I begynnelsen av juni begynner Berit Mæhlum i ny jobb som rådgiver i Lillehammer kommune. Det skjer etter at hun har jobbet hele yrkeslivet i Ringsaker kommune, sist som enhetsleder for institusjonstjenester.
Mæhlum sier til Ringsaker Blad at hun ikke var på utkikk etter ny jobb, men hun ble fenget da det dukket opp en utlysning på Facebook. Nå skal hun ikke ha lederansvar, men være til støtte for lederne og drive fagutvikling.
Kreften har spredt seg til skjelettet, heter det i uttalelsen. Biden fikk diagnosen på fredag, etter å ha oppsøkt sykehus i Philadelphia grunnet urinveisproblemer. Legene fant da en kul i prostataen hans.
Ifølge uttalelsen har kreften en såkalt gleason-score på 9, hvilket betyr at kreften ses på som svært aggressiv med muligheter for å vokse raskt.
Den tidligere presidenten og familien vurderer ulike behandlingsalternativer, heter det videre.
82-åringen gikk av som president i januar. Han var da tidenes eldste amerikanske president. I god tid før dette hadde han kunngjort at han ikke ville stille til gjenvalg.
Siden har eks-presidenten holdt relativt lav profil og tilbragt mesteparten av sin tid i Delaware, skriver New York Times.
Biden har pendlet til Washington for å møte rådgivere for å planlegge tiden etter sitt presidentskap. I tillegg har han deltatt i noen intervjuer i foribindelse med at det er utgitt bøker om hans presidentskap.
I et av intervjuene slo han tilbake mot påstander om at hans mentale helse svekket seg.
– De tar feil, sa Biden i et intervju med The View.
(NTB): Stortinget skal nok en gang behandle forslag om å stanse nedleggingen av Ullevål sykehus, men det vil ikke føre fram. – Kampen er over, sier Bård Hoksrud.
Fremskrittspartiet er fortsatt kritisk til nedleggelsen, men vil ikke stemme for et forslag om å stanse planene i tolvte time.
– Det gjør litt vondt. Ikke bare litt, heller, men utbyggingen av nytt sykehus har kommet så langt at det er for sent, sier partiets helsepolitiske talsmann Bård Hoksrud til NTB.
Det har likevel vært varslet omkamp i helsekomiteen på Stortinget.
En uvanlig konstellasjon samlet seg om et forslag om å forsøke å stanse sykehusnedleggelsen: Rødt, Senterpartiet og SV – som også har fått med seg de to enkeltrepresentantene fra Pasientfokus og uavhengige Christian Tybring-Gjedde.
Tirsdag legges innstillingen fram i helsekomiteen. Men uten Frps støtte, vil forslaget ikke ha mulighet til å få flertall.
Arbeiderpartiet og Høyre sentralt har hele tiden støttet nedleggelsen, selv om det også har vært lokal motstand i partiene. Partiene har til sammen 84 stortingsrepresentanter – akkurat ett for knapt for å danne flertall sammen. Hvis alle de andre stortingsrepresentantene hadde gått sammen, ville det lyktes dem å stanse nedleggelsen.
Frp landet på sin beslutning for to-tre uker siden, ifølge Hoksrud. Partiet har tidligere stemt mot sammenslåingen, men har nå snudd.
(NTB) Ny forskning viser en overraskende, uheldig bivirkning av legemidler kjent som JAK-hemmere. De kan bidra til spredning av influensa, covid og andre virus.
– Vi har funnet en overraskende og mulig alvorlig bivirkning ved en klasse betennelsesdempende legemidler. De kan bidra til at virus sprer seg lettere i kroppen, sier Denis Kainov, professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU til Gemini.
Legemidlene det er snakk om, er såkalte JAK-hemmere. De hemmer bestanddeler i immunsystemet, og kan dermed dempe uhensiktsmessige reaksjoner i immunforsvaret, som hevelser og utslett. Ifølge Direktoratet for medisinske produkter brukes JAK-hemmere foreløpig av rundt 3000 personer i Norge, men de er langt vanligere i andre land.
