En ny, norsk studie om demens anslår at antallet nordmenn som utvikler sykdommen er nærmere tre ganger høyere enn tidligere anslått. 

– Det er en av de største utfordringene vi som samfunn står overfor de neste tiårene, sier Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse i en pressemelding.

– Dette er den første kartleggingen av nye tilfeller av demens per år, såkalt insidens, i Norge. Tallene vi nå presenterer er langt høyere enn tidligere antatt, sier Selbæk.

Frem til nå har de norske estimatene vært bygget på forskning fra andre land i Europa. For første gang er det gjort en stor studie i Norge, der 5000 personer over 70 år ble fulgt over nesten fem år. 

– I løpet av litt over fire år utviklet 14 prosent av deltakerne i studien demens. Det tilsier at rundt 29 000 nordmenn utviklet demens i 2023. Dette tallet vil trolig stige til nær det dobbelte innen 2050, sier Selbæk, som også er professor i geriatri ved Universitet i Oslo. 

Undersøkelsen er en del av Demensplan 2025 og er gjennomført av Nasjonalt senter for aldring og Helse, på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Datainnsamlingen ble gjennomført som en del av den store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT4 70+) og oppfølgingsstudien Aldring i Trøndelag (HUNT AiT). Innen 2050 kan det årlige antallet som utvikler demens være oppe i så mye som 56 000. 

– Det er tilnærmet en dobling i løpet av bare én generasjon, sier forskningssjef Selbæk.

Store utfordringer for helse- og omsorgstjenester til eldre

Helse- og omsorgstjenestene står overfor voksende utfordringer knyttet til en aldrende befolkning og det økende antallet personer som hvert år vil utvikle demens.

Samtidig skjer det en rask utvikling innen diagnostikk og behandling. Nye medisiner og blodprøver som kan avdekke tidlige tegn til demens, gir håp om bedre diagnostikk og behandling i fremtiden.

– Hvis flere får en diagnose tidligere og lever lenger med demens, vil behovet for oppfølging og omsorg øke, ikke avta. Dette vil kunne legge ytterligere press på tjenestene, sier Selbæk.

Han mener studien gir et solid grunnlag for å planlegge framtidige tjenester.

– Den vil bidra til å sikre at ressursene blir fordelt på en måte som tar høyde for den forventede økningen i antall nye tilfeller av demens, sier Selbæk

(NTB): Apotekkjeden Vitus hadde dataproblemer over hele landet tirsdag, noe som førte til at de ikke fikk tatt betalt eller søkt opp resepter.

– Det er et nettverksproblem, og det påvirker deler av driften vår. Det er på grunn av feil hos underleverandøren vår i Telenor, sa kommunikasjonssjef Camilla Tully hos Vitus apotek til NRK om problemene tirsdag ettermiddag.

– Det vi har problem med er nettrelatert, så vi får ikke søkt opp resepter og tatt betalt, sa hun videre, og la til at underleverandøren jobber på spreng for å fikse feilen.

Nå er problemene rettet igjen, sier Tully til Nettavisen litt før klokken 14 tirsdag:

– Nå er det oppe og går igjen.

Avisa Oslo har snakket med en farmasøyt på et apotek i Oslo som tirsdag hadde gitteret nede.

– Det skjedde rundt klokken ti. Vi vet ikke akkurat hva som er galt, men det jobbes med å utbedre feilen, sa farmasøyten.

En sykepleier fra Vestfold er meldt inn til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark for å ha gitt botoxbehandling hjemme hos seg selv uten tillatelse, og uten forutgående undersøkelse av lege. Det skriver Tønsbergs Blad.

Sykepleieren skal også ha jobbet som sykepleier og anklages for ikke å ha skattet av ekstrainntektene de siste ti årene gjennom forskjellige enkeltmannsforetak.

Dokumentasjonen som medfulgte varselet, førte til tilsynssak mot sykepleieren. 

– Beslutningen blir nok klar over sommeren, skriver Sigmund Skei hos Statsforvalteren til Tønsbergs Blad.

Sykepleieren kjenner seg ikke igjen i påstandene.

Helse Midt-Norge har utnevnt Herlof Nilssen som ny styreleder i Helse Møre og Romsdal. 

