Brukertilfredshet i BUP fra ungdom til voksen
Ungdommene som var mest tilfreds med tilbudet i BUP, hadde bedre helse, bedre økonomi, høyere utdanningsnivå og færre avbrudd i utdanningen som voksne.
Ungdommene som var mest tilfreds med tilbudet i BUP, hadde bedre helse, bedre økonomi, høyere utdanningsnivå og færre avbrudd i utdanningen som voksne.
Stadig flere studier omhandler verktøy for tidlig oppdagelse av forverret tilstand utenfor sykehus. Likevel har få av studiene satt søkelys på eldre og kommunale helsetjenester.
Dei ferdigutdanna sjukepleiarane hugsar korleis det kjendest å vere den som kom utanfrå. Difor prøver dei å ha ei bevisst tilnærming til minoritetspasienten.
Nesten 84 prosent av eldre over 70 år brukte PC, smarttelefon eller nettbrett til å holde kontakten med venner og sosialt nettverk. Bare 8 prosent hadde kontakt med helsepersonell via slike medier.
Lokale prosedyrer er nyttig, men ikke tilstrekkelig for å etterleve basale smittevernrutiner i hjemmesykepleien. Det er derfor behov for å utvikle nasjonale retningslinjer.
Diabetessykepleierne har stor ansvarsfølelse overfor pasienten og synes det er utfordrende å holde seg à jour med alle funksjonene til enkelte insulinpumper.
Sykepleierne som deltok på kommunikasjonskurset «Fire gode vaner», ble mer bevisst på å stille åpne spørsmål, lytte aktivt og strukturere samtalene med pasientene.
Sykepleierne erfarte at kommunikasjonsverktøyet ISBAR forbedret pasientbehandlingen og -sikkerheten på intensivavdeling og sengepost ved at overflyttingsrapportene ble mer like og tidseffektive.
Organiseringsformen gjør at sykepleierne jobber mer isolert og kan stagnere faglig. Det er foreldrene som blir eksperter på barnet – ikke sykepleierne.
Et fåtall elever hadde fått informasjon om at de kunne ta kontakt med helsesykepleieren da skolene var stengt. Heller ikke mange benyttet seg av chat eller hjelpetelefon.
Erfaringene sykepleierne fikk da de var på utveksling i Tanzania, har betydd mye for den personlige og faglige utviklingen deres i ettertid.
Temaet er innarbeidet i både studieplaner, emneplaner og pensumlister. Men læringsutbyttebeskrivelsene kan bli mer presise og etterprøvbare.
De relaterer smerter til opplevelsen av stress og press i hverdagen, særlig knyttet til skolearbeid. Mange er usikre på hva de skal gjøre for å mestre smertene.
Noen pasienter kan være nesten umulige å stikke. Sykepleierne har dessuten mange arbeidsoppgaver som skal løses samtidig på ulike steder, og som svekker konsentrasjonsevnen.
En stor andel av beboere på sykehjem fikk ikke utført legemiddelgjennomgang ved innkomsten, til tross for at det er forskriftsfestet.
Læringsassistenene var selv andreårsstudenter og brukte faglig dyktighet, sosialt engasjement og kreative metoder. Det gjorde det lettere for sykepleierstudentene å lære komplisert fagstoff.
De fleste hjemmeboende eldre hadde høyt funksjonsnivå. Men personer med mild kognitiv svikt hadde betraktelig dårligere gripestyrke, lavere ganghastighet og færre antall skritt.
Helsepersonell i tverrfaglige team mente at sykepleiernes bidrag i samarbeidet var klart og anerkjent. De verdsatte spesielt sykepleiernes kompetanse på somatikk og miljøterapi.
Det blir vanskeligere å observere og gjøre kliniske undersøkelser. Heller ikke alle pasientene har gode nok digitale ferdigheter eller tilstrekkelig helsekompetanse.
Guided Self-Determination (GSD) kan bidra til å heve kompetansen hjå sjukepleiarane som rettleiarar. Verktøyet kan òg stimulere pasientane til å reflektere rundt sine eigne kommunikasjonsferdigheiter.
De fleste fødende med intrapartum feber får korrekt behandling ved mistanke om infeksjon. Men i 28 prosent av tilfellene igangsettes antiobiotikabehandling unødvendig eller for tidlig.
Mange jordmødre er usikre når de bruker jordmorstetoskop. En mobilapp som fremstiller hjertefrekvensen visuelt, gir større trygghet når den brukes sammen med stetoskopet.
Foreldre i nyfødtintensivenheter rapporterer om god oppfølging fra kontaktsykepleiere og leger samt betydelig mestringstro etter utskrivelse. Samtidig bør foreldre-veiledningen styrkes på noen områder.
Mødre som mottok hjemmebesøksprogrammet «Nye familier», hadde hatt mest kontakt. Men mer enn en tredjedel av alle mødrene oppga at de ikke hadde fått tilstrekkelig informasjon om helsestasjonstilbudet.