TV-serien «Barnesykehuset» tok seerne med på innsiden av Haukeland universitetssjukehus. Publikum fikk se hvordan leger, sykepleiere og andre ansatte jobber for å gi avgjørende helsehjelp til barn.

Haukeland universitetssjukehus gir nå grønt lys til innspilling av en ny sesong av NRK-serien. Det skriver NRK i en pressemelding.

Produksjonsteamet planlegger nå neste sesong og lover gjensyn med noen av hovedpersonene fra første sesong i en god miks med nye fagfolk på sykehuset.

– Vi ønsker både å ha med kjente fjes som publikum er blitt glade i, og å inkludere nye mennesker og avdelinger, forteller prosjektleder Ingrid Olderbakk.

Haukeland universitetssjukehus har flere tusen ansatte, og enda er det mange avdelinger «Barnesykehuset» ikke har vært innom.

En ny studie fra Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo viser at nesten alle pasientene som brukte flere legemidler hadde feil i legemiddellistene. 

De vanligste feilene var at pasientene brukte medisiner som ikke sto på sykehusets liste – eller at legemidler sto oppført selv om pasientene ikke brukte dem.

– Den klart vanligste årsaken vi registrerte, var manglende eller utilstrekkelig legemiddelsamstemming under sykehusoppholdet – altså at man ikke har forsikret seg om at det som står på legemiddellisten, inkludert endringer, stemmer overens med hva pasienten faktisk brukte før sykehusoppholdet, forteller stipendiat Malin O. Syversen på UiOs nettsider.

De fant feil i 88 prosent av listene. Fem prosent av feilene hadde potensial til å ha en negativ effekt.

Forskerne etterlyser bedre rutiner for å sikre korrekt legemiddelhåndtering og økt pasientsikkerhet.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har utgitt en ny veileder for å styrke grunnutdanningen i medisin og sykepleie innen psykisk helse, nevrologiske lidelser og rusproblematikk globalt. Veilederen beskriver hvordan man kan integrere tolv kjernekompetanser i utdanning. Espen Gade Rolland i NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus har på vegne av Det internasjonale sykepleierforbund (ICN – International Council of Nursing) bidratt i prosessen.

(NTB): Levealderen din bestemmes betydelig mer av blant annet utdanning og diskriminering enn av hva slags gener du har, viser en studie fra Verdens helseorganisasjon.

Det spiller også en større rolle enn selve kvaliteten på helsevesenet, kommer det fram i studien fra WHO som legges fram tirsdag.

Blant de sosiale forholdene som til sammen spiller en større rolle enn gener og helsevesen, er blant annet boligforhold, inntekt, utdanning og diskriminering. Til sammen utgjør dette mer enn halvparten av det samlede bildet som bestemmer hvor lenge man lever og hvor god helse man har.

– Milliarder av mennesker er mer utsatt for sykdom og tidlig død bare på grunn av forholdene de er født inn i, blant annet hvor de lever og hva slags sosial gruppe de tilhører, sier WGO-generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Han legger til at mye av dette er mulig å forebygge.

– Helseulikhet er ikke tilfeldig. Det stammer fra hvordan samfunnet velger å fordele ressurser og muligheter, forsterket av politiske valg, som vi som globale ledere har muligheten til å møte.

En ny trusselvurdering slår fast at det digitale trusselbildet mot spesialisthelsetjenesten er alvorlig og i utvikling, melder NRK.

Spesialisthelsetjenesten tror situasjonen vil forverres i årene som kommer.

I trusselvurderingen, som helseforetakene har utarbeidet gjennom Helse Vest IKT, vurderes risikoen for organisert cyberkriminalitet som «meget høy».

Dette handler om at kriminelle grupper forsøker å presse helseforetak for penger ved hjelp av svindel, skadevare og datainnbrudd.

Andre typer trusler, som cyberspionasje, innsidevirksomhet og påvirkningsaksjoner, er noe mildere vurdert i rapporten.

28 ansatte ved Øyer helsehus har skrevet brev til ledere og politikere i kommunen etter at turnusen deres ble endret.

Det melder avisen Gudbrandsdølen Dagningen.

De ansatte frykter for dårligere behandling av pasientene på sykehjemmet på grunn av for lange vakter.

Ifølge brevet er det lagt opp til en turnus der de ansatte enten må jobbe 12-timersvakter i helgene eller annenhver helg.

De ansatte skriver i sitt brev at den nye turnusen vil føre til større belastning på kroppen, og at flere av de ansatte allerede har helseproblemer.

Avisen har forsøkt, men ikke lykkes i å få en kommentar fra ledere i kommunen.

Flere sykehusansatte har varslet om en sykepleiers håndtering av legemidler ved Akershus universitetssykehus (Ahus), melder Romerikes Blad.

