(NTB): Nå blir det forbudt å røyke i bil med barn, på lekeplasser og på idrettsarenaer. Stortinget vedtar i dag røykeforbudet. 

Dette er en viktig seier for barns helse, mener generalsekretær Guro Birkeland i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF).

Røykeforbudet står på agendaen i Stortinget i dag og kommer til å bli vedtatt. I tillegg til røykeforbudet på lekeplasser, idrettsanlegg og i bil med barn, gjøres det også flere andre endringer i tobakksskadeloven.

Eksponering for passiv røyking øker risikoen for at barn utvikler luftveisinfeksjoner, astma, ørebetennelser og dårligere lungeutvikling – og i alvorlige tilfeller kan det føre til plutselig spedbarnsdød, ifølge NAAF.

– Regjeringen har en klar ambisjon om at de som vokser opp etter 2010, skal være en tobakksfri generasjon. Da er det også viktig at vi beskytter dem mot passiv røyking, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Han viser til tall fra Folkehelseinstituttet for 2017 som anslo at 350.000 nordmenn daglig ble eksponert for passiv røyking. 120.000 av disse var barn.

NAAF har jobbet i over ti år for å gjøre barns nærmiljø røykfritt. Men kampen er ikke over.

– Neste naturlige steg er et nasjonalt forbud mot røyking på uteserveringer, strender og i parker. Flere europeiske land som Sverige, Finland, Frankrike og Spania har allerede innført slike tiltak i hele eller store deler av landet, og vi mener Norge bør følge etter, sier Birkeland.

Stavanger får nytt sykehus i høst. Men ikke alt går som planlagt til åpningen 16. november.

319 av pasientrommene på det nye sykehuset har en sittebenk i vinduskarmen som enkelt kan gjøres om til gjesteseng for pårørende.

Men nå er det usikkert om de blir klare til åpningen, skriver Stavanger Aftenblad.

– Vi har oppdaget noen praktiske utfordringer knyttet til vask av selve trekket på madrassene som ikke kan vaskes i sengevaskemaskinene, sier Dan Tore Falnes.

Han er direktør for driftsservice ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Benkene kan uansett brukes som sitteplasser, understreker han.

De siste årene har 28 ansatte sagt opp jobbene sine i BUP Julie Eges gate i Sandnes – en poliklinikk med 20,5 årsverk.

I samme periode har 60 ledige stillinger blitt lyst ut – altså tre ganger så mange stillinger som det er årsverk i avdelingen.

Blant de 28 som har sagt opp er det psykologer, leger, pedagoger, sykepleiere og sosionomer.

Det skriver Stavanger Aftenblad.

BUP står for barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, og er en del av spesialisthelsetjenesten. 

Tidligere ansatte sier omstilling, omorganisering, liten mulighet til å påvirke, arbeidspress, følelsen av ikke å kunne gjøre jobben godt nok og oppløsning av fagmiljø, er årsaker til at mange har sluttet.

(NTB): På ni av landets største fødeavdelinger ble det registrert 880 brudd på arbeidsmiljøloven i løpet av april. Det ble også registrert 3982 overtidstimer.

Det melder TV 2 , som har kartlagt arbeidspresset på fødeavdelinger på ni av de ti største fødeavdelingene i Norge. Bare Oslo universitetssykehus, landets største, har ikke svart til tross for gjentatte forespørsler.

I arbeidsmiljøloven er det tydelige krav til hvor lenge og ofte man kan jobbe. Hovedregelen er for eksempel at arbeidstakere skal ha fri minst annenhver søndag. Dette innrømmer flere av sykehusene at de ikke klarer.

På noen sykehus er det registrert færre enn ti brudd på arbeidsmiljøloven, mens andre sykehus har flere hundre.

Det er bred enighet på Stortinget om en ny rusreform, skriver NRK.

Det blir ikke avkriminalisering av narkotika, altså å fjerne straff for mindre doser narkotika til eget bruk. Arbeiderpartiets utgangspunkt om at narkotika skal være forbudt står ved lag. Både Høyre, Venstre og SV ønsket avkriminalisering.

Likevel er altså Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre og SV enige etter lange forhandlinger på Stortinget. Verken Senterpartiet, Fremskrittspartiet eller Rødt er med på avtalen.