Nilsen har lang erfaring fra helsevesenet både i kraft av styreverv, men også ledelse. I perioden 2001 til 2020 var han administrerende direktør i Helse Vest.  

Nilsen avløser Ingve Theodorsen, som har vært styreleder i over sju år, en periode hvor Helse Møre og Romsdal har vært gjennom betydelige endringer.

«Mitt ønske er å bidra til å bygge selvbildet til andre – på en forsvarlig måte», sier Lena Kristin Hansteensen til Kragerø Blad Vestmar. Hun åpner hudpleieklinikk i sentrum av Kragerø.

Hansteensen er utdannet sykepleier, operasjonssykepleier og har videreutdanning i kosmetisk dermatologisk sykepleie. Hun har blant annet jobbet på Radiumhospitalet og Rikshospitalet. 

Til Kragerø Blad Vestmar sier hun at hun har en generell interesse for hud, og et ønske om å hjelpe mennesker som har utfordringer som er knyttet til hudproblemer. «Jeg har selv en hudsykdom og vet hvor mye det kan påvirke hverdagen», forteller hun til lokalavisen.

Et statlig KI-prosjekt jobber med å samle all informasjon til barn og unge med sammensatte behov og deres pårørende, på ett sted. 

En familie med et alvorlig sykt barn bruker i gjennomsnitt 19 timer per uke på å leite etter informasjon og koordinere tjenester rundt barnet. Uten en helhetlig informasjonskilde oppleves den totale informasjonsmengden overveldende, med mange ulike informasjonskanaler som fungerer isolert, men som er lite samkjørt, og noen ganger motstridende.

Det ønsker Helse- og omsorgsdepartementet å endre på. Prosjektet kalles ETI (enklere tilgang til informasjon), og er det første prosjektet i en portefølje som er kalt «Livshendelsen Alvorlig sykt barn».

Løsningen skal kunne generere både nettartikler om bestemte tema, og tilby spørsmål og svar til brukerne (chatbot).

Helsedirektoratet er prosjektleder og har en nettside om prosjektet.

Befolkningen blir stadig eldre, og velferdssamfunnet er avhengig av at flere kan og vil jobbe så lenge som mulig. Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv bidrar til dette ved å skaffe og spre kunnskap om eldre arbeidstakere (over 55 år).

Odd Haldgeir Larsen blir ny styreleder i kunnskapssenteret, ifølge en pressemelding.

Han er med i LO-ledelsen. Larsen er født i 1961 og har vært nestleder i Fagforbundet fra 2013-2025. Han er utdannet agronom og jobbet blant annet som banemester i Ås kommune.

Larsen ser frem til å videreføre og styrke arbeidet for et mer inkluderende og bærekraftig arbeidsliv.  

– Jeg gleder meg veldig til oppgaven og til samarbeidet med et etablert miljø med klare strategier fremover, sier Larsen.

Han understreker at arbeidet for et lengre arbeidsliv ikke er et nytt prosjekt, men et maratonløp som allerede er godt i gang. Han peker på at kunnskap og forskning må ligge til grunn for arbeidet for et lengre arbeidsliv, og at endring av holdninger til eldre arbeidstakere er avgjørende for å lykkes. 

Larsen vil lede et styre satt sammen av arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden, myndigheter, akademia og andre.

(NTB): Den voldtektsdømte tidligere kommuneoverlegen i Frosta, Arne Bye, anker dommen på 21 års fengsel.

– Ankeerklæringen blir sendt inn i løpet av dagen, sier Byes forsvarer Frode Wisth til Adresseavisen.

– Vi må komme tilbake til hva det ankes over, sier Wisth.

Arne Bye ble tidligere denne måneden dømt til 21 års fengsel for 70 voldtekter og 82 tilfeller av misbruk av stilling. Han mistet også retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.

Det var Erlend Hjulstad Nilsen og Per Ove Sørholt som var forsvarerne til Bye gjennom rettssaken, men i forrige uke ble det kjent at Bye har bedt advokat Frode Wisth om å ta over som forsvarer.

– Det ligger vel i kortene at han ønsker det, sa Wisth til NRK i forrige uke som svar på spørsmål om Bye ville anke.

Advokaten sa til Adresseavisen i forrige uke at han ville be retten om å få oppnevnt to medforsvarere.

