Hvilke strategier er effektive ved implementering av kunnskapsbasert praksis i sykehus?
Studien viser at implementering av kunnskapsbasert praksis i sykehus forutsetter helsepersonell som kan forstå og lese forskning.
Studien viser at implementering av kunnskapsbasert praksis i sykehus forutsetter helsepersonell som kan forstå og lese forskning.
Studien kan tyde på at sykepleiere opplever at de yter et bedre tilbud til pasienter med dobbeltdiagnose etter rusreformen.
Artikkelen undersøker yrkesrelatert stress blant sykepleiere og hjelpepleiere i hjemmebaserte tjenester.
Studien viser at systematisk refleksjon over egen praksis kan bidra til endring og være positivt for arbeidsmiljøet.
Undersøkelsen viser at det er viktig med ernæringsmessig oppfølging av KOLS-pasienter som legges inn på sykehus med akutt forveriing for noninvasiv ventilasjonsstøtte.
Studien viser at en større faglig bredde kan være et viktig tiltak for å oppnå mer aktiv omsorg for sykehjemsbeboere.
Funnene i artikkelen viser at mobilt medisinsk teknisk utstyr oppbevart i korridor, ikke var mer utsatt for bakterier enn tilsvarende stasjonært utstyr.
Helsepersonells evne til empatisk og etisk holdning er et interessant og viktig område.
Kritisk syke barn på respirator utsettes for en rekke smertefulle prosedyrer. Studien viser at lindrende tiltak ikke alttid brukes i tråd med forskningsbasert kunnskap.
Artikkelen viser at barn av kreftpasienter har behov for ærlig og konkret informasjon om foreldrenes sykdom.
Studien viser at det er betydelige forskjeller på hvorvidt distirktspsykiatriske sentre i Norge har etablert ambulante akutteam i tråd med stortingsvedtak.
Artikkelen viser at sykepleiere og studenter ble bedre til å finne og vurdere informasjon etter å ha fått opplæring.
Spreiinga i kvalitet og omfang på skriftelege direktiv for behovsmedisinering i sjukeheimar, tydeliggjer behovet for ei revidering av disse.
Studien viser at metoden kan bidra til at helsepersonel i demens-omsorgen opplever mindre stress og økt trygghet i vanskelige stellsituasjoner.
Artikkelen belyser hva som foreligger av forskningsbasert kunnskap om miljøfaktorer som gir funksjon og trivsel for personer med demens.
Studien viser erfaringer ved bruk av systematisk metode for utvikling av praksis i demensomsorgen.
Artikkelen gir innblikk i hvordan kvinner i risikogruppe for arvelig bryst- og eggstokkkreft opplevde konsekvensene av profylaktisk fjerning av eggstokkene for å forebygge kreft.
Mangelfull dokumentasjon av helsetilstanden er vanlig når eldre mennesker legges inn på sykehjem.
Det ikke alltid er like lett å definere hva som er frivillighet og hva som er tvang ved pleie av personer med demens.
Ny leiingsstruktur og meir fokus på organisasjon kan føra til at sjukepleieleiarane sitt profejonsfaglege fokus blir svekka.
Funnene i artikkelen tyder på at fleksibilitet fremmer læringsprosessene på veien tilbake til arbeidslivet, og at byråkrati hemmer den.
Artikkelen viser at en god del kreftpasienter har barrierer mot smertebehandling og belyser årsaker til hvorfor de har det.
Artikkelen presenterer resultatene av en undersøkelse om bruk av symptomkartleggingsverktøyet ESAS ved sykehjem.
Kollegabasert veiledning bedret sykepleiernes kommunikative ferdigheter.