– Dagens enighet betyr liberalisering av ruspolitikken, hvor politiet ikke lenger beslaglegger rusmidler fra rusavhengige og ingen rusbruk fremgår av rullebladet, sier Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik til NRK.

Komiker og sykepleier Irén Matheussen skal igjen ha sommershow i Arendal. Det forteller hun til Agderposten. Matheussen har hatt sommershow på Sørlandet i mange år.

Men at hun skal stå på scenen i slutten av juni, var ingen selvfølge i vinter. Da var hun utbrent og sykmeldt. Med hjelp fra blant annet arbeidsrettet rehabiliteringsopphold kom hun seg på beina igjen og er tilbake i jobb, men har tatt pause fra lederstilling. Nå jobber hun turnus.

Showet skal handle om sommer, sol og turister. Men også alvor. «Jeg vil dra alvoret inn i humoren og omvendt», sier hun til Agderposten.

Maria Elisabeth Selbekk er ansatt som ny generalsekretær i Menneskeverd, en norsk livsvernorganisasjon med over 10 000 medlemmer. Organisasjonen arbeider for å fremme bevisstheten om menneskets verdi fra unnfangelse til naturlig død. Selbekk har hatt flere roller i organisasjonen siden 2017 og tiltrer stillingen 1. august, ifølge en pressemelding fra Menneskeverd.

Ved årets samordnede opptak til høyere yrkesfaglig utdanning har 9755 fått tilbud om studieplass. Det er det høyeste antallet siden fagskolene ble en del av det samordnede opptaket for fem år siden. Tallet omfatter alle de offentlige og 7 private fagskoler.

Det skriver Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i en pressemelding.

Teknologiske fag og helsefag er de mest populære studieretningene ved årets samordnende opptak til fagskolene. Hele 76 prosent av alle som har fått tilbud om studieplass, har fått det innen disse fagområdene. 

Der det er en overvekt av kvinner ved universitet og høyskole, er bildet motsatt ved fagskolene. Her utgjør menn den største gruppen.  

Samordna opptak koordinerer opptaket til 24 fagskoler og 27 universiteter og høyskoler. 

Samordna opptak er en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Tallgrunnlag og fakta om opptaket til høyere yrkesfaglig utdanning ved fagskoler kan leses på statistikksidene til Samordna opptak. 

I underkant av 50 prosent av alle fagskoler er med i det samordnede opptaket. Det er dermed om lag halvparten av studieplassene til fagskolene som blir fylt gjennom Samordna opptak. De resterende plassene blir tildelt i lokale opptak, og er ikke med i disse tallene

(NTB): Norge største kvinneundersøkelse blir det kalt når forskere ved Universitetet i Tromsø skal undersøke 140.000 kvinner fra 60 til 98 år.

– Kvinner lever lengre enn menn, og for mange kvinner er alderdommen preget av kroniske lidelser, sier førsteamanuensis Tonje Braaten ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet til NRK.

Undersøkelsen «Kvinner og helse» er Norges største om nettopp kvinners helse. Den ble første gang gjennomført i 1991. Nå skal UiT Norges arktiske universitet gjennomføre den på nytt og denne gang skal hele 140.000 kvinner i alderen 60 til 98 år undersøkes.

Tradisjonelt har det vært forsket mindre på kvinners helse enn på menns. Ifølge Braaten er målet er å finne viktig kunnskap til forebyggende arbeid, og kanskje bidra til økt livskvalitet blant dem som rammes.

– I den nye undersøkelsen skal vi undersøke hvordan levevaner og sosiale forhold i livet er knyttet til sykdomsrisiko, helse og helserelatert livskvalitet blant kvinner, sier Braaten.

Eventyrer, klatrer og sykepleier Cecile Skog skal være med i sesong tre av Kokkeskolen. Det melder TV 2. Hun blir en av tolv deltakere som skal konkurrere om å lage de mest kreative rettene med best smak. Rektor for skolen er kjendiskokk Eyvind Hellstrøm.

Skog skal konkurrere mot blant andre Wanda Masadi, influenser og gründer, som også har studert sykepleie, men ikke fullført studiet.