(NTB) Konspirasjonsteorier innen helse sprer seg raskt og bredt, blant annet falske påstander om at hiv er menneskeskapt og myter om at koronavaksinen inneholder mikrobrikker, skriver Høyskolen Kristiania.
Slike konspirasjonsteorier bidrar til vaksinemotstand, økt psykisk uhelse og redusert tillit til helsemyndigheter, særlig blant dem med begrenset tilgang til pålitelig helseinformasjon.
Funnene deres viser også at konspirasjonsteorier bidrar til angst, depresjon og generell mistillit, særlig blant personer med lavere utdanning og færre ressurser. Konspirasjonsteoretikere melder også om lavere jobb- og livstilfredshet, og en større motvilje mot å oppsøke helsetjenester, ifølge studien.
Bjørn Ove Faldaas forsvarte avhandlingen RescueDoppler: Handsfree continuous identification of circulation during cardiopulmonary resuscitation, an experimental study torsdag 15. mai.
Avhandlingen beskriver en eksperimentell hjertestansstudie hvor et nyutviklet ultralydsystem, RescueDoppler, blir brukt. Å identifisere puls og blodsirkulasjon ved hjertestans kan for helsepersonell være svært unøyaktig. Med et ultralydplaster som festes på halsen, måles blodets hastighet kontinuerlig i halspulsåren uten å bruke hendene. På den måten kan man overvåke og finne puls som ikke kan kjennes med fingrene.
Bjørn Ove Faldaas er universitetslektor ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet. Han er utdannet ambulansearbeider (2002), sykepleier (2006) og mastergrad i samfunnssikkerhet og kriseledelse (2016).
Karina Knutsen disputerte sin doktorgradsavhandling Early rehabilitation in critical care nursing: Exploring competencies for optimising patient participation -An observational and interview study of nurses and patients in the intensive care unit i Bodø tirsdag 13. mai.
Avhandlingen utforsker fordelaktige kompetanser hos intensivsykepleiere, med det formål å optimalisere pasientdeltakelse i tidlig rehabilitering ved intensivavdelinger. Studien har et kvalitativt design basert på dybdeintervjuer og observasjoner av klinisk praksis.
Karina Knutsen er universitetslektor ved Nord universitet og fagsykepleier ved intensivavdelingen på Nordlandssykehuset Bodø. Hun har sin kliniske erfaring som sykepleier, og senere intensivsykepleier, hovedsakelig fra Universitetssykehuset Nord-Norge og Nordlandssykehuset.
Lena Marian Jakobsen disputerte sin avhandling Etikkarbeid i kommunale helse- og omsorgstjenester: Evaluering av et digitalt støtteverktøy ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap i Bodø 9. mai.
Hensikten med den artikkelbaserte avhandlingen var å utvikle kunnskap om hvordan ansatte og ledere erfarte bruk av et digitalt verktøy for etisk refleksjon i kommunale helse- og omsorgstjenester.
Avhandlingen konkluderer med at refleksjonsprosesser krever mer enn digitale verktøy; de forutsetter ledelsesengasjement, felles diskusjonsarenaer og en organisasjonskultur der etikk er integrert i praksis.
«Dersom vi legger til grunn at det alt vesentligste av effektiviseringen og kostnadsreduksjonen skal skje innenfor lønnsområdet, vil en kostnadsreduksjon i denne størrelsesordenen tilsvare behov for reduksjon av om lag 500 årsverk», heter det i den økonomiske langtidsplanen (ØLP) som toppsjef Olav Lødemel legger fram for styret i Helse Møre og Romsdal, skriver Tidens Krav.
En foreløpig beregning av utviklingen i antall årsverk basert på utviklingen av budsjetterte lønnskostnader viser at dagens 5600 årsverk må reduseres til 5128 årsverk i 2028.
På HMRs styremøtet i juni er kravet til administrasjonen å finne ytterligere 153 millioner i driften i andre halvår,skriver Tidens Krav.
YS-forbundene Delta og Parat ble enige med Spekter i årets lønnsoppgjør torsdag kveld.
Oppgjøret har en ramme tilsvarende resultatet i frontfaget. Resultatet innebærer at de i overkant av 40 000 sykehusansatte som sorterer under tariffavtalene i LO- og YS-forbund får minimum 15 400 kroner i lønnsøkning i år.
