Kjennetegn ved sykehjemsbeboere med langtkommen demens og smerter
Beboere med smerte hadde flere helseutfordringer, fysiske og psykiske symptomer. Helsepersonell kan bidra med mer effektiv og riktig behandling, pleie og omsorg.
Følges fastsatt prosedyre for stimulering av rier i fødselen? En spørreundersøkelse blant jordmødre
Praksisen er ulik for når jordmødrene benytter medikamentell ristimulering fremfor bryststimulering. Ikke alle klassifiserte CTG eller brukte sjekkliste ved oksytocinstimulering.
Bruk av innkomst-CTG hos lavrisikofødende kvinner: en klinisk audit
Iverksatte tiltak førte til at jordmødre reduserte bruken av kardiotokografi (CTG) ved innkomst med 47 prosent. Likevel fortsatte de å benytte CTG oftere enn nødvendig.
Helsesykepleieres vurderinger av tidlig samspill mellom spedbarn og foreldre
De observerer blikkontakt, trøsting og atferd basert på erfaring uten å bruke anerkjente metoder. Også muligheten for fagutvikling, mange arbeidsoppgaver og tverrfaglig samarbeid påvirker vurderingene.
Kartlegging av prosedyrer for oppdekking av instrumentbord ved kirurgiske inngrep
Nasjonale og flerregionale sykehus ser ut til å bruke prosedyerer oftere ved oppdekking av instrumentbord enn lokalsykehus og regionale sykehus.
Helsepersonell som kjelde til trøyst ved tilbakevendande eggstokkreft
Kvinner med residiverande eggstokkreft hentar trøyst i håpet om å bli frisk for å halde ut i sjukdommen. Korleis kan sjukepleiaren trøyste dei?
Avdelingslederes betydning for læringsmiljøet til sykepleierstudenter i sykehjem
Avdelingslederne fikk mer positive holdninger til studentene og ble mer oppmerksomme på fag da de tok i bruk en ny veiledningsmodell.
Fødselshjelp til fostre i seteleie ved Oslo universitetssykehus, Ullevål fra 2000–2012
Fra 2000 til 2006 var det en nedgang i planlagte vaginale fødsler før antallet steg igjen mot 2012. Praksisen ble antakelig påvirket av The Term Breech Trial.
Pleielidelse i perioperative pasientforløp for eldre
Pasienter flyttes raskt mellom ulike enheter i kirurgiske forløp. Spesielt de eldre risikerer å bli utsatt for pleielidelser som krenkelser, neglisjering og dårlig smertebehandling.
Stigmatisering og skam – en kvalitativ studie om å leve med fedme
Helsepersonell bør møte personer med fedme åpent og fordomsfritt. Da kan de hjelpe dem med å bygge opp en motstand mot skammen.
Barselerfaringer etter akutt keisersnitt
Kvinnene som fødte med keisersnitt, nedprioriterte ofte sine egne plager, følte seg mye alene og fikk uvurderlig hjelp fra partneren.
Faktorer som har sammenheng med fatigue etter hjerneslag
Når sykepleiere og helsepersonell vet hvem som er spesielt sårbare for fatigue etter hjerneslag, kan disse pasientene få riktig oppfølging til riktig tid.
Hva hindrer unge voksne i å møte til rusbehandling?
Pasienter møter ikke opp til behandling i privat institusjon hvis de føler at de mangler medvirkning, har dalende motivasjon eller føler seg presset til å ta imot behandling.
Første- og andrespråklige sykepleiere har ulik journalføring
Sykepleiere med norsk som førstespråk bruker et større og mer nyansert repertoar i vaktskifterapportene enn andrespråklige. Men de journalfører tallinformasjon nesten likt.
Slik kan pårørende til intensivpasienter få en mer aktiv rolle
Med en rolig atmosfære på enerom, liberale besøkstider og tillit til helsepersonellet kan de pårørende være en ressurs for hjerteopererte pasienter på forlenget intensivopphold.
Prehospitalt helsepersonell er usikre på luftveishåndtering av barn
Informantene i studien var spesielt utrygge i akutte og kritiske situasjoner og usikre på hvordan de skulle bruke medisinsk utstyr som maske-bag.
Smerteteam kan være god støtte for helsepersonell ved smertelindring til rusavhengige
Helsepersonell kan lære av smerteteam når de har farmakologiske spørsmål og skal utarbeide handlingsplaner, og når de skal etablere åpne og tillitsfulle relasjoner til pasienten.
Slik har sykepleieforskningen utviklet seg
Doktorgradsavhandlingene i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo har endret metoder, forfatterskap og teoretisk tilnærming de siste tjue årene. Er forskningen blitt mindre pasientrettet og pasientnær?
Sykebesøk på sykehjem: Får vaktlegen nok pasientinformasjon?
I vel halvparten av sykebesøkene på sykehjem i Oslo fikk ikke vaktlegen formalisert pasientinformasjon. Det kan utsette pasietene for uhensiktsmessig behandling og unødvendig innleggelse på sykehus.
Små organisatoriske grep kan gi bedre praksisveiledning på intensivavdelinger
Tiltak som bli-kjent-dag, tidlig løs-funksjon, gruppemøter og internundervisning ga store gevinster for veilederne og studentene på Oslo universitetssykehus.
Verktøyet ISBAR fører til bevisst og strukturert kommunikasjon for helsepersonell
Studenter som brukte dette rammeverket for kommunikasjon, formidlet mer konkrete observasjoner, synset mindre, ble bedre på teamarbeid og forbedret pasientsikkerheten.