Ventetiden for de som venter på time i helseforetakene i Midt-Norge og antall ventende er redusert det siste halvåret. Den gjennomsnittlige ventetiden for ventende ved utgangen av mai er 53 dager.

Det skriver det regionale helseforetaket selv i en pressemelding.

– Det er gjort en ekstraordinær innsats det siste halvåret rettet mot de som har ventet aller lengst, og vi har lyktes med å redusere antall på ventelistene med 13.000 siden nyttår, sier Jan Frich, administrerende direktør ved Helse Midt-Norge RHF i pressemeldingen.

Sykehusene i Midt-Norge har historisk sett hatt korte ventetider sammenlignet med landet for øvrig, men ventetidene økte som følge av at det ble planlagt mindre aktivitet i forbindelse med innføringen av nytt felles journalsystem i perioden mellom 2022 og 2024. 

Alle sykehusene i Midt-Norge har ifølge helseforetaket nå både færre på venteliste og kortere gjennomsnittlig ventetid for pasienter på venteliste enn før innføring av Helseplattformen i 2022.

Ventetidene for ventende fordeler seg slik mellom fagområdene:

BUP (psykisk helsevern barne- og unge): 33 dager

Somatikk: 54 dager

TSB (tverrfaglig rusbehandling): 17 dager

VOP (psykisk helsevern voksne): 33 dager

– Vi har fortsatt en jobb å gjøre når det gjelder enkelte fagområder, som for eksempel øyesykdommer, hvor alle sykehusene i regionen ligger over landsgjennomsnittet, sier Frich.

(NTB): Journalsystemet Dips Arena er nede hos nesten alle sykehusene i Helse sør-øst, altså hele Østlandet og Sørlandet. Dette får følger for pasientene, opplyser OUS.

– Når en pasient kommer inn til sykehuset, får vi ikke opp all informasjon på skjermene. Vi må da vurdere å utsette enkelte operasjoner, sier pressevakt Anders Bayer ved Oslo universitetssykehus (OUS) til NTB.

Sykehuspartner, IKT-organisasjonen til Helse sør-øst, forteller at det er en sertifikatfeil som har rammet Dips Arena.

– Dips Arena er nede hos alle sykehusene i Helse sør-øst som har det. Det vil i praksis si nesten alle sykehusene i helseforetaket, sier kommunikasjonssjef Cindy Empaynado i Sykehuspartner til NTB.

Helse sør-øst omfatter 3,1 millioner innbyggere på Øst- og Sørlandet.

– Feilen oppsto litt før klokken 11. Vi jobber med å få feilen løst og håper at det skjer så snart som mulig, men vi vet foreløpig ikke hvor lang tid det vil ta, sier Empaynado.

– Journalsystemet er nede ved flere sykehus. Beredskapsledelsen følger situasjonen, sier pressevakt Bayer ved OUS til NTB.

Et av sykehusene som er rammet, er Akershus universitetssykehus, som innførte Dips arena så sent som månedsskiftet november-desember 2024.

– Det er nede og utilgjengelig, bekrefter medievakt ved Akershus universitetssykehus (Ahus) Pernille Amdahl til Aftenposten , som omtalte saken først.

Når det digitale journalsystemet er ute av drift, må de sykehuset ty til manuelle rutiner, forteller Amdahl.

– Det gjør det litt vanskeligere for dem som jobber ute i klinikken. De må bruke papir for å sjekke journaler og for å journalføre, sier hun.

Randi Spørck er fast ansatt som administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF etter å ha vært konstituert i stillingen i ett år. Spørck er utdannet sykepleier og ambulansefagarbeider og har en mastergrad i business administration samt Nasjonalt topplederprogram. 

Hun har tidligere erfaring fra Helse Nord RHF, Nordlandssykehuset HF, Finnmarkssykehuset HF og Helse- og omsorgsdepartementet. Spørck tiltrer stillingen umiddelbart.

(NTB): Norges abortlov har ikke vært endret siden selvbestemt abort ble lovfestet i 1978. Med ny lov søndag utvides rett til selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18.

«Historisk» sa en rekke av stortingsrepresentantene om vedtaket i desember.

– Det er en abortlov som forhåpentligvis kan stå seg i mange år fremover, sa helseminister Jan Christian Vestre (Ap) til NTB.

KrF var svært kritisk til endringene.

Siden 2008 har det vært en jevn nedgang i aborter i Norge både i antall og rate (aborter per 1000 kvinner), med en liten økning de siste to årene.

Tilbake i 1980 var abortraten rundt 15 per 1000 kvinner i fertil alder. I 2024 var den på 10,3 per 1000 kvinner.

I dag er det kvinner mellom 25 og 29 år som er aldersgruppen med høyest abortrate. Fram til 2015 var det kvinner i tidlig 20-årene som hadde høyest rate.

I 2024 ble det gjennomført 12.811 aborter, på nivå med 2023, da det var 12.837 aborter, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

95 prosent av svangerskapsavbruddene var selvbestemte, og nesten alle disse blir gjennomført medikamentelt. 83 prosent av abortene i fjor ble utført før uke 9.

4,9 prosent av abortene i 2024, 631 stykker, måtte innvilges av nemnd, fordi de skulle gjennomføres etter uke 12.

Fordi retten til selvbestemt abort utvides til uke 18, ventes nedgang i antall saker som må behandles i nemnd. Derfor reduseres antall abortnemnder fra 22 til 7. De nye nemndene vil behandle krav om senaborter etter uke 18. I nemndene skal kvinner være i flertall, og ett medlem skal ha juridisk kompetanse.

Helse- og omsorgsdepartementet har oppnevnt en ny, uavhengig nasjonal klagenemnd for abort, for å behandle eventuelle klager på avslag fra de sju nemndene.

Nasjonal klagenemnd ledes av Inger Økland, lege og spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp. Med seg har hun legene Nikolas Vidal og Geir Borgen, samt juristen Kari Paulsrud og sosionomen Nanna Klingenberg, skriver regeringen.

(NTB): USAs helseminister Robert F. Kennedy jr. kaller flere store helsetidsskrifter for korrupte. Ifølge ham samarbeider de med legemiddelindustrien.

Kennedy har lenge spredt desinformasjon om vaksiner, og hans inntog som helseminister har ført til omveltninger for amerikansk helsepolitikk. I en podkastopptreden tirsdag gikk han hardt ut mot flere framtredende medisinske tidsskrifter.

– Vi kommer trolig til å stanse publiseringen i The Lancet, New England Journal of Medicine, JAMA og de andre tidsskriftene fordi de er korrupte alle sammen, sa Kennedy.

– Så med mindre tidsskriftene forandrer seg dramatisk, kommer vi til å forhindre at forskere ved NIH publiserer der, og vi kommer til å lage våre egne tidsskrifter, la han til.

NIH er en forkortelse for National Institutes of Health, et stort føderalt forskningsbyrå.

Kennedy har i en årrekke vært en sterk kritiker av legemiddelindustriens påvirkning på det amerikanske helsevesenet, og han har angrepet de samme tidsskriftene tidligere.

For å sikre en helhetlig og målrettet utvikling av helseberedskapen i totalforsvaret, vil Forsvarets sanitet og Helsedirektoratet samarbeide tettere og etablere et felles kompetansemiljø. Dette melder de i en felles pressemelding.

Det felles kompetansemiljøet vil bidra inn i Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid sitt arbeid med et overordnet konsept for helseberedskap og analysere ulike scenarioer.

– Dette arbeidet vil bli viktig for å gi et godt faglig grunnlag når utvalget skal gi sine råd og anbefalinger, sier konstituert helsedirektør Mariann Hornnes, som leder Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid.

Hornnes sier en styrket helseberedskap er viktig ikke bare for Norge, men for Norden og Nato.

Samarbeid om evakuering og behandling er en sentral del av den sivil-militære helseberedskapen. Forsvaret og helsetjenesten må kunne behandle sårede og syke soldater og sivile, og være i stand til å evakuere mange pasienter.

– Skal vi få til det er det en forutsetning at vi får bedre evne til sivilmilitær situasjonsforståelse, og vi må videreutvikle systemet for flyt av pasienter i Norge, og sammen med Norden, Nato og EU, sier Petter Iversen, som er sjef for Forsvarets sanitet.

– Samarbeidet mellom Forsvarets sanitet og Helsedirektoratet blir viktig i dette arbeidet, sier han.

(NTB): Det totale sykefraværet var omtrent uendret i første kvartal, viser nye tall. Nedgang i psykiske lidelser er et godt tegn, mener Nav-sjef Hans Christian Holte.

Det egenmeldte sykefraværet økte med 9,6 prosent fra forrige kvartal, mens det legemeldte fraværet var omtrent uendret. Til sammen gikk det totale sykefraværet fra 6,6 til 6,7 prosent, ifølge SSB.

– Økningen i egenmeldt sykefravær har nok sammenheng med at det har vært mye influensa og forkjølelse blant befolkningen denne vinteren, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding fra Nav.

Han mener at den riktig gode nyheten er at det har vært en nedgang i det legemeldte sykefraværet i de største diagnosegruppene som psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer.

– Nedgangen for blant annet psykiske lidelser tolker vi som at sykefraværet begynner å bevege seg i riktig retning. Det er svært positivt, sier Holte.

Sykefravær med psykiske lidelser har økt lenge, og særlig siden 2022 har det vært en eksplosiv vekst. I det siste kvartalet i 2024 var det flat utvikling, og i første kvartal 2025 var det omsider en nedgang, sammenlignet med samme kvartal året før.

103.000 færre arbeidsdager gikk tapt på grunn av psykiske lidelser i 1. kvartal 2025, sammenlignet med tilsvarende kvartal i 2024, skriver Nav.

(NTB): Helseministrene i USA og Argentina går til felles angrep på Verdens helseorganisasjon (WHO) og pandemihåndteringen og bekrefter at de melder seg ut.

Robert F. Kennedy jr. og Mario Lugones sier håndteringen av koronapandemien synliggjorde «strukturelle og operative mangler som undergravde den globale tilliten og viste det akutte behovet for uavhengig og forskningsbasert ledelse innen global helse».

Kennedy besøkte Argentina denne uken og møtte president Javier Milei. De to diskuterte WHO-utmeldingen og «å danne en alternativ internasjonalt helsesystem», skrev Kennedy på X tirsdag.

Noe av det første Donald Trump gjorde etter å ha blitt gjeninnsatt som amerikansk president, var å gi ordre om at USA skulle melde seg ut av WHO innen ett år.

(NTB): Salget av nesespray skjøt i flere år til værs, men i det siste har salget begynt å flate ut.

– Vi kan ikke forklare nøyaktig hvorfor salget har flatet ut, men dersom det skyldes at flere har blitt oppmerksomme på de uheldige effektene av å bruke nesespray lenger enn anbefalt, så er det positivt, sier seniorrådgiver Troy Hammer ved Folkehelseinstituttet i en pressemelding.

Ifølge instituttet ble det solgt 8,8 millioner pakninger med slimhinneavsvellende nesespray og dråper i 2024.

Salgstallene sier ingenting om hvor mange som bruker nesespray over lengre tid enn det som er anbefalt.

– Disse nesesprayene skal kun brukes til korttidsbehandling av tett nese ved forkjølelse og bihulebetennelse. Feilbruk kan gi langvarig skade i neseslimhinnen og forverre nesetetthet forklarer Hammer.

En ny studie antyder at gutters overvekt i tidlig tenårene kan skade genene til sine fremtidige barn, og dermed øke risikoen for at barna utvikler astma, fedme og nedsatt lungefunksjon.

Forskningen, som ble publisert denne uken i Nature Communications Biology, er den første studien på mennesker «som avslører den biologiske mekanismen bak hvordan fedres overvekt i ungdomsårene påvirker deres barns helse.» 

Det skriver Universitetet i Bergen i en pressemelding.

– De nye funnene har stor betydning for folkehelsen og kan bli en «gamechanger» i strategier for folkehelseintervensjon, sier professor Cecilie Svanes ved Universitetet i Bergen.

– De antyder at manglende innsats for å bekjempe fedme blant unge tenåringer i dag kan skade helsen til fremtidige generasjoner og forsterke helseforskjeller i flere tiår fremover, kommenterer hun. 

Hos personer med dårlig blodsirkulasjon – som ved diabetes eller karsykdom – kan redusert blodstrøm føre til smerter, dårlig sårtilheling og alvorlige komplikasjoner. En lovende metode for å bedre blodsirkulasjonen er å bruke et lett undertrykk (sug) rundt leggen.

Dette er bakgrunnen for Nigel Allan Callenders doktorgrad, Mechanisms underpinning the haemodynamic responses to intermittent and sustained negative pressure in the lower limb, som disputeres 10. juni.

Funnene bidrar til å forklare hvordan denne enkle metoden påvirker blodsirkulasjonen. Å forstå disse reaksjonene kan gjøre det mulig å forbedre behandlinger som bruker undertrykk – for eksempel ved leggsår eller annen sirkulasjonssvikt – ved å finjustere hvordan metoden brukes.

Yngvil Solheim Husum ved Institutt for klinisk medisin disputerer 6. juni sin doktorgrad om våt aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), en av de vanligste årsakene til synstap hos eldre. Det har vært en kraftig økning i behandling av den alvorlige øyesykdommen og det er behov for nye metoder.

Avhandlingens tittel er Anti-angiogenic treatment of neovascular agerelated macular degeneration: The role of bevacizumab, aflibercept, and zoledronic acid.

I doktorgradsarbeidet sitt har Husum og kollegaer kartlagt utviklingen nasjonalt, men også sammenlignet fylkene. De fant at det økende behandlingsbehovet møtes ulikt rundt omkring i landet. Noen sykehus gir flere injeksjoner enn andre, og det er også forskjeller i valg av legemidler. Avhandlingen peker på behovet for nasjonale retningslinjer.

En ny studie viser at både digital hjemmeoppfølging og pasientstyrt oppfølging kan spare helseressurser. Og det trenger ikke å gå på bekostning av pasientsikkerhet eller tilfredshet. 

Dette skriver Diakonhjemmet sykehus i Oslo i en pressemelding.

Dette er den første studien som systematisk undersøker hvordan en digital og en pasientstyrt modell fungerer for pasientene og helsepersonell.

Studien er nå publisert i det anerkjente tidsskriftet, Annals of The Rheumatic Diseases, https://ard.eular.org/article/S0003-4967(25)00908-2/fulltext

Professor Nina Østerås ledet den randomiserte, kontrollerte studien ved Diakonhjemmet sykehus. Mange pasienter med kronisk sykdom kalles regelmessig inn til spesialisthelsetjenesten for oppfølging. Østerås forklarer at digital hjemmeoppfølging og pasientstyrt oppfølging blir stadig mer brukt i helsetjenestene.

Onsdag 4. juni disputerer Emil Eirik Kvernberg Thomassen sin doktorgrad Remote care and monitoring in rheumatology care: Willingness, facilitators and barriers, adherence and feasibility to the use of digital health technology.

Thomassen og kollegaene hans undersøkt hvorvidt bruk av digital hjemmeoppfølging er anvendelig for pasienter med inflammatorisk leddsykdom. De brukte appbasert oppfølging og fulgte pasienter i 18 måneder. Det konkluderes med at digital hjemmeoppfølging kan fungere som et alternativ til fysisk tilstedeværelse på sykehus for pasienter som har sykdommen sin under kontroll

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt dannet i mandag flertall i Stortinget for å forsterke arbeidet med å rekruttere og beholde personell i helse- og omsorgstjenesten i samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene: Det skal lages en plan frem mot 2030 for hele helse- og omsorgssektoren.

«Målsettingen er å etablere lokal heltidskultur, herunder øke gjennomsnittlig stillingsstørrelser, øke heltidsandelen innen helse- og omsorgstjenestene, sikre mer klinisk kompetanse ute i tjenestene, samt å følge opp arbeidet til Kvinnearbeidshelseutvalget.  Planen må komme med tiltak for å beholde helsepersonell og forbedre arbeidsmiljø og arbeidshelse, trappe opp arbeidet med oppgavedeling, kombinerte stillinger og kompetanseheving, inkludert gode praksis- og læreplasser» heter det i forslaget.

– Vi er glade for å ha fått med oss flertallet på at vi skal ta ordentlig tak i kompetanseutvikling og arbeidsforhold i helsetjenesten. Ikke minst er det viktig at flertallet nå har forpliktet seg til å tak i arbeidshelse, sier SVs Marian Hussein i en pressemelding.