Fire norske studenter fra NTNU skal natt til søndag ha blitt ranet med machete utenfor hybelhuset sitt i Namibias hovedstad. Det skriver VG.
Ifølge instituttleder Pål Richard Romundstad ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie skjedde ranet da studentene kom hjem i taxi rundt midnatt.
– De ble fratatt mobiler, verdisaker og muligens pass. Ingen ble fysisk skadet, men de fikk seg en ordentlig støkk og er preget av hendelsen, sier Romundstad til avisa.
Totalt er ni NTNU-studenter på utveksling i Namibia. De fem andre studentene befant seg inne i huset da ranet skjedde.
«Mor Mottak, Drottningen, Du gamla (unge, freshe) og nu FRIA. Vår alles kjære Marita går av med pensjon, og vi kan ikke tro det», skriver akuttmottaket på Sykehuset Telemark på Instagram.
«Du har jobba her lengre enn lengst og opplevd det meste med de fleste.»
I tillegg til å være sykepleier har Marita Lüthe hatt ansvaret for gavekassen og sørget for personlige gaver ved store anledninger i mange år.
«Du er et ikon», skriver avdelingen til den nyslåtte pensjonisten.
De to jordmødrene har skrevet Fosterovervåking med intermitterende auskultasjon. Ifølge forlagets omtale av boken innebærer intermitterende auskultasjon at fosterlyden overvåkes jevnlig med jordmorstetoskop eller håndholdt dopplerutstyr. Målet er å identifisere fostre som er i fare for å utvikle oksygenmangel under fødsel.
Boken handler om fosterovervåkning under normale fødsler hos friske kvinner uten risikofaktorer.
Ellen Blix er professor i jordmorfag ved Oslomet. Christina Hernandez Engelhart er jordmor på Ahus og jobber også på Oslomet, og har tatt doktorgrad på fosterovervåkning.
Pengegaver til de politiske partiene er nesten doblet siden forrige valg, melder Dagbladet.
– Det er en direkte trussel mot demokratiet, og vi er nødt til å regulere det mye strengere. Penger er makt, sånn er det. Her er det sterke interesser som presser på mot demokratiet, sier Unio-leder Steffen Handal i en pressemelding.
Per 27. august har partiene på hele spekteret fått til sammen 252,6 millioner kroner – tett på en dobling fra forrige valg.
Nesten 400 personer døde av overdoser og 450 av alkoholrelaterte skader i 2023. Nå lanserer regjeringen en ny plan for å hindre flere dødsfall.
Tiltakene omfatter:
nasjonalt varslingssystem via overdosefare.no
økt bruk av nalokson og styrket skadereduksjon
bedre oppfølging av etterlatte, særlig barn
nye retningslinjer og behandlingstilbud for smertepasienter
tiltak mot alkoholrelaterte dødsfall, inkludert eBehandling.
Varslingssystem skal advare når farlige stoffer som fentanyl er i omløp.
– Hvert overdosedødsfall er ett for mye, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding.
Det Emmy-nominerte sykehusdramaet The Pitt kommer med ny sesong i januar 2026, ett år etter premièren på første sesong.
Første sesong fulgte en langvakt på akuttmottaket på Pittsburgh hospital, og hver episode handlet om én time av vakten. Ifølge nettstedet Deadline følger sesong to samme mal. Innspillingen startet i juni.
Hovedrollen som Michael Robinavitch, eller Doctor Robbie, spilles av Noah Wyle, som også har vært med å skrive og produsere serien. Han spilte i mange år legen John Carter i sykehusserien Akutten.
(NTB) President Donald Trump vil i nær fremtid utnevne en ny direktør i USAs folkehelseinstituttet CDC etter at nåværende direktør Susan Monarez fikk sparken.
– Presidenten har myndighet til å sparke dem som ikke opptrer i overensstemmelse med hans målsettinger, sa Det hvite hus' talsperson Karoline Leavitt da hun opplyste at Trump snart utnevner Monarez' etterfølger.
Monarez fikk sparken mindre enn en måned etter at hun ble utnevnt til instituttets direktør og godkjent i Senatet. Advokaten hennes sier at hun nekter å gå av, til tross for at helseminister Robert F. Kennedy jr. krevde det.