Varslene beskriver blant annet at sykepleieren skal ha tatt ut mye smertestillende, at alt ikke registreres i sykehusets systemer og at vedkommende skal ha tatt ut medisiner uten en leges beslutning.

Statsforvalteren har nå åpnet tilsynssak hvor de gransker sykepleierens praksis.

I et brev til tilsynsmyndigheten erkjenner sykepleieren å ha gjort feil.

– Jeg tok snarveier jeg aldri burde ha tatt, men vit at dette aldri kunne ha gått utover pasientene mine, skriver sykepleieren.

Sykepleieren ønsker å samarbeide med tilsynsmyndighetene, og understreker at det aldri har vært meningen å gjøre noe galt, fremgår det av brevet.

(NTB) Nesten 3 av 10 allergikere har symptomer som varer i mer enn åtte uker, mens 2 av 10 har symptomer hele året, ifølge en ny undersøkelse.

Flere kvinner enn menn har langvarige allergiplager, og kvinner bruker også i større grad allergimedisin enn menn, viser undersøkelsen, som ble utført av Norstat i mars på vegne av Pharma Nordic og Norges Astma- og Allergiforbund.

Over 1 million nordmenn rammes ifølge forbundet, av allergiske reaksjoner. Nysing og rennende nese er de mest utbredte symptomene, uavhengig av kjønn.

Hun overtar jobben til Lasse Johan Thue, som har utviklet AKS-jobben til blant annet å ta benmargsprøver og utrede pasienter med lymfom. Fra januar har han hatt jobb som seksjonsleder på hematologisk avdeling på Ahus, og derfor er jobben hans som AKS (avansert klinisk allmennsykepleier) lyst ut.

På Instagram uttrykker Thue stor glede over at Lisa Helén Ruud Kvehaugen nå er ansatt. Kvehaugen kommer til Ahus fra jobb på Råholt Øre-Nese-Hals.

En jente under 16 år ble tvangsbehandlet med sondeernæring på et sykehus i Agder. Da hun klaget på behandlingen, avviste Statsforvalteren i Agder saken. Nå får tilsynsmyndigheten selv kritikk fra Sivilombudet, melder Advokatbladet.

Behandlingen ble gitt på foreldrenes samtykke, til tross for jentas motstand. I klagen hun sendte i 2024, mente hun at tvangsbruken var urettmessig. Statsforvalteren konkluderte med at hun ikke hadde klagerett og la bort saken.

Men i en uttalelse 28. april konkluderer Sivilombudet med at det burde vært gjort en annen vurdering. Ombudet er også kritisk til at saksbehandlingen tok fire måneder og 22 dager. 

Statsforvalteren anerkjenner i sitt svar at tilsyn burde ha vært vurdert.

Sivilombudet åpner for at det i spesielle tilfeller kan gis klagerett til pasienter under 16 år ved å bruke loven analogisk, men presiserer at dagens lovverk ikke gir noe sikkert rettslig grunnlag for dette.

(NTB) Sykefraværet øker i Norge og ligger langt over land vi kan sammenligne oss med. De økende tallene ligner ikke på våre naboer, hvor pilene peker nedover.

Norges 4,6 prosent sykefravær er godt over Sverige med 2,5 prosent og Finlands 2,3. Blant disse tre landene skiller også Norge seg ut som det eneste med økende sykefravær fra 2023 til 2024, skriver SSB.

De bruker tall fra Arbeidskraftundersøkelsen for å sammenligne landene.

Ifølge SSB kan utviklingen i sykefraværet i Norge blant annet skyldes høyere bevissthet rundt smitte og helse etter pandemien og knapphet på arbeidskraft og visse typer kompetanse, som fører til høyt arbeidspress.

Av de nordiske landene er det kun danskene som har en relativt lik utvikling i sykefraværet, men til gjengjeld er deres totale sykefravær på 2 prosent mot Norges 4,6.

SSB understreker at det er en krevende øvelse å sammenligne tall mellom land, til tross for at dataen måles likt. Ulik grad av sysselsetting blant de med høyt sykefravær, som kvinner og eldre, i tillegg til at stillingsvernet ikke står like sterkt i alle land, gjør at tallene kan slå ulikt ut.

«Så jeg tok et valg. Søkte sluttpakke. Fikk ja. Og da var det ingen vei tilbake.» Det skriver Ingeborg Senneset på Instagram. Journalisten, som er utdannet sykepleier, har jobbet i Aftenposten i tolv år, og blant annet skrevet flere kommentarer som har fått stor oppmerksomhet. Hun har særlig gått hardt ut mot vaksineskeptikere.

Første august er hennes siste dag i avisen. Aftenposten har vært gjennom en prosess med nedbemanning, der det ble tilbudt frivillige sluttpakker. Senneset skriver at hun ikke har noen plan for hva hun skal gjøre videre, men at det føles helt perfekt.

