Erlend Bae ble nylig tildelt prisen Årets Sykepleierleder av fylkesstyret i NSF Møre og Romsdal.

– Bae er en fremragende leder som setter sykepleiefaget i front hver dag. Han løfter faget og sine ansatte, og motiverer dem til å bli den beste utgaven av seg selv. Som leder for Søre Sunnmøre legevakt har han vært en drivkraft i utviklingen av tjenesten – fra planlegging og etablering til kontinuerlig forbedring av akuttmedisinsk beredskap, heter det i juryens begrunnelse.

Leger Uten Grenser fordømmer på det sterkeste den plyndringen av sykehuset og kontorene i Ulang i Sør-Sudan. Det skriver organisasjonen i en pressemelding.

Hendelsen har ført til at arbeidet ved den eneste fungerende helseinstitusjonen i området har stanset.

Det var mandag morgen 14. april at flere titalls væpnede menn stormet Leger Uten Grensers sykehus og kontor i byen Ulang, nordøst i Sør-Sudan. De truet ansatte og stjal viktige medisinske forsyninger og utstyr.

Bare i fjor utførte Leger Uten Grenser over 10.000 polikliniske konsultasjoner, la inn 3284 pasienter til døgnbehandling og bisto ved 650 fødsler ved sykehuset i Ulang. Nå har organisasjonen blitt tvunget til å stanse arbeidet. 

(NTB): Forskere skannet hjernen til personer som ble påført smerte. De som fikk se bilder av natur og høre naturlyder opplevde mindre smerte enn de som så bybilder.

For mer enn 40 år siden viste en banebrytende studie at innlagte pasienter trengte færre smertestillende midler og kom seg raskere når de så ut av vinduer med utsikt over grøntområder – til forskjell fra å se inn i en murvegg.

– Men til nå har de underliggende årsakene til denne effekten vært uklare, sier Maximilian Steininger, ekspert i nevrovitenskap ved Universitetet i Wien og hovedforfatter av den nye studien, offentliggjort i Nature Communications nylig.

– Vår studie er den første som gir bevis fra hjerneskanninger at dette ikke bare er en placeboeffekt, understreker Steininger. Naturscenene fremkalte redusert aktivitet i den delen av hjernen som er involvert i å oppfatte smerte, kalt nocisepsjon. Andre områder knyttet til regulering av smerte, ble ikke betydelig påvirket.

Forskerne mener at resultatene kan skyldes at natur fanger folks oppmerksomhet og leder dem bort fra smertefølelsen. Dette er et kjent fenomen fra psykologien.

(NTB): Livmorhalskreft kan bli den første kreftformen som forsvinner i Danmark, viser en undersøkelse.

– På 1960-tallet var livmorhalskreft den tredje hyppigste kreftformen for kvinner. I dag er den nummer 13, sier overlege og prosjektsjef Janne Bigaard i Kræftens Bekæmpelse.

Utviklingen skyldes blant annet oppslutning rundt HPV-vaksinen og deltakelse i screeningprogrammer for livmorhalskreft.

Danmark nærmer seg nå Verdens helseorganisasjons (WHO) grense for utrydding av livmorhalskreft. Den defineres som mindre enn fire tilfeller per 100.000 kvinner.

I Norge har regjeringen som mål at livmorhalskreft og annen kreft forårsaket av HPV skal være eliminert i løpet av en tiårsperiode. Det fremkom i regjeringens nye kreftstrategi som ble lagt fram i februar.

Ingunn Pedersen er intensivsykepleier og underviser ved paramedisin-utdanningen ved Nord universitet i Namsos. Nå leder hun et nytt forskningsprosjekt som kan gjøre utdanningen for framtidens ambulansepersonell enda bedre – og redde liv, skriver Nord.no. Prosjektet heter Parasafe, og handler om situasjonsforståelse – altså evnen til å forstå hva som skjer rundt deg, tolke det riktig og handle raskt og sikkert. Fra ro til full alarm på få sekunder. Ambulansepersonell  møter ikke bare på trafikkulykker, hjertestans eller alvorlige skader. Men det kan også handle om små barn med utydelige symptomer. Slike situasjoner krever at man beholder roen, tenker klart og tar riktige valg – raskt.