– Linn Haug Holm er oppnevnt som medforsvarer, men jeg vil ha en til. Derfor har jeg allerede anket denne beslutningen, sier Wisth mandag.

Det er foreløpig ikke tatt stilling til om Bye skal begjære seg løslatt fra varetekt når den inneværende perioden går ut fredag.

– Det vil vi komme tilbake til i løpet av de neste dagene. Det er vanskelig å ha en optimal forberedelse når klienten sitter i varetekt. Det er en stor fordel om klienten er tilgjengelig, sier Wisth.

Kommunen har vært uten kreftsykepleier i flere år, men 1. juni begynner Alexandra Larsen i jobben, skriver Lofotposten. Hun er sykepleier og har jobbet i kommunen i flere år. Hun tar videreutdanning i kreftsykepleie, og skal være ferdig til jul.

«Stillingen har vært utlyst tidligere, men vi har ikke fått kvalifiserte søkere. Nå har vi fylt stillingen, og det er vi glade for», sier avdelingsleder Elisabeth Andersen til Lofotposten.

Den nye kreftsykepleieren skal ha kontor i Stamsund, men skal dekke hele Vestvågøy.

– Å legge ned et redaktørstyrt medium i vår tid, når sosiale medier er fulle av feil og ufullstendig informasjon, er kjempealvorlig for feltet, sier ansvarlig redaktør Cathrine Th. Brundell til Psykologisk.no. 

Magasinet Psykisk helse feiret nylig 30-årsjubileum, men nå er det slutt. Ifølge utgiver handler det om penger.

– Som utgiver har Rådet for psykisk helse vært veldig fornøyd og hatt et godt samarbeid med redaktør og de ansatte i redaksjonen. Men så er det slik at økonomien og bemanning er krevende i ideelle organisasjoner, sier generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse.

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) varsler nye kutt etter at sykehuset ligger 50 prosent etter det planlagte omstillingsprogrammet.

Sykehusets ledergruppe foreslår blant annet kutt i innkjøp, stopp i vikarbyråer fra 1. september og fjerning av stillinger. Bemanningen kuttes med 1,4 prosent, skriver Nordlys.

Kuttplanen legges frem på styremøtet på onsdag.

De konkrete oppdragene til klinikkene gjelder tiltak som har vært diskutert over år, uten gjennomføring. Disse oppdragene må nå prioriteres i de klinikkene det gjelder, kommer det frem av forslaget som universitetsdirektør David Johansen i styrepapirene har lagt frem til styremøtet.

Han understreker samtidig at ekstra innsats for å ta ned ventelister i ventetidsløftet skal prioriteres fremover.

Sykehusene ligger langt bak omstillingsprogrammet som innebærer kutt på 600 millioner kroner. Foreløpig ligger de 50 prosent etter planen, og ved utgangen av mai ligger sykehuset 150 millioner etter planen.

(NTB): Antall legeårsverk i kommunehelsetjenesten økte med 200 fra 2023 til 2024. Antallet har økt med 16 prosent de siste fire årene.

I fjor var antall legeårsverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten totalt 7188. Det betyr 200 flere årsverk enn året før.

De siste fire årene har antall legeårsverk totalt økt med nesten 1000, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Økningen i perioden 2020 til 2024 tilsvarer hele 16,1 prosent i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og 2,9 prosent fra 2023 til 2024.

I samme periode har driftskostnadene til kommunehelsetjenesten økt med 43,6 prosent og er nå oppe i 33.928.540 kroner. Fra 2023 til 2024 har driftsutgiftene økt med 4,1 prosent.

Regjeringen foreslår å endre loven slik at videregående skoler kan få mer informasjon om elever fra ungdomsskolen. Det skal blant annet gjøre det lettere for skolene å ta imot elever med voldshistorikk, og ivareta medelever og ansatte.

Det skriver regjeringen i en pressemelding.

– Hvis en elev har vært voldelig, eller det er pågående konflikter mellom ulike grupperinger, er det viktig at skolene kan dele informasjon med hverandre når eleven bytter skole, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

I dag er det få opplysninger som kan deles uten at eleven eller foreldrene samtykker. 

Dagens regler ble innført under forrige regjering i 2021, og Arbeiderparti-regjeringen startet høsten 2024 arbeidet med å se på mulige forbedringer av lovverket.

