisk norske mødre, noe som svekker variasjonen i utvalget. Trolig betyr høyt utdanningsnivå også at utvalget hadde høyere helsekompetanse enn ellers i befolkningen (16). 

Samtidig ga det rike, kritiske data som synliggjør forbedringspunkter i tjenesten. Vi vurderer funnene å være særskilt overførbare til liknende urbane kontekster med tilsvarende foreldreprofil. Vi var overrasket over at så mange informanter snakket mest om ernæring, gitt at vi ikke forespurte dette temaet spesifikt. 

Samtidig er det kanskje å forvente i og med at barna var relativt små og i en overgang fra amming og morsmelkerstatning til fast føde. Mer forskning trengs for å undersøke tillitsrelasjonene blant spedbarnsforeldre med andre bakgrunner enn den relativt homogene gruppen som vi undersøkte, samt helsesykepleieres og influenseres perspektiver. 

Implikasjoner for praksis

Funnene kan peke mot et behov for både faglig oppdatering og styrking av kommunikasjonen for at helsesykepleierne skal kunne møte foreldrenes håndtering av informasjon på en bedre måte. Systematisk kompetanseutvikling, særlig innen spedbarnsernæring og allergener, kan være hensiktsmessig. Det kan også være nyttig at råd formidles med eksplisitte henvisninger til gjeldende retningslinjer og evidensnivå, og at pågående kunnskapsutvikling gjøres synlig for foreldrene.

Relasjonell tillit kan fremmes ved å vie tilstrekkelig tid til foreldrene, ha en empatisk tilnærming og ikke minst forsøke å besvare hva spedbarnsforeldre faktisk lurer på. Informasjon kan med fordel tilpasses foreldrenes helsekompetanse, eksempelvis ved å tydeliggjøre kjernebudskapet og supplere med visuelle hjelpemidler eller korte skriftlige oppsummeringer. Videre kan det være relevant å gjøre foreldre kjent med pålitelige digitale kilder som støtte samt anerkjenne og utforske deres trinnvise filtreringsstrategier gjennom dialog om råd de møter andre steder.

For å redusere opplevelser av vilkårlighet kan helsesykepleiertjenesten vurdere å bruke standardiserte kjernebudskap. Samtidig kan strukturelle forhold som tidspress og bruk av vikarer være til hinder for mer konsistent praksis. Enkle, lett tilgjengelige protokoller for å håndtere motstridende råd kan være nyttige. Slike tiltak kan samlet sett styrke helsesykepleierens rolle som en konsistent og tillitsskapende kvalitetskontroll i spedbarnsforeldres mestringsarbeid.

Konklusjon

Nybakte foreldre navigerer i et komplekst informasjonslandskap der helsesykepleieren er en sentral, men ikke eksklusiv informasjonskilde. Tilliten til helsesykepleieren er betinget av at vedkommende har oppdatert kunnskap og en god relasjonell kontakt med foreldrene. Foreldrene utøver aktiv kvalitetssikring av informasjonen de mottar, og tilpasser den til sin egen situasjon og barnets behov. 

Helsesykepleiertjenesten bør styrke sin rolle som en tydelig og pålitelig aktør ved å tilby tilgjengelig, oppdatert og klar veiledning som støtter foreldrenes informasjonsarbeid og styrker mestringen og selvstendigheten i foreldrerollen. Når rådene er tydelige, begrunnede og tilpassede, styrkes foreldrenes mestring. Når de oppleves som utdaterte eller vilkårlige, trekkes foreldrene mot selvhjelp og eksterne, ikke alltid kvalitetssikrede kilder. 

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.

Åpen tilgang CC BY 4.0