– Paramedisinere har en unik arbeidshverdag. De kan gå fra full ro til full alarm på få sekunder. Noen ganger kan de være lite forberedt på hva som venter dem. Jeg har selv kjent på stresset som kan oppstå i akutte situasjoner. Derfor brenner jeg for å gjøre studentene så godt forberedt som mulig, sier Pedersen.

No er Spesialisthelsetenesta sin rapport for samfunnsansvar for 2024 klar. Rapporten framhevar framsteg innanfor miljøvennleg drift og berekraftige tiltak i spesialisthelsetenesta. Dette er den sjuande rapporten i rekkja, og for første gong er den heildigital.

Det skriv Helse Vest RHF i ei pressemelding.

Rapporten gir fleire døme på arbeidet med samfunnsansvar som skjer i sjukehus og helseføretak i landet, og det kjem fram at det er mange miljømedvitne medarbeidarar i sjukehusa med initiativ og tankar om korleis dei kan ta kloke val i vegen vidare.

Døme på dette er tiltaksbanken som Helse Førde har arbeidd fram, med forslag til miljøtiltak dei ulike avdelingane i sjukehusa kan gjere. Tiltaksbanken har fått stor merksemd, blir teke i bruk nasjonalt og er gjord tilgjengeleg for alle sjukehus.

Rapporten viser korleis spesialisthelsetenesta har teke steg for å redusere unødig forbruk, spesielt bruken av eingongsutstyr. Dette tiltaket bidreg til å redusere avfallsmengda og fremje bruk av fleirgongsutstyr, som ofte er av betre kvalitet og kan vaskast, reparerast og brukast igjen.

(NTB): Spedbarn danner også minner, viser en ny studie. Spørsmålet gjenstår hvorfor disse minnene er så vanskelige å hente fram senere i livet.

En ny studie som ble publisert i Science på torsdag, utfordrer imidlertid antakelser om spedbarns hukommelse. Studien viser at unge sinn faktisk danner minner. Spørsmålet blir da hvorfor disse minnene er vanskelig å hente fram som voksen.

– Jeg har alltid vært fascinert av dette mystiske blanke området vi har i vår personlige historie, sier Nick Turk-Browne, professor i psykologi ved Yale universitet og studiens hovedforfatter.

Rundt ettårsalderen blir barn ekstraordinære elever – de tilegner seg blant annet språk, begynner å gå, gjenkjenner objekter og forstår sosiale bånd.

Men hva som så skjer med disse tidlige minnene, gjenstår å få svar på. Kanskje er svaret at de aldri blir fullt ut konsolidert til langtidslagring – eller kanskje de vedvarer, men blir utilgjengelige.

Turk-Browne mistenker det sistnevnte og leder nå en ny studie der man tester spedbarn, småbarn og barn, for å se om de kan gjenkjenne videoklipp som er tatt opp fra deres eget perspektiv som yngre.

Foreløpige resultater tyder på at disse minnene kan vedvare til rundt treårsalderen før de falmer. Turk-Browne er spesielt spent på om det kan være en mulighet for at slike fragmenter en dag kan reaktiveres senere i livet.

(NTB): Hittil i år er salget av allergimedisiner 8 prosent høyere enn på samme tid i 2024, viser tall fra apotekene. Seljeblomstringen er i gang. Bjørka ventes nå.

Ferske tall NTB har fått fra apotekene viser at salget av allergimedisiner øker kraftig, med 6 prosent bare i mars. Norges Astma- og Allergiforbund varsler at uforberedte allergikere kan få en påske med rennenese og nysekuler.

Pollenet fra salix spres både med vind og insekter som humler og bier, mange steder fra rundt midten av april. Nedbør kan dempe pollenspredning midlertidig. Utover påskeuka er det meldt vekslende vær flere steder i landet, relativt høye temperaturer, men usikkert når, hvor og i hvilken grad det kommer nedbør.

Antall personer som får allergimedisiner på resept øker hvert år.

Ifølge tall fra FHIs legemiddelstatistikk , var det i 2020 drøyt 725.000 personer som hentet ut allergimidler på resept i Norge. Det har økt med 15 prosent på fire år, til over 832.000 personer i fjor.

(NTB) Antall uassisterte hjemmefødsler øker. Det vil tidligere barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sette en stopper for med nytt lovforslag, skriver Nationen.

Forslaget kommer i kjølvannet av debatten om hjemmefødsler som har rast de siste ukene. Ifølge FHI var det 21 planlagt uassisterte fødsler i fjor. Toppe vil blant annet lovfeste at fødselshjelp ikke skal kunne gis av andre enn autorisert helsepersonell, jordmor og lege.

– Den fødende skal ikke straffes. Det er doulaene og ikke-autoriserte fødselshjelpere som skal straffes, dersom de yter fødselshjelp som bare helsepersonell skal ha ansvar for, sier Toppe til VG.

(NTB) Det er nå 46 700 færre som står i helsekø enn for et år siden. 215 000 personer ventet på helsehjelp ved utgangen av mars.

Den siste måneden er nedgangen på 18 000, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.

– Jeg er veldig glad for å se at den store innsatsen som sykehusene har lagt ned gir resultater, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Det er 22 000 færre som venter på helsehjelp nå enn oktober 2021, ifølge Vestre.

(NTB): Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) ber sykehuset endre sine varslingsrutiner om alvorlige hendelser og uønskede dødsfall.

Forslaget om den nye meldeordningen ble fremmet i Stortinget torsdag. Det skjer etter at den har vært ute til høring.

På spørsmål om hva den nye ordningen innebærer, sier helseminister Jan Christian Vestre (Ap) følgende:

– Den innebærer at man skal melde alle disse avvikene innen kort tid, senest innen fem dager til Statsforvalter. Det skal også i hvert enkelt tilfelle skrives en rapport innen tre måneder hvor man spesielt fokuserer på hva man kan lære av disse feilene, sier Vestre til TV 2.

Grepet skjer etter en serie med reportasjer der TV 2 har avslørt hvordan minst 1064 personer har mistet livet i uønskede hendelser på norske sykehus, de siste fem årene.

Helseministeren sier at man aldri kan gardere seg mot at det skjer feil.

– Men TV 2 har avslørt og vist gjennom de siste månedene at det skjer for mange feil i helsetjenesten, og dødsfall kunne sannsynligvis ha vært unngått, sier Vestre.

Meldeordningen skal bidra til at Norge igjen skal få på plass en nasjonal oversikt over uønskede og alvorlige hendelser som oppstår i helsevesenet, slik vi hadde før den ble lagt ned av Solberg-regjeringen i 2019.

(NTB): USAs helseminister Robert F. Kennedy jr. sier at amerikanske myndigheter nå gjennomfører en omfattende studie som om noen måneder «bør avsløre årsaken til autisme-epidemien».

– Vi har satt i gang en massiv testing- og forskningsinnsats som involverer hundrevis av forskere over hele verden, sa Kennedy på et regjeringsmøte ledet av president Donald Trump.

– Innen september vil vi vite hva som har forårsaket «autisme-epidemien». Og vi vil være i stand til å eliminere disse eksponeringene, sa han.

Kennedy sa at forekomsten av autisme har økt dramatisk de siste tiårene.

– Autismeratene har gått – fra våre nyeste tall – til omtrent én av 31 fra én av 10.000 da jeg var barn, sa han, uten å gi flere detaljer eller oppgi kilden til tallene.

USAs amerikanske smittevernmyndighet (CDC) anslår for tiden autismeraten hos barn i USA til å være én av 36.

– Det er en forferdelig statistikk, og det må være noe kunstig der ute som forårsaker dette, kommenterte Trump.

Kennedy har mange ganger kritisert vaksiner og omtales ofte som vaksineskeptiker. Han har jobbet mot vaksinering, men har framholdt at han ikke er vaksinemotstander.

The Washington Post meldte 25. mars at Kennedy har hyret vaksineskeptikeren David Geier til å lede arbeidet. Geier har i mange år fremmet uriktige påstander om sammenhengen mellom vaksiner og autisme.

Geier, som ikke er lege, ble disiplinert av tilsynsmyndighetene i Maryland for mer enn ti år siden etter at han ble anklaget for å ha praktisert medisin uten lisens.

Lina Skatvedt ble sykepleier i 1988 og har jobbet som jordmor siden 1992. Nå er hun ny jordmor i Modum, skriver Bygdebladet.

Skatvedt kommer fra jobb som jordmor i Ringerike kommune.

Folk som har lavere pensjonsalder enn vanlig, skal få et livsvarig tillegg i pensjonen, ifølge regjeringen. Flere grupper i offentlig sektor har i dag særaldersgrense – blant annet sykepleiere, brannkonstabler, forsvarsansatte, helsefagarbeidere og flere andre.

Forslagene betyr at personer med særaldersgrense født fra og med 1963, får et tillegg i pensjonen livet ut. Lovforslaget blir etter alt å dømme behandlet i Stortinget før sommeren.

– Dette betyr at pensjoner fra neste år kan utbetales i tråd med de nye reglene, sier Brenna.

Særalderpåslaget utgjør:

5,8 prosent for dem med aldersgrense 65 år

6,5 pst. for de med aldersgrense 63 år

7,7 pst. for de med aldersgrense 60 år

Gjeldende tidligpensjonsordning videreføres for de eldste årskullene.

(NTB): I løpet av 2024 ble det registrert 21 planlagte hjemmefødsler uten helsepersonell i Norge, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Antallet er en stor økning fra tidligere. Fra 2020 til 2023 ble det registrert totalt 20 planlagte hjemmefødsler uten helsepersonell, ifølge FHI.

29 av de 41 kvinnene som valgte uassistert hjemmefødsel i tidsrommet 2020 til 2024, sokner til det regionale helseforetaket Helse sør-øst, som omfatter Innlandet, Buskerud, Akershus, Oslo, Vestfold, Østfold, Telemark og Agder.

– Selv om det er svært små tall, er det likevel en ganske stor økning i 2024 når vi sammenligner med årene før. Denne utviklingen er noe vi vil følge med på, sier overlege Liv Cecilie Vestrheim Thomsen i Medisinsk fødselsregister ved FHI.

Samtidig var det 132 planlagte hjemmefødsler med helsepersonell til stede i fjor. I Oslo valgte 0,5 prosent av de fødende å føde hjemme med helsepersonell, som er det høyeste i landet.

Omkring 34 prosent av fødslene som skjedde utenfor sykehus, var ikke planlagt som en hjemmefødsel, men barnet ble likevel født hjemme.

For rundt 31 prosent av dem som fødte utenfor sykehus, fant fødselen sted i en bil eller ambulanse, såkalte transportfødsler. De øvrige kvinnene, som ikke fødte planlagt hjemme (litt over 28 prosent), fødte enten på et sykehus som ikke har fødestue/fødeavdeling, eller andre steder som for eksempel på kjøpe eller cruiseskip.

(NTB): Åtte barn og deres medfølgende ble onsdag evakuert fra Gazastripen til Norge for å få medisinsk oppfølging. De ankom i natt, ifølge UD.

De åtte som nå har kommet til Norge, har enten krigsskader eller alvorlige diagnoser som helsesystemet i Gaza ikke klarer å behandle.

Norge er ett av tolv europeiske land som har tatt imot pasienter gjennom EUs ordning for sivil beredskap. Totalt er 172 pasienter og 379 medfølgende, altså familie eller omsorgspersoner, blitt evakuert til ulike europeiske land.

Fem departementer er involvert i arbeidet, sammen med en rekke etater.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) sier helsepersonell i Norge er glad for å kunne bidra i situasjonen og at pasientene blir sendt til ulike sykehus forskjellige steder i landet.

Helseminister Jan Christian Vestre vil justere på finansiering og takster for fastleger for å forbedre ordningen. – Ikke kraftfullt nok, mener sykepleierne.

– Fastlegeordningen er ikke lenger i krise, og vi nærmer oss at alle som ønsker det, får fastlege. Men vi er ikke i mål ennå, sa Vestre (Ap) da han onsdag la fram deler av fastlegereformen.

Reformen består av 13 hovedgrep. Mye handler om finansieringsordninger og takstsystem.

Vestre foreslår å øke andelen som basistilskuddet utgjør i fastlegenes omsetning, og han vil forenkle takstsystemet.

Norsk Sykepleierforbund savner imidlertid tiltak som går på sterkere involvering av sykepleiere og mer oppgavedeling som kan frigjøre tid for legene. Det åpnes heller ikke for at sykepleiere kan delta mer i konsultasjoner med pasienter, mener forbundsleder Liv Sverresdatter Larsen.

Erfaringer fra kommuner som har ansatt sykepleiere og spesialsykepleiere ved legekontor, viser gode resultater, der pasienter med kroniske lidelser får styrket oppfølging, påpeker hun.

– Vi mener det nå trengs politiske tiltak som understøtter dette arbeidet og gir rom for en mer helhetlig og bærekraftig organisering av helsetjenestene i kommunene, noe vi savner i denne stortingsmeldingen, sier Larsen.

(NTB): USAs president Donald Trump sier han snart vil kunngjøre «stor» toll på import av farmasøytiske produkter.

Tollsatsene vil intensivere legemiddelprodusenter til å flytte driften til USA, sa Trump på et arrangement tirsdag kveld.

Tolltiltakene har ført til svært nervøs stemning på verdens børser, og det overordnede bildet viser jevnt over nedgang.

(NTB): Totalt mottok Forskningsrådets ordning for banebrytende forskning (FRIPRO) 88 søknader mellom juni 2024 og februar 2025. 23 av dem nå har fått finansiering.

Blant prosjektene som finansieres, er forskning på ideologi i Russland, infertilitet og kreftrisiko og jakten på nye antibiotika.

– Ved å prioritere banebrytende forskning styrker vi kjernen i all forskningsaktivitet i Norge. Den er grunnlaget for hele verdikjeden fra faglig fornyelse til utvikling av nye næringer og fremtidig velferd, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre legg torsdag 10. april fram del II av regjeringa si førebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet.

I oktober 2024 la regjeringa fram stortingsmeldinga Meld. St. 5 (2024–2025) Tryggleik, fellesskap og verdigheit, som del I av førebyggings- og behandlingsreforma på rusfeltet. Då vart det samstundes varsla at lovproposisjonen som følgjer opp utgreiinga til Rushandhevingsutvalet skulle komme før påske 2025.  

Regjeringa, i tråd med Hurdalsplattforma, slår fast at all bruk av narkotika er, og skal, vere ulovleg. Dette skal også gjelde mindre mengder narkotika til eigen bruk. 

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre vil torsdag 10. april leggje fram forslaget til lovendringar som varetek forbodet mot narkotika, men samtidig bidreg til at personar med omfattande og alvorlege problem med rusmiddel først og fremst blitt møtt med god helsehjelp og oppfølging, framfor straff.

Abo Amsha (28) og Yaser Swedan (27) var henholdsvis lege og sykepleier ansatt i organisasjonen Juzoor. De ble begge drept mandag 7. april, i nærheten av helsesenteret de jobbet ved. Det skriver CARE i en pressemelding.

Amsha og Swedan hadde jobbet i Juzoor i om lag et år, med å gi helsehjelp til internt fordrevne. 

Juzoor er partner med CARE.

Amsha og Swedan ble drept bare noen uker etter at israelske soldater angrep ambulanser og drepte 15 helsearbeidere i Rafah sør på Gazastripen.  

Til sammen har over 1000 helsearbeidere blitt drept i løpet av konflikten så langt, ifølge CARE.

Pasientforløpet for langvarige og sammensatte smertetilstander ble lansert på St. Olavs hospital 7. april. Forløpet er prøvd ut med gode resultater i Trondheim, ifølge en pressemelding fra Helsedepartementet. Fra før finnes det pasientforløp for ulike kreftsykdommer, hjerneslag, helsehjelp i barnevernet og psykisk helse og rus.

Pasienter med kroniske smerter har ofte opplevd tilfeldige utrednings- og behandlingsforløp. I dag kan det ta flere år før pasienter med komplekse smerter får hjelp ved en smerteklinikk. 

Det nye forløpet innebærer direkte dialog mellom fastlege og sykehus samt samhandlingsmøter der pasienten deltar. Dette gir bedre muligheter for å fortsette tiltak der pasienten bor, og sikrer en tydelig ansvars- og oppgavefordeling. NAV kobles også på. Et tverrfaglig team fra spesialisthelsetjenesten, bestående av lege, fysioterapeut og psykolog, vil være sentrale i behandlingen.

Samtidig med lanseringen av pasientforløpet starter forskningsprosjektet PainPath ved St. Olavs, Universitetssykehuset Nord-Norge, Haukeland og Sykehuset Innlandet.

Det nasjonale pasientforløpet settes i gang i smerteklinikkene ved de resterende 15 sykehusene. Forskningsprosjektet skal gi mer kunnskap om hvilke pasientgrupper forløpet er mest nyttig for.

Nyfødtintensivavdelingen på Haukeland sykehus får Ammehjelpens begeistringspris. Vinneren kåres av Ammehjelpens jury, basert på forslag fra ammende mødre over hele landet.

Eva Lill Coyle begynte som hjelpepleier. I dag er hun videreutdannet som både barsel- og barnepleier. Colye er også leder for faggruppa barsel- og barnepleiere i Fagforbundet, og har videreutdanning som ammeveileder.

Hun forteller at de starter med å gi spedbarn som er født rundt uke 24 dråper med råmelk. Den første melka kalles råmelk. Den kommer i små menger, og inneholder mye næring.

Her er hennes beste råd til andre nyfødtintensivavdelinger:

– Begynn tidligere enn dere tror. Tilrettelegg for mye hud-til-hud, og for at barna kan smake morsmelk i munnen. Det er viktig at de får smake på det. Det er også veldig viktig for barnets tarm. Det er vi blitt mye flinkere på med årene. Sonden går rett til magen, men resten gir vi gjennom sonde, sier Coyle til Fagbladet.

– Det er veldig rørende, jeg hadde ikke forventet det selv, sier Anette Holmen Olsen til Tidens Krav. Hun trodde hun var på en tilstelning der lederen hennes skulle få pris. Men så var det Olsen selv som ble kåret til årets sykepleier i Møre og Romsdal. 

Anette Holmen Olsen jobber på medisinsk sengepost på Kristiansund sjukehus, og er avansert klinisk allmennsykepleier og tillitsvalgt. Hun får prisen fordi hun setter faget, pasientene og kollegene sine i sentrum. Og hun beskrives som innovativ, rettferdig og trygg.

(NTB): Kreft er fortsatt den vanligste dødsårsaken i Norge, foran hjerte- og karsykdommer. Men andelen som dør av disse sykdommene, har aldri vært lavere i nyere tid.

I 2024 døde 44.155 personer i Norge. Dette er det første året etter koronapandemien der det ikke er overdødelighet, skriver Folkehelseinstituttet (FHI).

I 2024 døde 11.263 personer av kreft. Flest av dør av lungekreft, men dødelighetsraten er omtrent som i 2023 hvor dødeligheten var den laveste siden årtusenskiftet.

Også for prostatakreft, brystkreft og livmorhalskreft er dødelighetsratene de laveste noensinne.

Det samme gjelder hjerte- og karsykdommer.

– Den positive utviklingen skyldes både at færre rammes av hjerte- og karsykdommer grunnet bedre forebygging, og stadig bedre akuttbehandling som gjør at flere som får slik sykdom overlever, sier Marianne Sørlie Strøm i FHI.