Styret ved Nordlandssykehuset har bedt Helse Nord om 572 millioner kroner over de neste fire årene, melder Avisa Nordland.

Sykehuset trenger penger for blant annet å kjøpe inn utstyr og sørge for reparasjoner ved sykehusbyggene ved Rønvik i Bodø.

I styresaken påpekes det at Nordlandssykehuset befinner seg i en kritisk situasjon med risiko for stans i pasientbehandlingen. Særlig skal sterilsentralen befinne seg i en prekær situasjon.

– Vi klarer å holde denne risikoen noen måneder i sjakk. Men før eller senere så ryker sterilsentralen helt og da har vi et stort problem, sier administrerende direktør ved sykehuset, Siri Tau Ursin.

(NTB) Etter en topp i 2021 faller nå antallet nye pasienter med spiseforstyrrelser, viser en ny norsk studie. Men fremdeles er det flere enn før pandemien.

Forskere ved Oslo universitetssykehus (OUS) har analysert data fra Norsk pasientregister fra 2010 til 2023 og presenterte nylig sine funn i tidsskriftet Journal of Eating Disorders, skriver VG.

Studien avdekker at antall nye pasienter som fikk behandling for spiseforstyrrelser i spesialhelsetjenesten, økte med nesten 50 prosent under pandemien, med en topp i 2021. Det er særlig blant jenter i alderen 15 til 19 år økningen var spesielt stor under pandemien. I tiden etterpå har antallet falt igjen, men ikke helt tilbake til samme nivå som før koronautbruddet.

(NTB) Flere enn før er fortsatt i live ett år etter å ha fått lungekreftdiagnose i Danmark. Det kommer fram i en rapport fra Sundhedsdatastyrelsen i Danmark.

Overlevelsesraten er likevel mye lavere enn for de fleste andre kreftformene.

For menn har andelen overlevende etter ett år økt fra 53 prosent i perioden 2018 til 2020 til 55 prosent i 2021 til 2023. For kvinner har andelen i samme periode steget fra 60 til 64 prosent. Ser man derimot på andelen overlevende etter fem år, har den økt fra 18 prosent til 34 prosent for kvinner fra perioden 2009 til 2011 og fram til 2021 til 2023. For menn har den økt fra 13 prosent til 26 prosent, viser rapporten.

I Norge er lungekreft den kreftformen som flest kvinner og menn dør av, viser tall fra Kreftregisteret. I 2022 var det totalt 1.194 menn og 1.011 kvinner som døde av lungekreft eller kreft i luftrøret.

16. mai forsvarer Ketil Berge Lunde sin doktorgrad Deliberate self-harm (DSH) in Young Adults: Patient Characteristics, Follow-Up Psychiatric Care, and Repetition Risk in Norwegian Public Health Care.

Berge Lunde og medarbeidere benyttet data fra Norske helseregistre for å undersøke hva som karakteriserte unge voksne i alderen 18–35 år som mottok sykehusbehandling etter villet egenskade, hvor mange som hadde kontakt med psykisk helsevern den første uken etter utskrivelse og hvorvidt kontakt med
psykisk helsevern reduserte risikoen for repetert villet egenskade.

De fant at disse unge voksne hadde en rekke sosioøkonomiske og helsemessige utfordringer
sammenlignet med befolkningen for øvrig.

Ragnhild Nyhagen forsvarer sin doktorgrad om intensivpasienter torsdag 8. mai. Avhandlingen har tittelen Kommunikasjon om symptomer i intensivavdelingen: En studie med deltakende observasjon og individuelle intervjuer med pasienter, familiemedlemmer og helsepersonell.

I studien ble det først gjort observasjoner av hvordan intensivpasienter som ikke kunne snakke kommuniserte med familie og helsepersonell om symptomene sine. Deretter ble det gjort intervjuer med pasientene, familiemedlemmer og helsepersonell om erfaringene deres om å kommunisere om symptomer.

Formålet var å identifisere utfordringer med kommunikasjonen, se etter mønstre i kommunikasjon om symptomer, og studere familienes rolle i å identifisere og håndtere symptomer.

(NTB) Frp-leder Sylvi Listhaug krever at helseministeren kommer med en uforbeholden unnskyldning til 100 år gamle Gerd, som ble sendt hjem fra sykehus «uten mat og stell».

Saken Listhaug omtalte i sin tale til Frp-landsmøtet på Gardermoen fredag, historien om Gerd fra Trøndelag, ble omtalt av NRKi forrige uke.

– Hun fikk blodtrykksfall, kastet opp og hadde en forferdelig kul som ikke stoppet å blø. Istedenfor å bli operert, ble Gerd sendt hjem med ambulanse etter fem timer med venting, uten mat og stell, fortalte Listhaug.

– Avsløringene i eldreomsorgen er til å gråte av. Tilbudet kuttes, mens antall eldre øker, sa Listhaug.