– YS-forbundene gikk inn i forhandlingene med krav om å prioritere fagarbeidere og ansatte med treårig utdanning i årets oppgjør. Det har vi fått til, selv med trange rammer, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS-forbundene og leder i Delta, i en pressemelding.
(NTB): Det siste sykehuset i Gaza som behandlet kreft og hjerte-/karsykdommer har sluttet å fungere etter et israelsk angrep, sier Verdens helseorganisasjon (WHO).
WHO-sjef Tedros Ghebreyesus sier på X at det europeiske sykehuset i Khan Younis fikk omfattende skader og er utilgjengelig etter et angrep torsdag.
– Det er ikke lenger mulig å drive, sier WHO-sjefen og legger til at folk fra organisasjonen har evakuert den medisinske krisestaben som jobbet mens angrepene mot sykehuset pågikk.
Tedros sier «stengingen av sykehuset innebærer slutt på livsviktige tjenester, som nevrokirurgi, hjertebehandling og kreftbehandling – som ikke er tilgjengelig andre steder i Gaza».
– Stengingen betyr også slutten på sykehusets rolle som knutepunkt for medisinsk evakuering, noe som fører til ytterligere press på det overbelastede helsevesenet.
Leger Uten Grensen (MSF) sier Nasser-sykehuset er det eneste gjenværende fungerende sykehuset i Khan Younis.
Regjeringen varsler endringer i ALIS-tilskuddet (Allmennleger i spesialisering):
I år er det bevilget over 560 millioner kroner. Nå øker bevilgningen med ytterligere 27 millioner.
Regjeringen foreslår å videreføre folketrygdfinansieringen for kiropraktorer:
Stortinget vil opprettholde mulighet til å samle inn data som har betydning for forskning. Forslaget er anslått til en årlig kostnad på 8,8 millioner kroner.
Foreslår 32 nye millioner til utprøving av kommunal nettlege:
Dette gir en samlet bevilgning på 50 millioner kroner i 2025.
Foreslår 7,5 millioner kroner for å redusere etterslep hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus:
Det er stort etterslep av ubehandlede rettsaker på helseområdet. Regjeringen foreslår en engangsbevilgning på 7,5 millioner kroner for å få behandlet flere saker og redusere etterslepet.
(NTB) Kommunene kan få mellom 4,2 og 4,9 milliarder kroner mer å rutte med neste år. Det foreslår regjeringen i kommuneproposisjonen som legges fram torsdag.
– Dette gir kommunene et handlingsrom som er høyere enn det som har vært vanlig de siste årene, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap).
Justert for økte kostnader får kommunene trolig mellom 1,3 og 2 milliarder kroner mer i frie inntekter. 85 prosent av pengene går til kommunene, resten til fylkeskommunene.
– I urolige tider er det viktig å styre ansvarlig. Dette er et godt opplegg for kommunene, sier Stenseng.
(NTB): Cathrine Marie Lofthus blir ny direktør i Helsedirektoratet. Hun ble utnevnt i statsråd i dag. Espen Nakstad var også blant søkerne til stillingen.
Cathrine Marie Lofthus er 54 år, lege og har i dag stillingen som departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet.
Lofthus har medisinsk doktorgrad, er utdannet økonom og har tidligere blant annet vært administrerende direktør for Helse sør-øst, viseadministrerende direktør for Oslo universitetssykehus samt lege og avdelingsleder ved Aker universitetssykehus.
Lofthus tiltrer stillingen som helsedirektør 1. august 2025. Fram til hun tiltrer, vil hun være inhabil i saker som er av særlig betydning for Helsedirektoratet.
– For meg er stillingen som helsedirektør en av de mest spennende jobbene i Norge. Som helsedirektør vil jeg fortsatt få arbeide med utfordringene som helsetjenesten står overfor, samtidig som jeg får mulighet til å arbeide mer med medisinskfaglige spørsmål og være tettere på tjenestene, sier Cathrine Marie Lofthus.
Bjørn Guldvog ledet Helsedirektoratet fra 2012 til han gikk av 10. januar.
Assisterende helsedirektør Mariann Hornnes (60) har vært konstituert som helsedirektør siden da.
Hun var også en av søkerne til jobben, i likhet med tidligere assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad som også var blant søkerne til stillingen.
Han sier til Dagens Medisin at han var forberedt på å ikke få stillingen.
– Det går helt fint for min del. Jeg innså at Helse- og omsorgsdepartementet hadde andre planer for denne stillingen da jeg i 2021 ikke fikk fast jobb som assisterende helsedirektør og følgelig måtte forlate direktoratet ved kontraktslutt i 2024.
(NTB): Tall for april viser at ventetiden for påbegynt helsehjelp går ned. Færre står også i kø. Men det er ennå et stykke før regjeringen har nådd målene sine.
Ett år har gått siden regjeringen lanserte sitt prestisjeprosjekt «ventetidsløftet» for å få ned ventetidene.
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) mener at kombinasjonen av en lang rekke tiltak gir «gode utslag» i april-tallene:
* Sammenlignet med i fjor, er det 64.200 færre som venter på å få startet helsehjelp. Totalt er det nå 196.700 pasienter som venter.
Men det er ikke fjorårets tall Vestre må sammenligne med hvis han skal nå målene sine i ventetidsløftet.
Ventetidene begynte å øke i 2017, og regjeringen har sagt at de vil tilbake til nivået før pandemien.
Målet regjeringen har satt, er at gjennomsnittlig ventetid ved utgangen av 2025 skal være lik eller under:
* 61 dager i somatikken. Den var i april på 70, og har gått ned fra 76 da målet ble satt i fjor.
* 44 dager innen psykisk helsevern voksne. I april var den på 47, og har gått ned fra 57 i fjor, da målet ble satt
* 45 dager innen psykisk helsevern barn og unge. Den er nå på 44 og målet er nådd – ned fra 56 i april i fjor.
* 33 dager innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Den er nå på 26 og målet er nådd – ned fra 34 i fjor.
Takker de ansatteVestre viser til at mange som har ventet lenge har fått påstartet helsehjelpen denne vinteren.
Det gjør at de som fortsatt venter, har ventet vesentlig kortere enn tidligere.
– Ventetidsløftet har hele tiden handlet om å skape varig positiv endring og permanent kortere ventetider. Det har vært og er fremdeles nødvendig med ekstrainnsats for å gi behandling til mange som har ventet lenge, sier Vestre.
– Jeg vil takke alle ansatte og ledere som hver dag bidrar til at innbyggerne våre skal få raskere helsehjelp.
– Helsetjenesten vår er jo på vei inn i en krise, og det er nok bare mer tydelig her i Finnmark.
Det sier nestleder Jonas Eidsaune Melby i Sykepleierforbundet Finnmark til Finnmark Dagblad.
Norge har for få sykepleiere. Størst er mangelen i Finnmark. Nå ber Norsk Sykepleierforbund Finnmark om en tverrpolitisk plan.
Det skriver Finnmark Dagblad 15. mai.
Området sliter med å rekruttere nok sykepleiere. Det fører til høyt bruk av dyre vikarer, som kommunene ikke har råd til, skriver avisen.
Selv om sykepleiersituasjonen i Finnmark og Norge kan virke dyster, peker det lokale Sykepleierforbundet på ett lyspunkt: Flere vil bli sykepleiere. I år gikk søkertallene for sykepleierutdanningen opp med 40 prosent på landsbasis. I Hammerfest var de stabile fra fjoråret.
I Finnmark blir det stadig flere eldre, og færre er i yrkesaktiv alder. Det skaper høy arbeidsbelastning på de eksisterende sykepleierne. Det gjør også at flere sykepleiere slutter i offentlig sektor til fordel for vikarbyråer for å få mindre belastning, skriver Finnmark Dagblad.
Simone Kienlin forsvarte avhandlingen Ready for shared decision making: Development of a meta-curriculum for training healthcare professionals in shared decision making i Tromsø 9. mai.
Doktorgradsavhandlingen tar for seg en identifisert mangel på opplæring i samvalg for helsepersonell i Norge. Målet var å styrke helsepersonellets kompetanse gjennom å utvikle et flermodulært opplæringsprogram kalt «Klar for Samvalg».
(NTB): USAs helseminister Robert F. Kennedy jr. sier det er irrelevant hva han mener om vaksiner og ber folk om ikke å lytte til helseråd fra ham.
Uttalelsen kom da Kennedy var i en høring i helsekomiteen i Representantens hus onsdag.
Kennedy omtales ofte som vaksinemotstander og har blant annet hevdet at MMR-vaksinen er farlig og inneholder fosterrester, noe det ikke er forskningsmessig belegg for.
Flere delstater i USA er for tiden rammet av et utbrudd av meslinger, og i begynnelsen av april måtte Kennedy medgi at MMR-vaksinen er det mest effektive for å bremse meslingsmitte.
I komitéhøringen onsdag sa Kennedy også at han vil bruke alle penger som Kongressen bevilger til biomedisinsk forskning ved det amerikanske folkehelseinstituttet National Institutes of Health (NIH).
(NTB): Amerikanere bekymrer seg for Trump-administrasjonens håndtering av den pågående meslingepidemien i USA, og de fleste mener vaksinene mot sykdommen er trygge.
Det viser en fersk undersøkelse Ipsos har gjort på vegne av Reuters.
Undersøkelsen, som foregikk over to dager, viser at bare 31 prosent av de som svarte, mener at Trump-administrasjonen håndterer utbruddet på en ansvarlig måte. 40 prosent var uenige i påstanden, og resten var usikre eller ønsket ikke å svare.
Ifølge det amerikanske folkehelseinstituttet CDCP er antall tilfeller kommet opp i 1005 siden nyttår, hvorav 70 prosent er i Texas, der epidemien startet.
Tre personer, hvorav to barn, er hittil døde av den svært smittsomme sykdommen som for noen år siden var utryddet i USA.
Undersøkelsen viser også at 55 prosent av amerikanere bekymrer seg for meslingutbruddet.
Undersøkelsen viser at 86 prosent av amerikanere mener at MMR-vaksinen er trygg for barn. Det er en økning på 2 prosentpoeng siden en tilsvarende undersøkelse i 2020. Det var imidlertid 13 prosent som mente at vaksinen ikke var trygg, som også utgjorde en økning på tre prosentpoeng.
I løpet av skoleåret 2023–2024 var 92,7 prosent av barn i amerikanske barnehager vaksinert, ifølge CDCP. Det er under terskelen på 95 prosent, som trengs for å oppnå flokkimmunitet og beskytte uvaksinerte personer.
Det utgjør også en nedgang på 2,5 prosentpoeng siden skoleåret 2019–2020.
I Texas er bare 82 prosent av barnehagebarn vaksinert mot meslinger.
Utbruddet vokser og sprer seg til en rekke delstater i Midtvesten samtidig som helseminister Robert F. Kennedy jr. fortsetter å undergrave tilliten til MMR-vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder.
I strid med forskningen har Kennedy hevdet at den svært effektive MMR-vaksinen er farlig og inneholder fosterrester.
Bare 32 prosent av de som svarte mener Trump-administrasjonen ville stoppe spredningen av viruset og hindre meslinger fra å igjen bli en vanlig sykdom.
Det var 1163 amerikanske voksne over hele landet som deltok i undersøkelsen. Feilmarginen er på 3 prosentpoeng.
Norsk Sykepleierforbund Vestland markerte den internasjonale sjukepleiardagen 12. mai.
Dagen er til minne om Florence Nightingale, som var banebrytande innan moderne sjukepleie, hygiene og statistikk.
Anita Solberg, tenesteleiar ved Måløy heimeteneste, mottok prisen for årets sjukepleiarleiar.
Det skriv Kinn kommune på nettsidene.
Juryen gav følgande grunngjeving for tildelinga av prisen som årets sjukepleiarleiar:
– Heidi har en unik kompetanse og bidrar til å løfte hele avdelingen faglig.
Ordene tilhører Carina Berglund når hun på kommunens nettsider blir bedt om å beskrive mottakeren av Sykepleierprisen i Vestfold: Heidi Galaaen Småbråten.