Monarez' advokater sier at hun ble oppsagt fordi hun nektet å godkjenne direktiver som er i strid med forskningen og si opp anerkjente eksperter.
Jim O'Neill, en av Kennedys nærmeste rådgivere, blir satt inn som fungerende CDC-direktør, ifølge en kilde i Trump-administrasjonen.
Minst tre andre ledere i etaten – visedirektøren og to avdelingssjefer – varslet samtidig at de også sier opp sine stillinger.
De tre kom til kontoret torsdag morgen for å hente eiendelene sine og ble eskortert ut av CDCs kontorer i Atlanta av sikkerhetsvakter. Ansatte som planla å klappe for dem, mistet muligheten da de tre ble fjernet tidligere enn ventet.
De tre, Deb Houry, Demetre Daskalakis og Dan Jernigan, sier til Reuters at de forlater CDC på grunn av blant annet endringer i komiteen som gir vaksineråd. Kennedy har ifølge dem utnevnt vaksinerådgivere som kommer med anbefalinger før de har undersøkt datagrunnlaget.
En av dem viser i oppsigelsesbrevet til ødeleggende virkninger av budsjettkutt, oppsigelser og planlagt omorganisering.
Monarez, som har lang erfaring som forsker, var den andre kandidaten Trump-administrasjonen foreslo til jobben. I mars trakk presidenten kandidaturet til vaksinekritiker Dave Weldon.
Kort etter at hun ble tatt i ed, oppsto det tvil blant Kennedys tilhengere om Monarez egentlig støttet Kennedys målsettinger, særlig fordi hun var tilhenger av vaksinering mot korona under pandemien.
Kennedy, som også er vaksineskeptiker, har kuttet kraftig i den føderale støtten til vaksineutvikling, og nylig ble anbefaling om covid-vaksine for gravide og friske barn trukket tilbake. Han har også sparket alle medlemmene av en komité som ga vaksineråd og erstattet dem med vaksinemotstandere.
(NTB): Mannen som er tiltalt etter at en pasient døde ved UNN Åsgård i Tromsø i februar, erkjenner ikke straffskyld.
Det melder NRK.
Tone Alice Knutsen døde etter å ha blitt dyttet inn i en betongvegg på psykiatrisk avdeling på UNN Åsgård.
Hendelsen skjedde i slutten av februar, og en mann ble tiltalt for grov kroppskrenkelse med døden som følge.
Det er allerede kjent at rettspsykiatere har vurdert mannen som utilregnelig, og påtalemyndigheten vil legge ned påstand om tvungent psykisk helsevern.
Rettssaken startet i Nord-Troms og Senja tingrett torsdag, hvor det er satt av to rettsdager.
Onsdag 3. september starter en ny serie fra Skadelegevakten i Oslo på TVNorge/HBO Max. Serien følger pasienter, sykepleiere og leger gjennom tolv episoder.
Skadelegevakten ligger under Oslo universitetssykehus.
Det nye sykehuset i Stavanger (Nye SUS) har hatt store overskridelser i byggeprosessen.
Nå krangler Helse Stavanger og Entreprenørselskapet Bravida om hvem som skal ta regningen. Forskjellen på å vinne eller tape kan bli på over 1,2 milliarder kroner, skriver Stavanger Aftenblad.
Allerede før rettssaken starter har Helse Stavanger betalt 15,7 millioner til advokatene sine.
Entreprenørselskapet Bravida krever over en halv milliard kroner når forsinkelsesrenter og prisstigning tas med. Helse Stavanger mener overskridelsene er Bravida sin feil og krever et beløp på 762,6 millioner kroner, inkludert dagmulkter og erstatning for økte kostnader.
(NTB): 70 prosent av alle med pollenallergi har opplevd å være borte fra jobb eller skole på grunn av plager, ifølge en undersøkelse. Men nå er årets pollensesongen over.
Rundt én million nordmenn lever med pollenallergi – og 13 prosent av befolkningen har opplevd å være borte fra jobb eller skole på grunn av pollenplager, ifølge en undersøkelse fra Respons Analyse.
Det tilsvarer over 70 prosent av alle med pollenallergi, skriver Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) i en pressemelding.
– Når så mange opplever fravær fra jobb eller skole på grunn av pollenallergi, viser det tydelig at dette er en folkehelseutfordring, ikke bare «litt nysing og rennende øyne». Slutten på pollensesongen er et pusterom som mange har ventet på, sier generalsekretær i NAAF, Guro Birkeland.
Den daglige pollenvarslingstjenesten er dermed avsluttet. Den rekordvarme sommeren i store deler av landet har framskyndet avblomstringen hos både gress og burot, så pollennivået de siste dagene har vært lik null.
– Mange kan nå trekke pusten og få en pause, men vi må ikke glemme at pollensesongen hvert år setter store spor. Derfor er varsling, behandling og tilrettelegging helt avgjørende også fremover, sier Birkeland.
(NTB): Direktøren for USAs folkehelseinstitutt CDC har fått sparken etter mindre enn en måned, sier kilder til CNN. Advokaten hennes sier hun nekter å gi seg.
– Susan Monarez er ikke lenger direktør for Centers for Disease Control and Prevention. Vi takker henne for hennes engasjerte tjeneste overfor det amerikansk folket, skriver USAs helsedepartement på X onsdag.
En CNN-reporter skriver i samme sosiale medium at hun har fått sparken. Nyhetskanalen sier opplysningen kommer fra tre kilder med kjennskap til saken.
Tidligere på dagen skrev Washington Post at Monarez var avsatt, og de siterte flere ansatte i CDC, som sa at hun sist fredag avlyste et planlagt telefonmøte for etaten.
Monarez' advokater og en tjenestemann i regjeringsapparatet sier til New York Times at Monarez nekter å gå fra stillingen sin, til tross for at helseminister Robert F. Kennedy jr. skal ha krevd at hun trekker seg eller får sparken.
Flere ledere sier opp
Minst tre andre ledere – visedirektøren og to avdelingssjefer – i etaten varsler samtidig at de sier opp sine stillinger. En av dem viser i oppsigelsesbrevet til ødeleggende virkning av budsjettkutt, oppsigelser og planlagt omorganisering.
– Jeg er dedikert til å beskytte folks helse, men endringene som pågår, hindrer meg i å gjøre jobben min som etatsleder, skriver visedirektør Debra Houry.
Ansettelsen av Monarez ble bekreftet av Senatet 29. juli, og hun ble tatt i ed av helseminister Robert F. Kennedy junior to dager senere. Hun var den andre kandidaten Trump-administrasjonen har foreslått til jobben. I mars trakk presidenten kandidaturet til vaksinekritiker Dave Weldon.
Hentet inn vaksinemotstandere
Helseminister Kennedy, som også er vaksineskeptiker, har kuttet kraftig i den føderale støtten til vaksineutvikling, og nylig ble anbefaling om covid-vaksine for gravide og friske barn trukket tilbake. Han har også sparket alle medlemmene av en komité som ga vaksineråd og erstattet dem med vaksinemotstandere.
Tidligere denne måneden var det en skyteepisode utenfor CDCs hovedkontor i Atlanta, og noen av etatens bygninger ble truffet av skudd.
(NTB) På grunn av fulle fly mellom Longyearbyen og Tromsø må stadig flere pasienter fra Svalbard reise om Gardermoen når de skal til lege i Tromsø.
Flyene til og fra Longyearbyen er så fulle av turister at det nesten ikke er plass til «vanlige» passasjerer. Det rammer særlig pasienter
– Problemet har økt det siste halve året. Vi skal nå drøfte hva vi kan gjøre, sier overlege Ole Tveiten ved Longyearbyen sykehus til Svalbardposten.
Barnesykepleierne NSF er det nye navnet på faggruppen som til nå har hett Barnesykepleierforbundet. Faggruppen er for alle sykepleiere som jobber med premature og syke nyfødte, barn og unge.
Navnebyttet er i tråd med Norsk Sykepleierforbund (NSF) sine prinsipper om en helhetlig fremstilling av alle faggruppene. Det vil også innebære en ny logo som foreløpig ligger på tegnebordet.
Han beskriver seg selv som ganske nerdete, både innenfor og utenfor jobb, og interesserer seg for de litt mer komplekse temaene i fagfeltet. Rolf Bendik Rutledal er ny fagsykepleier på nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet.
Spesielt interessert er han i elektrolytter, elektrolyttforstyrrelser, respirasjonsfysiologi og blodgasser, og hemodynamikk.
Han er intensivsykepleier og har jobbet på nevrokirurgen i seks år. Han vil også drifte avdelingens konto på Instagram.
Statsforvalteren i Agder har opprettet en tilsynssak mot Sørlandet sykehus etter at en mann våknet opp uten den ene testikkelen etter en operasjon. Pasienten hadde selv varslet Statens helsetilsyn, som videresendte saken, skriver NRK.
Mannen kom til sykehuset med smerter og nevnte testikkelvridning flere ganger, men ble først sendt hjem med antibiotika, uten smertelindring. Da symptomene forverret seg, ble han innlagt og operert – men da han våknet opp, manglet han en testikkel.
Statsforvalteren vurderer nå om dette er tilfelle av feilbehandling eller om sykehuset bør forbedre sine rutiner. Sykehuset har frist til 4. september med å gi tilsvar.
(NTB) Personer som er sjekket for livmorhalskreft i Sverige, regnes ikke lenger som testet om ikke undersøkelsen inkluderte en HPV-test. Fra juni har svenskene endret sine anbefalinger i innsatsen mot livmorhalskreft.
De som har blitt testet for livmorhalskreft kun ved å ta prøver sjekket for celleforandringer, regnes ikke lenger som testet. Ifølge helsemyndighetene holder ikke screeningen mål, og krefttilfeller har ikke blitt oppdaget.
– Nye (kreft) tilfeller blant personer som kun har blitt screenet med cytologi (celleforandringer), har økt de siste årene, og vi vil virkelig understreke at kun HPV-basert screening brukes, sier Miriam Elfström, leder av den nasjonale arbeidsgruppen for forebygging av livmorhalskreft.
I møtet 25. august avgjorde Beslutningsforum at intravenøs ketamin innføres som mulig behandlingsmetode ved behandlingsresistent depresjon.
– Det er viktig at denne behandlingen bør inntil videre foregå i sykehus eller DPS, og gjennom register- eller kliniske studier, inntil det foreligger mer kunnskap om langtidseffekter. Det er også en forutsetning at pasientene har prøvd og ikke hatt tilstrekkelig effekt av annen, godkjent behandling, sier Terje Rootwelt, leder av Beslutningsforum på deres nettsider.
Rootwelt påpeker i tillegg at pasientene skal informeres om at behandlingen gis utenfor godkjent bruksområde, årsaken til dette og hva det innebærer.
Beslutningen vil revurderes innen utgangen av 2028.
Til nå har behandlingen vært gitt utenfor godkjent bruksområde på blant annet Sykehuset Østfold.
– Jeg har alltid likt gamle mennesker, og hatt et ønske om å hjelpe andre, så det var naturlig for meg å velge et omsorgsyrke, sier Gro Opsahl Fallingen til lokalavisen Gudbrandsdølen Dagningen.
– Hvis du hadde spurt meg da jeg var nyutdannet, hadde jeg aldri trodd jeg skulle bli leder, det var for teoretisk for meg. Men ledelse har masse med mennesker å gjøre.
Fra første august har hun jobben som leder for Helsehuset på Lillehammer.
Gro Opsahl Fallingen er utdannet sykepleier og kommer fra jobb som seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Innlandet.
Søndag morgen startet den store flytteoperasjonen fra Blakstad sykehus i Asker til det nye sykehuset i Drammen. Allerede klokken 06.59 stengte akuttmottaket på Blakstad, og ett minutt senere åpnet dørene på Brakerøya.
Totalt ble 103 pasienter flyttet, godt fulgt opp av 200 ansatte.
Den nye psykiatridelen på Drammen sykehus gir pasientene enmannsrom med egne toalett, og tettere tilgang på somatiske helsetjenester. Neste store flyttedag er 5. oktober, da stenger gamle Drammen sykehus.
Vestre Viken helseforetak har leid inn selskapet HCR fra Canada for å gjennomføre flyttingene. Det har en kostnad på 20 millioner kroner, ifølge Drammens Tidende [krever abonnement].
Regjeringen har godkjent etableringen av en nasjonal kompetansetjeneste for spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten.
Det skriver regjeringen i en pressemelding.
Målet er å sikre bedre og tidligere behandling for personer som sliter med spiseforstyrrelser, særlig blant ungdom, hvor én av ti er berørt.