(NTB) Røde Kors advarer fredag om at den humanitære innsatsen i krigsherjede Gaza er på randen av total kollaps etter to måneder med nødhjelpsblokade.

To måneder uten at noe nødhjelp har kommet inn, og seks uker med intense krigshandlinger gjør at sivilbefolkningen mangler det de trenger for å overleve, sier Jørgen Haldorsen, utenlandssjef i Røde Kors, i en pressemelding.

Røde Kors sitt feltsykehus i Rafah er et av få gjenværende fungerende sykehus i den delen av Gazastripen.

– Våre leger og sykepleiere må hele tiden omorganisere arbeidet for å kunne fortsette å redde liv. Vi har allerede gått tom for flere viktige medisiner og medisinsk forbruksmateriell. Dette er ikke en situasjon som er spesiell for vårt sykehus, men det gjelder all helseinnsats på Gazastripen, sier Haldorsen.

(NTB) Migrenemedisinen Vydura er godkjent til refusjon, og legemiddelet er dermed tilgjengelig på blå resept.

Etter en to og et halvt år lang prosess har legemiddelet nå blitt innvilget forhåndsrefusjon, skriver MedWatch. Vydura brukes i behandling av pasienter med akutte migreneanfall.

– Vi er fornøyd med å ha kommet fram til en løsning med myndighetene, ikke minst på vegne av dem som lider av akutte migreneanfall. Vi vet at mange har ventet på et behandlingsalternativ gjennom den offentlige helsetjenesten, sier Oddvar Solli, sjef for helseøkonomi for Pfizer i Norge.

Barnesykepleierforbundet er faggruppen for alle sykepleiere som jobber med barn. Nå har Håkon Endal tatt over ledervervet etter Kirsti Egge Haugstad. Endal er barnesykepleier, og har master i folkehelse i tillegg. Han er i gang med doktorgrad om vekst hos barn under kreftbehandling, og har jobbet på barneavdeling i ti år.

Han sier til Sykepleien at han har et stort engasjement som han ønsker å bruke. Som leder er han frikjøpt i 60 prosent stilling, og han ser frem til å reise ut til norske barneavdelinger og bli kjent med sykepleierne som jobber der.

(NTB) En studie fra Universitetet i Bergen (UiB) viser at lavt jodinntak under svangerskapet kan øke risikoen for høyt blodtrykk ti år etter fødsel med 30 prosent.

Gravide kvinner som får i seg mindre enn 100 mikrogram jod daglig, har økt risiko for høyt blodtrykk senere i livet, ifølge en fersk studie fra UiB, melder Bergens Tidende.

Forskerne har analysert data fra over 58.000 kvinner i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), og koblet jodstatus i svangerskapet til bruk av blodtrykksmedisin ti år senere.

(NTB) Verdens eldste person, den brasilianske nonnen Inah Canabarro Lucas, døde onsdag, 116 år gammel.

Det opplyser menigheten Congregation of Teresian Sisters, som Lucas bodde hos i byen Porto Alegre i Brasil, skriver nyhetsbyrået AFP.

Lucas ble født 8. juni 1908, og ble offisielt utpekt som verdens eldste etter at den japanske kvinnen Tomiko Itooka – som også var 116 år – døde i januar.

Nå er det britiske Ethel Caterham (115) som overtar tronen som verdens eldste nålevende person. Den eldste personen noensinne var franske Jeanne Calment. Hun ble 122 år og døde i 1997.

(NTB) Fastleger med høyest inntekt sykmelder og henviser oftere enn andre, viser en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI). Nå foreslår FHI fast lønn fremfor betaling per konsultasjon.

– Samfunnet har mye å tjene på at fastlegene litt oftere sier nei, sier FHI-forsker Arnstein Mykletun til Bergens Tidende.

Rapporten viser at næringsdrivende fastleger med høy takstinntekt sykmelder mer og skriver ut mer antibiotika og vanedannende medisiner enn kolleger på fast lønn.

(NTB) LO Kommune og YS Kommune bryter forhandlingene med KS i lønnsoppgjøret for kommuneansatte. Det er enighet med Unio og Akademikerne, opplyser KS.

– Vi er skuffet over at vi ikke greide å nå fram til enighet. Vårt krav var at hele laget av ansatte skal få økt kjøpekraft, og at de med minst må få mest. Dette var det ikke mulig å få til i forhandlingene med KS, sier Mette Nord, som er leder av Fagforbundet og LO kommune.

KS organiserer kommunene og fylkeskommunene, og har forhandlet med LO Kommune, Unio, YS kommune og Akademikerne om årets lønnsoppgjør siden 24. april.

LO kommune er den største forhandlingssammenslutningen i KS-området, og består av Fagforbundet, FO, EL og IT Forbundet, Creo, Skolenes landsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund.