Hopp til hovedinnhold

Nyhetsstudio

Argentina: Forurenset fentanyl skyld i 87 sykehus-dødsfall

(NTB): Minst 87 personer har dødd i Argentina etter å ha fått bakterieinfisert fentanyl på sykehus, opplyste en dommer som etterforsker dødsfallene onsdag.

Siden mai har en domstol forsøkt å fastslå hvor mange dødsfall som er knyttet til partier av legemiddelet som var forurenset med bakterier.

– Dødsfallene har skjedd på sykehus i byen og provinsen Buenos Aires, og i tre andre provinser, sa dommeren som leder etterforskningen, Ernesto Kreplak, til avisen The Nation i en artikkel publisert onsdag.

Minst 24 personer har blitt avhørt og fått sine eiendeler frosset av domstolen. Blant dem er eieren av firmaet som produserte og solgte det forurensede legemiddelet.

Fentanyl, et svært potent opioid, brukes til smertelindring og til anestesi.


Nav: Venter flere uføretrygdede

(NTB): Det var like mange uføretrygdede ved utgangen juni som i kvartalet før. Nav venter en økning når flere går fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd framover.

Ved utgangen av juni fikk 374.800 personer uføretrygd fra Nav. Det er like mange som ved utgangen av forrige kvartal. Sammenlignet med samme tidspunkt i fjor var det en økning på 5000 personer, opplyser Nav.

Nav har imidlertid en ny prognose for utviklingen i uføretrygd i 2025 og 2026. Det forventes 376.840 mottakere av uføretrygd i desember 2025 og 382.850 mottakere i desember 2026.

10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år, var på uføretrygd ved utgangen av juni. Sammenlignet med for ett år siden økte uføreandelen for aldersgruppene 18–49 år.

For de uføretrygdede over 55 år gikk uføreandelen svakt ned. Andelen var uendret for aldersgruppen 50–54 år.


Ingrid Tjoflåt hedret med Florence Nightingale-medaljen

Røde Kors hedret nylig 35 personer fra 17 land for innsatsen med å redde liv i krigs- og katastrofeområder. Sykepleier Ingrid Tjoflåt fra Stavanger var en av dem som fikk Røde Kors sin høyeste utmerkelse for sykepleiere verden over.

Hun har hjulpet mennesker under kriser og konflikter siden 1991 da hun dro til Afghanistan. Seinere ble det blant annet Sierra Leone, Eritrea, Øst-Timor, India og Kenya.

– Mange ganger har jeg ønsket at våpenprodusentene kunne stått sammen med meg i operasjonssalen og sett hva de er med på å skape, sier hun i et intervju med Stavanger Aftenblad

Røde Kors delte også ut denne prisen til Olav Aasland, Birte Abild og tyske Haitam Daniel Al-Hasan i Norge.


Fødselstallene går ned og stadig flere barnehager stenger i Sverige

(NTB) Barnemangel i Sverige fører til at barnehager stenger over hele landet. Om prognosen slår til kan nesten hver tiende barnehage i nabolandet måtte legge ned i løpet av de neste ti årene.

I fjor ble antallet fødte barn per kvinne i Sverige målt til 1,4. I år har den nedadgående trenden fortsatt. Mellom januar og mai ble det født drøyt 41 000 barn, nesten 1000 færre sammenlignet med samme periode i fjor, skriver Dagens Nyheter.

Fra 2024 og ti år fremover er det beregnet at det blir 43 000 færre barn i barnehagealder i Sverige. Det kan bety at nesten hver tiende barnehage i landet kan måtte legge ned innen 2034. Det tilsvarer omkring 800 barnehager.


Ferske KLP-tall: Kvinner blir uføre langt oftere enn menn

Kvinner blir mer enn dobbelt så ofte uføre som menn. Uførheten blant kvinner øker i alle aldre bortsett fra hos de eldste. Vi ser ikke samme utvikling for menn.

Dette er blant tallene som kommer frem i årets arbeidslivsrapport fra KLP.

Andelen uføre blant kvinner er langt høyere enn blant menn, i gjennomsnitt over 2,5 ganger høyere. Ved utgangen av fjoråret var uføreandelen på 11,4 prosent blant kvinner, sammenlignet med 4,5 prosent for menn.

– Det er stor forskjell mellom yrkesgrupper når det gjelder uførhet. Yrkesgruppene med høyest andel nye uføre er fagarbeidere, barnehagelærere og pedagoger og hjelpepleiere. Ledere og ingeniører og teknikere hadde de laveste andelene. Det er også verdt å merke seg en interessant forskjell mellom kjønnene i at uføre menn i større grad enn uføre kvinner er 100 prosent uføre, sier aktuardirektør Erik Falk i KLP i en pressemelding.


Undersøkelse: Få eldre klarer seg digitalt – avhengig av familie

(NTB) Tirsdag legger Heidi Gautun på Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met fram den nye undersøkelsen der nesten 3900 kvinner og menn mellom 45 og 67 år er spurt om de digitale ferdighetene til foreldrene deres.

Funnene viser at mange eldre ikke henger med på digitaliseringen av helt grunnleggende tjenester i samfunnet:

  • Seks av ti eldre mødre og nesten fire av ti av fedrene trenger hjelp med å sjekke og sende inn skattemeldingen på skatteetaten.no.
  • Over halvparten av mødrene og fire av ti av fedrene som trenger hjelp for å innhente informasjon og utføre oppgaver på Helse-Norge.
  • Nær halvparten av mødrene og 35 prosent av fedrene trenger hjelp for å betale regninger i nettbanken.

Rapport: Alvorlige omsorgsutfordringer for morgendagens eldre

(NTB) Røde Kors advarer om betydelige utfordringer i eldreomsorgen fram mot 2050 i en ny rapport som legges fram tirsdag.

Rapporten, basert på analyser fra Statistisk sentralbyrå og Røde Kors sine egne erfaringer, viser at både omfanget og kompleksiteten i omsorgsbehovene vil øke kraftig med en aldrende befolkning.

Rapporten identifiserer fem grupper som er særlig utsatt: aleneboende med lav inntekt, eldre uten pårørende, eldre innvandrere, eldre skeive og den samiske eldrebefolkningen. Disse gruppene har ofte få sosiale og økonomiske ressurser og begrenset tilgang til tilstrekkelige omsorgstilbud.


Tre av ti tror mindre arbeidspress kan kutte sykefraværet

(NTB) Hele 45 prosent av de spurte i YS' arbeidslivsbarometer mener sykefraværet i Norge er «ganske høyt», ytterligere drøyt 15 prosent svært høyt. Men for egen arbeidsplass er det et helt annet bilde: Rundt 35 prosent av de spurte mener sykefraværet på egen arbeidsplass er «middels», og 20 prosent «ganske lavt».

YS spurte også arbeidstakerne om hva de tror ville redusert sykefraværet på arbeidsplassen i størst grad. Tre tiltak samlet klart flest stemmer. «Tilgang til helsefremmende tiltak som treningstilbud og stressmestring» lå på topp. Like bak lå «Mindre arbeidspress og mer realistiske tidsfrister» på rundt 30 prosent, og deretter «Økt fokus på arbeidsmiljø, trivsel og sosialt fellesskap».

Tiltak som blant annet «Mer fleksibilitet i arbeidstid/-sted» og «Bedre tilrettelegging ved helseutfordringer» ble i mindre grad vektlagt av de spurte.

 


28 smittet av hepatitt A-virus etter utbruddet i Oslo

(NTB) 28 personer er smittet av hepatitt A-virus etter utbruddet på Frognerseteren restaurant i Oslo, opplyser Folkehelseinstituttet (FHI) mandag. De smittede er bosatt i Oslo (19), Akershus (7), Vestland (1) og Innlandet (1), ifølge FHIs oversikt.

20 000 kunder kan ha vært innom restauranten før utbruddet ble oppdaget.

Oslo, Asker og Bærum har åpnet for drop-in vaksinasjon mot viruset. Alle som har spist på restauranten siden slutten av juli anbefales å ta vaksinen. Ifølge Oslo kommune går utbruddet helt tilbake til midten av juni, men ble ikke oppdaget før fredag 1. august.


Ungdom med annen seksuell orientering sliter mer

(NTB): Ungdommer som ikke er heterofile, har lavere livstilfredshet, mindre framtidsoptimisme, mer ensomhet, dårligere relasjoner og flere helseplager enn heterofile.

Undersøkelsen, som fra og med 2023 også har inkludert spørsmål om seksuell orientering for elever i videregående, viser at 86 prosent av guttene og 81 prosent av jentene oppgir å være heterofile. 9 prosent av jentene og 4 prosent av guttene krysset av for en annen seksuell orientering.

Ungdom med en annen seksuell orientering rapporterer systematisk om lavere livstilfredshet, mindre framtidsoptimisme og mer ensomhet, heter det i rapporten som legges fram under Arendalsuka mandag.

Undersøkelsen avdekker også at ungdom med annen seksuell orientering oftere forteller om dårligere relasjoner til foreldre og skole, er mindre fornøyd med egen helse og har flere psykiske plager.

De forteller også oftere om at de har vært utsatt for mobbing og seksuelle overgrep, samtidig som en høyere andel i denne gruppen oppgir å ha deltatt i mobbing av andre, står det i rapporten.

Undersøkelsen viser også at 17 prosent av jentene og 8 prosent av guttene har blitt utsatt for uønsket seksuell beføling det siste året.


Ungdata: Norske ungdommer mistrives på skolen

(NTB): Ni av ti norske ungdommer mener selv at de har et godt liv, viser den nyeste Ungdata-rapporten. Men samtidig mistrives flere på skolen, og mobbingen øker.

Bak rapporten står Velferdsforskningsinstituttet Nova ved Oslo Met. Rapporten blir lagt fram under Arendalsuka mandag.

Til tross for de positive hovedtrekkene, understreker rapporten at ikke alle unge har det like bra. En betydelig andel opplever utfordringer i hverdagen, og 16 prosent sier at de den siste uka i stor grad eller svært stor grad har opplevd så mye press at de har hatt problemer med å takle det.

Trenden de siste ti årene har vært at stadig flere ungdommer har et negativt forhold til skolen. I løpet av det siste tiåret har andelen som trives på skolen, falt med 8 prosentpoeng, mens andelen som kjeder seg, har økt med 15 prosentpoeng.

Det er også flere ungdommer enn tidligere som sier at de gruer seg til å gå på skolen, og færre som opplever at lærerne bryr seg, eller at de passer inn blant elevene på skolen. Disse endringene gjelder både for gutter og jenter, og både på ungdomstrinnet og i videregående skole.

Også andelen som sier de har skulket, har økt. Blant ungdomsskoleelever har denne andelen økt fra 20 til 30 prosent de siste ti årene.

Til tross for at tiltak mot mobbing har stått høyt på agendaen i flere år, har ikke omfanget endret seg vesentlig over tid.

Totalt svarer 8 prosent at de blir utsatt for mobbing minst hver 14. dag. Sammen med fjorårets tall er nivået på ungdomstrinnet det høyeste siden målingene i Ungdata startet, og ligger 1 til 2 prosentpoeng over det som ble målt før pandemien.

Også på videregående er årets og fjorårets tall noe høyere enn under pandemien, men den langsiktige trenden viser stor grad av stabilitet.

Ungdata-undersøkelsen har også en egen rapport som gjelder barn som går fra fjerde trinn til sjuende trinn i grunnskolen. Hovedfunnene i denne rapporten er langt på vei det samme som for ungdom. Også i denne gruppen øker mobbingen: 12 prosent av barna opplever mobbing hver 14. dag eller oftere. I 2021 var tallet 11 prosent.

Skjermbruken har over lengre tid vært økende. Mens pandemien bidro til å forsterke utviklingen, viser de siste resultatene at tiden ungdommer bruker på skjerm har flatet ut eller gått noe ned. Andelen er likevel fortsatt høyere enn før pandemien.

I årets undersøkelse brukte 73 prosent mer enn tre timer daglig foran en skjerm utenom skoletiden mot 65 prosent i tiden rett før pandemien. Tidsbruken øker gjennom årene på ungdomstrinnet, men flater ut fra 10. trinn.

Jenter bruker generelt langt mer tid i sosiale medier enn gutter. De fleste gutter er mer opptatt av å spille dataspill enn jentene er.

Årets rapport er basert på svar fra over 275.000 ungdommer som deltok i Ungdata i årene 2023, 2024 og 2025. Deltakerne er elever i ungdomsskoler og videregående skoler over så godt som hele landet.


Phong Khac Thanh Chau tar doktorgrad om kuldeeksponering

Phong Khac Thanh Chau ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) forsvarer doktorgraden sin den 22. august i Oslo.

Den handler om tidspunktet for kuldeeksponering, og undersøker om det kan påvirke helsen til skiftarbeidere.

I Norge og resten av verden jobber millioner av mennesker utenfor den vanlige 9 til 17-rytmen. For arbeidere i næringer som sjømatproduksjon, helsevesen, transport og offshore, er kulde en del av arbeidshverdagen. Samtidig vet vi at skiftarbeid kan forstyrre kroppens indre klokke og øke risikoen for søvnproblemer, overvekt og type 2-diabetes.

Det som har vært mindre forstått, er hvordan tidspunktet for kuldeeksponering påvirker kroppen. Kjennes det verre ut om natten? Er kroppen mer sårbar tidlig på morgenen?

Dette var sentrale spørsmål i dette doktorgradsprosjektet, ifølge en pressemelding fra UiO.


Vegard Testad Svendsen forsvarer doktorgrad om psykiske lidelser

Vegard Testad Svendsen ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo holder prøveforelesning i Oslo den 22. august. 

Det er om psykiske lidelser, tilbakefall til kriminalitet og dødelighet blant kvinner med fengslingshistorikk i Norge.

Viktige funn viser at 75 prosent av fengslede kvinner hadde en historikk med psykiske lidelser. 38 prosent hadde dobbeltdiagnoser, begge betydelig høyere enn blant menn. 

I tillegg har andelen kvinner som kommer i fengsel med nylige psykiatriske diagnoser økt over tid, og dobbeltdiagnoser var sterkt assosiert med økt risiko for tilbakefall.

 


Ga seg ut for å være sykepleier med stjålet identitet

I Florida er en kvinne arrestert for å ha løyet om at hun var autorisert sykepleier. Sheriff Rick Staly kaller saken et av de mest urovekkende tilfellene av medisinsk svindel han har vært med på å etterforske.

«Denne kvinnen satte tusenvis av liv i fare ved å late som hun var noen hun ikke var», sier han til NBC News, og kaller det et brudd på tilliten til pasientene, deres familier, arbeidsgiver og hele det medisinske samfunnet.

Da kvinnen søkte jobb som sykepleier, hevdet hun at hun hadde fullført sykepleierstudiet, men ikke ennå bestått nasjonal eksamen for å få autorisasjon. Under ansettelsesprosessen sa hun at hun hadde bestått eksamen og la frem et autorisasjonsnummer som matchet fornavnet hennes, men ikke etternavnet, og sa det var fordi hun nylig hadde giftet seg. Arbeidsgiver bad om vigselsattest, men fikk den aldri og fulgte heller ikke opp. 


Melder om ganske stor pågang for hepatitt-vaksine

(NTB) På den første kvelden med tilbud om hepatitt-vaksine til personer som har vært på Frognerseteren i Oslo, melder kommunen om stor interesse og pågang.

1. august stengte Frognerseteren restaurant på dagen da et utbrudd av hepatitt A på spisestedet ble oppdaget. Folkehelseinstituttet råder alle som har vært der de to siste ukene, til å vaksinere seg. Fredag ettermiddag var dørene åpne hos kommunens senter for vaksinering i Nydalen, melder NRK.

I en pressemelding fra Oslo kommune lørdag morgen opplyses det at 137 personer har fått satt vaksine mot hepatitt A etter at vaksinesenteret åpnet.


Regjeringen vil bruke 125 millioner til rekruttering i helsesektoren

(NTB) Helse- og omsorgssektoren står foran et skrikende behov for arbeidskraft framover. Neste år vil regjeringen sette av 125 millioner kroner til rekruttering.

Midlene skal gå til et nytt rekrutteringsprogram for helse- og omsorgssektoren rettet spesielt mot unge som verken er i arbeid eller utdanning.

Kunngjøringen kommer samtidig som Nav slipper tall som viser at 114 000 unge står utenfor arbeidslivet.

Rekrutteringsprogrammet skal legge til rette for påfyll av ny kompetanse eller relevant utdanning.

Ifølge pressemeldingen er det Nav som skal bistå med rekruttering, jobbmatching og oppfølging via en jobbspesialist. Kommunal omsorgstjeneste skal stå for arbeidsplass, arbeidspraksis og faglig opplæring og oppfølging.