Tiltaket inngår i en bredere satsing med fem grep:
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) understreker behovet for lavterskeltilbud og beskyttelse av unge mot kroppspress i sosiale medier.
– Ingen må nøle med å oppsøke hjelp, sier han.
(NTB) Helsekøene blir lengre og arbeidsvilkårene for helseansatte dårligere hvis de borgerlige vinner valget, advarer Ap og LO. Blank løgn, raser Høyre og Frp.
Høyres nestleder Henrik Asheim reagerer kraftig på skremmeskuddet.
– Påstanden om at vi vil svekke rettighetene til ansatte i helsesektoren, er blank løgn fra LO og statsråden. Helseministeren eier ikke skam, sier han til NTB.
– Ekstra oppsiktsvekkende er det at nettopp Vestres ventetidsløfte har fått flere fagforbund – blant dem LO-forbundet Fagforbundet, Norges største arbeidstakerorganisasjon – til å slå alarm om den enorme belastningen sykehusansatte utsettes for av Arbeiderpartiets skippertakspolitikk, sier Asheim.
(NTB) Helsekøene vil bli lengre, og arbeidsvilkårene for helseansatte vil bli dårligere dersom de borgerlige vinner valget, advarer Ap og LO.
– Jeg er bekymret for arbeidsplassene til LOs medlemmer som jobber i offentlig sektor, sier LO-leder Kine Asper Vistnes.
Sammen med helseminister Jan Christian Vestre fra Arbeiderpartiet møter hun NTB utenfor LOs hovedkvarter på Youngstorget i Oslo.
Sola skinner, men mørke valgskyer truer. På snittet av meningsmålingene i august har de borgerlige tatt en knepen ledelse.
De to finner det derfor betimelig å advare om hva en Frp-ledet regjering vil bety for Helse-Norge, både når det gjelder helseansattes arbeidsvilkår og helsetjenestetilbudet.
– Mye står på spill, sier Vistnes, som peker på at de borgerlige både har lovet å oppheve både innleieforbudet og forbudet mot midlertidige ansettelser.
– Resultatet blir mer deltid, flere midlertidige stillinger og kutt i fagforeningsfradraget. Lista er lang, sier hun.
(NTB) Oslo universitetssykehus vil kutte 200 årsverk i Teknologi- innovasjonsklinikken (TIK) og Oslo sykehusservice (OSS). De ansatte ble informert i et internt møte.
Aftenposten skriver at de har sett et digitalt opptak fra møtet. Der kommer det fram at Oslo universitetssykehus (OUS) må kutte i antall ansatte for å få råd til andre ting. Og at et så stort kutt i antall ansatte ikke er mulig å gjennomføre med naturlige avganger.
Direktøren mener det er rom for mer effektive prosesser, oppgaveglidning og automatisering.
– Som dere vet, står sykehuset overfor en situasjon der vi mangler penger til å utvikle virksomheten, anskaffe helt nødvendig utstyr, IKT og nødvendig oppgradering av eksisterende bygg. I tillegg til fullføring av de nye byggene der dette er nødvendig i forhold til forutsatt funksjonalitet, skriver administrerende direktør Bjørn Atle Bjørnbeth ved OUS i et brev som avisen siterer fra.
Tillitsvalgt Else Lise Skjøret-Larsen i Fagforbundet sier at hun tror alle klinikkene vil måtte se på sine budsjetter, ikke bare de to som er omtalt i brevet.
Ifølge møtet skal 30 til 50 årsverk tas fra TIK og 150 til 170 årsverk tas fra OSS. Planen for kuttene skal være klar før høstferien 2025, og årsverkene skal være borte innen utgangen av 2026.
Sykepleier og førsteamunensis Wenche Karin Malmedal er den første, norske sykepleieren som har blitt fellow i The American Academy of Nursing.
Nå kan Espen Gade Rolland bli den neste, og reiser i oktober til Washington på seremonien, forteller han til Sykepleien.
Rolland er leder for psykisk helse og rus i Sykepleierforbundet.
The American Academy of Nursing skriver på nettsiden at styrken ved et fellowship er deres delte kunnskap om sykepleie, noe som styrker deres innvirkning lokalt og globalt.