Det var under fylkesarrangementet for sykepleiere på sykepleierdagen 12. mai at Heidi Galaaen Småbråten ble utropt som vinner av Sykepleierprisen i Vestfold. Småbråten jobber som sykepleier ved lindrende enhet på Sandefjord medisinske senter. Lederen hennes, Carina Berglund, er svært stolt over prisvinneren.
Det var Norsk Sykepleierforbund i Vestfold som delte ut prisen. Det skjedde i Larvik under et felles arrangement med Sykepleierforbundet i Telemark. Arrangementet var en fagkveld der den internasjonale sykepleierdagen ble feiret. Det var en av kollegaene på avdelingen som nominerte Småbråten til prisen.
– Heidi oppleves som en trygg og tilgjengelig sykepleier, og tar seg alltid tid til å støtte og veilede andre, med pasientens beste i fokus. I tillegg bidrar hun aktivt til et godt arbeidsmiljø, er real, jordnær og alltid i godt humør, sier Berglund.
Andreas Skretting Jansen (29) er ny politisk rådgiver for helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, skriver Altinget.
Jansen har blant annet jobbet som rådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe med finans- og næringspolitikk.
Han overtar jobben etter Bhanuja Rasiah, som har vært Vestres rådgiver siden han ble utnevnt til næringsminister høsten 2021. Han har vært statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet siden slutten av mars.
Seksjonsleder for akuttmottaket på Sykehuset Telemark, Aina Therese Tangen Moen, ble 12. mai kåret til årets sykepleierleder i Telemark.
Hun var nominert av flere ansatte på akuttmottaket. Ifølge deres egen konto på Instagram er Aina Therese Tangen Moen raus, tydelig, morsom, varm og engasjert. I tillegg til at hun har en tydelig retning som leder.
(NTB): Over én av tre yrkesaktive leger i Norge er helt mot aktiv dødshjelp, mens nær ni av ti ønsker reservasjonsrett dersom det blir tillatt, viser en undersøkelse.
Studien viser at yngre leger og ikke-religiøse leger er mer tilbøyelige til å støtte at det blir lovlig i Norge med aktiv dødshjelp, sammenlignet med eldre og religiøse kolleger, skriver Legeforeningen i en pressemelding.
Dødshjelp, som inkluderer både eutanasi og legeassistert selvmord, er ulovlig i Norge i dag. Men det har blitt stadig mer debatt om tema i Norge de siste årene.
36,1 prosent av norske leger svarer at de er helt avvisende til å gjøre aktiv dødshjelp lov i Norge. 89,6 prosent svarer dessuten at dersom det skulle blitt lovlig, ønsker de retten til å nekte å utføre dødshjelp basert på egen samvittighet.
Ingrid Miljeteig, professor i medisinsk etikk ved Bergen senter for etikk og prioritering, maner til forsiktighet med å bruke tallmaterialet her som argumenter i en debatt.
– Vi trenger åpen dialog fremfor polarisert debatt om dødshjelp. Dialog handler om å utforske og forstå hverandres perspektiver, mens debatt handler om å overbevise eller vinne en diskusjon, skrev hun i en kommentar til originalartikkelen.
Undersøkelsen ble publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening og inkluderte svar fra 2004 yrkesaktive leger under 70 år, med en svarprosent på 79,3 prosent.
Torsdag 15. mai innsettes Astrid Aarhus Byrknes som ny forstanderinne ved Stiftelsen Diakonova Haraldsplass i Bergen. Med det trer hun inn i en historisk og verdibasert lederrolle – som den eneste i sitt slag i hele Norden, skriver stiftelsen i en pressemelding.
Forstanderinnen har vært en sentral skikkelse i det diakonale arbeidet på Haraldsplass siden 1920, da Regine Waage var den første som bar tittelen. Rollen er nært knyttet til søstersamfunnet og stiftelsens kristne og samfunnsbyggende arv – med ledelse, omsorg og tjeneste som kjerneverdier.
Astrid Aarhus Byrknes har lang fartstid som samfunnsleder, med 12 år som ordfører i Lindås og to perioder som stortingsvara for KrF. De siste fem årene har hun vært samfunns- og myndighetskontakt i stiftelsen, og har særlig arbeidet med rammevilkår for ideelle aktører i helsetjenesten.