Kunnskapsdepartementet foreslår å endre loven slik at skolene kan dele personopplysninger om elever som er nødvendige for å ivareta medelevers skolemiljø og ansattes arbeidsmiljø. Både ved overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole, og ved andre skolebytter.

(NTB): Hørselshemmedes Landsforbund har vedtatt å bytte navn til Hørselsforbundet for å favne bredere.

Vedtaket på landsmøtet i Trondheim ble gjort med overveldende flertall.

Mer enn én million nordmenn har problemer med hørselen, og det blir stadig flere, ifølge foreningen.

– Hørsel angår oss alle. Med dette navnebyttet ønsker vi å åpne opp organisasjonen og bli mer inkluderende. Begrepet «hemmet» har utspilt sin rolle, og det nye navnet er dekkende for alle de typer hørselsutfordringer som våre medlemmer har, sier avtroppende forbundsleder Bjørg Kampestuen-Berntzen i en pressemelding.

Hørselstap er en naturlig del av det å bli gammel. Siden folk blir eldre nå enn før, blir det også flere med dårlig hørsel. Samtidig får flere unge nedsatt hørsel av støy, skader eller sykdom, påpeker forbundet, som har 68.000 medlemmer.

Dermed er det verdens største hørselsorganisasjon og Norges største organisasjon for personer med funksjonsnedsettelse, ifølge forbundet selv.

(NTB) Unge menn er dårligst i klassen til å gi blod i Sverige. De forklarer blant annet at de er redde for nåler.

I fjor ga 1,3 prosent av menn mellom 18 og 24 år blod, ifølge tall fra Socialstyrelsen. I befolkningen som helhet var det 2,8 prosent mellom 18 og 64 år som donerte blod i Sverige i fjor.

Ifølge Socialstyrelsen må Sverige doble andelen blodgivere til 5 prosent av befolkningen for å kunne oppfylle sykehusenes behov og for å styrke samfunnsberedskapen ved kriser, ulykker eller krig.

Nye ventetidstall for mai viser at det aldri har vært færre pasienter i helsekø. Ventetiden for påbegynt helsehjelp er redusert med seks dager siden mai 2024 og ventetid for ventende er redusert med nesten en hel måned på ett år. Også fristbruddene går nedover.

– Jeg er veldig glad for å se at Ventetidsløftet gir resultater, og jeg vil rette en stor takk til helsepersonell som virkelig har stått på. Vi ser nå at det ambisiøse målet for 2025 er godt innen rekkevidde. Helse Vest og flere helseforetak er der allerede. Vi kommer til å fortsette arbeidet og følge med på at vi har kontroll på interne ventelister slik at folk får hjelpen de skal ha, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding.

Vista Analyse er valt som leverandør etter ei offentleg anskaffing utført av Helse- og omsorgsdepartementet.

Bakgrunnen er eit stortingsvedtak frå februar i år (stortinget.no), der Stortinget bad regjeringa om å sørge for ei open og uavhengig analyse av Helseplattforma.

Analysen tar utgangspunkt i dagens situasjon og formålet er å etablere eit faktabasert kunnskapsgrunnlag.

– Det er inga løyndom at det har vore fleire utfordringar med Helseplattforma, og eg er derfor samd med vedtaket Stortinget gjorde tidlegare i år og ønsker denne analysen hjarteleg velkomen. No ser eg fram til å få meir kunnskap om fordelar og ulemper ved Helseplattforma, for både sjukehus, kommunar, fastlegar og pasientar, seier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i ei pressemelding.

(NTB): Norskfødte ungdommer med innvandrerforeldre får generelt færre fysiske diagnoser fra spesialisthelsetjenesten enn barn av norskfødte foreldre, viser en ny studie.

Det er særlig norskfødte med to innvandrerforeldre og barn av en mor som er innvandrer og en norskfødt far som blir sjeldnere diagnostisert, viser en folkehelsestudie fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Ungdommer med en norskfødt mor og en far som er innvandrer, derimot, har litt høyere sannsynlighet for å bli diagnostisert med fysiske helseproblemer.

– Selv om vi ikke kan utelukke at ungdommer med innvandrerforeldre har bedre helse, tyder funnene på et underforbruk av helsetjenester i denne gruppen, sier professor Marte Kjøllesdal ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Forskerne analyserte helsedata om mer enn 1,5 millioner personer i aldersgruppen 16–30 år hentet fra Medisinsk fødselsregister, Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå. De fokuserte på 37 grupper av fysiske helseproblemer diagnostisert mellom 2008 og 2022.

– Vår studie viser tydelig at ungdommer med innvandrerforeldre har lavere sannsynlighet enn sine jevnaldrende for å bli diagnostisert med et fysisk helseproblem i spesialisthelsetjenesten, noe som tyder på at det finnes barrierer til å søke og motta helsehjelp i denne gruppen, sier Kjøllesdal.

Likevel mener hun det trengs det virkelig videre forskning før vi kan forstå det store bildet og komme med anbefalinger.

Ergoterapeuter kan behandle håndartrose like trygt og effektivt som revmatologer, viser en ny studie fra Diakonhjemmet sykehus og Martina Hansens Hospital. Det kan redusere ventetid, kutte kostnader og gi pasientene raskere hjelp.

Håndartrose rammer mange – særlig kvinner – og kan gjøre vanlige hverdagsoppgaver som å kneppe knapper vanskelige. Nå viser en omfattende, randomisert studie at ergoterapeuter trygt kan ta over behandlingen av håndartrose i spesialisthelsetjenesten.

Studien, som er gjennomført ved Diakonhjemmet sykehus og Martina Hansens Hospital, viser at kvaliteten på behandlingen er like god, samtidig som kostnadene er lavere når ergoterapeuter leder forløpet, skriver sykehusene i en pressemelding.

 Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet Rheumatology.

– Studien vår viser at det er trygt og kostnadseffektivt med et ergoterapeutledet forløp, og at kvaliteten på behandlingen er like god, sier professor Ingvild Kjeken, som har ledet studien.

Kostnadene reduseres fordi mange pasienter uansett henvises videre til ergoterapeut etter et møte med revmatolog. Ved å gå direkte til ergoterapeut unngår man unødvendige konsultasjoner.

Men dagens regelverk er en hindring: Ergoterapeuter kan ikke rekvirere røntgen eller signere Nav-søknader, selv når de er ansvarlige for behandlingen.

For å gi pasientene raskere hjelp har forskerne også utviklet en mestringsapp, som gir informasjon og treningsveiledning uten behov for henvisning. 

– Foreløpige resultater viser at appen er nyttig, men CE-merkingskravene forsinker innføringen, sier Kjeken.

Studien er finansiert av blant annet Norges forskningsråd og Norsk Revmatikerforbund. Nå skal forskerne undersøke hvordan oppgavedelingen og digitale verktøy kan tas i bruk i praksis.

Prosjektet Helgelandssykepleier får ti millioner i støtte for å rekruttere, utdanne og beholde sykepleiere i regionen.

Pengene kommer fra Helse Nord, og målet er tydelig: å sikre helsetjenesten på Helgeland med flere sykepleiere – både nå og i fremtiden, melder Helgelandssykehuset i en pressemelding.

– Dette er en gledens dag for Helgeland, sier Trine H. Gretesdotter, HR-sjef i Helgelandssykehuset og leder for det faglige samarbeidsutvalget (FSU).

Bak prosjektet står et bredt samarbeid mellom kommunene på Helgeland, sykepleierutdanningene ved Nord universitet og VID vitenskapelige høgskole samt en rekke regionale aktører.

Prosjektet bygger videre på erfaringene fra Helgelandsmodellen – en desentralisert utdanning i samarbeid mellom kommuner, sykehus og utdanningsinstitusjoner – og skal gjennomføres over fem år. Arbeidet deles inn i fire områder: rekruttering til sykepleierutdanning, oppfølging av studenter og nyutdannede, stabilisering i yrket og følgeforskning.

– En slik regional satsing finnes ingen andre steder i Norge, sier Silje Paulsen, rådgiver i Helgelandssykehuset.

Prosjektet inkluderer også samarbeid med reiselivsnæringen. Visit Helgeland skal bidra til å vise frem Helgeland som et attraktivt sted å leve, jobbe og studere.

– Studenter og helsearbeidere er også turister i egen region, og gode opplevelser kan bidra til at flere ønsker å bli, sier daglig leder Kitt Grønningsæter.

Over 700 mennesker fra hele verden har vært samlet i Stavanger denne uka for å diskutere et av de største globale utfordringene i utdanningssektoren – mobbing.

Konferansen ble for første gang holdt i Stavanger og i Norge – nettopp det landet og byen der mobbeforskningen kom skikkelig i gang på 80-tallet. Også en pionér innen mobbeforskning Erling Roland er til stede under konferansen, og i går kveld fikk han tildelt en ærespris for hans dedikerte arbeid med mobbeforskning over mange tiår.

Allerede i 1983 spilte han en nøkkelrolle i utformingen av Norges første landsomfattende kampanje mot mobbing i skolen, skriver Universitetet i Stavanger i en pressemelding. 

På den tiden var den rådende oppfatningen at mobbing hovedsakelig skyldtes vanskelige familieforhold og elevenes personlighet.

Ida van der Hagen, Marie Fagerheim Sørbøe, Emma French Saltveit og Andreas Pedersen Agasøster er nyutdannede jordmødre og klare for å jobbe i Helse Fonna.

«Velkommen til verdens beste yrke», skriver Føde/barsel og gynekologisk avdeling på Haugesund sykehus på Instagram.

(NTB): I alle bedrifter er det trolig kolleger som ikke har lyst til å gå på jobbens sommerfest. 15 prosent sier at årsaken er drikkepresset.

De synes for eksempel det er krevende å måtte forklare hvorfor de ikke vil drikke.

– Når vi ser at mange dropper festen eller gruer seg for å gå, da må vi gjøre noe med drikkekulturen eller festkulturen, sier fag- og kommunikasjonsleder Camilla Lynne Bakkeng i Akan.

Sesongen for sommerfest går i full gang nå. Kompetansesenteret Akan, som jobber blant annet med forebygging av rus i arbeidslivet, oppfordrer bedriftene til å spørre om hvordan vi vil ha det når vi drikker sammen. De anbefaler at man blir enige om noen kjøreregler, får avklart hvordan man løser det, om det blir ubehagelig.

I undersøkelsen de har gjort, svarer 15 prosent at de har ganske lite lyst til å gå på jobbfester på grunn av drikkepress. 10 prosent svarer også at de det siste året har droppet jobbfest på grunn av drikkingen der.

Ikke overraskende svarer 14 prosent av de spurte at de er mindre effektive på jobb dagen derpå. Med tanke på at vi har omkring 2,9 millioner sysselsatte i Norge, betyr det at vi har et stort antall ansatte med redusert arbeidsprestasjon dagen etter en fest.

Akan forteller at de mottar omkring 800 henvendelser i året, og mange spørsmål er også om hendelser fra fester med jobben. Derfor oppfordrer de bedriftene om å snakke sammen i forkant av festen for å avstemme forventningene og inkludere.

Regjeringen har satt av rundt 1,2 milliarder kroner over fem år til forskning på kunstig intelligens. Seks sentre får rundt 200 millioner kroner hver over denne perioden.

Ett av sentrene – Norwegian Centre for Embodied KI» – skal forske på robotsystemer med innebygd KI, som kan tas i bruk av både Forsvaret, maritim sektor, transport og helse. Der er flere universiteter koplet på, samt Statens vegvesen, Hovedredningssentralen og Kongsberg.

En ny ultralydmetode utviklet ved NTNU, kalt «blood speckle tracking», viser lovende resultater for å måle hjertets fylkingsfunksjon hos barn. Den gjør det mulig å visualisere blodstrømmen i hjertet mer detaljert enn tradisjonell ultralyd.

– Hovedmotivasjonen er å bedre vår diagnostikk og måling av diastolisk funksjon hos barn, for tidligere å kunne sette inn tiltak, sier Kristian Sørensen, nyfødtlege, barnekardiolog og ph.d.-kandidat.

I sin doktorgrad undersøker han om metoden kan beregne trykkforskjellen i venstre hjertekammer, et mål på hvor effektivt hjertet fylles. Studien omfatter flere hundre barn, dyreforsøk og matematiske modeller.

- I mine øyne har vi nå lagt et godt grunnlag og kan se nærmere på hvordan dette kan brukes til å evaluere effekt og predikere behov for behandling. Det håper vi å komme i gang med til høsten. Vi har konkrete planer for det i samarbeid med barnesykehuset i Toronto, sier Kristian Sørensen.