Bergen: Trøbbel for trygghetsalarmer

(NTB): Torsdag ettermiddag hadde Bergen kommunes trygghetsalarmer problemer. Det er uvisst hvor mange som ikke har kommet gjennom.

Ifølge Bergens Tidende ble problemene oppdaget ved 16.30-tiden fordi responssenteret i kommunen fikk færre meldinger enn de vanligvis gjør. Alarmene skal ifølge kommunen ha fungert normalt fra rundt klokken 19.

– Vi kjenner ikke til hvor mange meldinger som ikke har kommet gjennom. Vi har nå styrket bemanningen i nattjenesten og vil ha ekstra tilsyn hos brukere som vi vet ofte kan utløse trygghetsalarm for å fange opp om noen trenger hjelp, sier Siri Anfindsen, fungerende direktør i etat for hjemmebaserte tjenester, i en pressemelding.

Kommunen jobber med å finne årsaken til feilen, og systemene overvåkes for å sikre at alt fungerer som det skal.


Foreslår stor lovendring for funksjonshemmede

(NTB): Regjeringen foreslår å innlemme FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i den norske menneskerettsloven.

– Jeg er personlig veldig glad og stolt over av at vi leverer på dette, fordi dette er viktig for så mange mennesker, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til VG.

Regjeringen skal sende en lovproposisjonen til Stortinget en av de neste dagene.

Arbeiderpartiet gikk til valg på saken i 2021.

– Det vi var enige om den gang var å innføre dette i denne stortingsperioden, og det klarer vi. Det kommer sent, men vi har jobbet mye med det, sier Støre.

Konvensjonen skal blant annet sikre at personer med funksjonsnedsettelse får oppfylt sine menneskerettigheter, og at de involveres i beslutninger som påvirker livene deres.

Generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Lilly Ann Elvestad, mener lovendringen gir funksjonshemmede og kronisk syke en styrket tro på fremtidens Norge.

– I en verden der menneskerettigheter, likestilling og inkludering står for fall tar regjeringen med dette et avgjørende og viktig skritt for å sikre den menneskerettslige forsvarsevnen, skriver Elvestad i en epost til NTB.


ChatGPT-5 lansert – skal være bedre på helse

(NTB): OpenAI lanserer den nyeste utgaven av tjenesten sin med kunstig intelligens – modell 5 av GPT.

Kapasiteten til GPT-5 er rettet mot næringslivet, og den skal utmerke seg innen programvareutvikling, skriving, helserelaterte spørsmål og finans, opplyser selskapet OpenAI som står bak ChatGPT.

– GPT-5 er egentlig første gang en av våre hovedmodeller virkelig føles som om du kan spørre en legitim ekspert, en ekspert på doktorgradsnivå, om hva som helst, sa OpenAI-sjef Sam Altman under en pressekonferanse torsdag.

OpenAIs GPT-modeller er den kunstige intelligensen som driver den populære chatboten ChatGPT, og GPT-5 vil bli tilgjengelig for alle ChatGPTs 700 millioner brukere, opplyste selskapet.

ChatGPT ble lansert i 2022 og har siden eksplodert i popularitet. For et år siden kunngjorde OpenAI at tjenesten var nådd over 200 millioner ukentlige brukere.

Lanseringen kommer på et kritisk punkt for KI-bransjen. Kostnadene til bedriftene som støtter OpenAI – Alphabet, Meta, Amazon og Microsoft – har økt betraktelig for å betale for datasentre, noe som har gitt næring til investorenes håp om stor avkastning.

Til sammen forventes det at de fire bedriftene skal bruke nesten 400 milliarder dollar.


Norgesgruppen kjøpte apotek: SV kritiske

(NTB): Norgesgruppen kjøper seg inn i apotekmarkedet og kjøper blant annet Vitus apotek, meldte VG onsdag.

– Vi er sterkt kritiske til NorgesGruppens oppkjøp av apotekkjeden, skriver stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) i en epost til NTB.

Norgesgruppen kontrollerer fra før av over 43 prosent av dagligvaremarkedet i Norge.

– Dersom de nå også skal kontrollere en stor del av medisinmarkedet, frykter vi at prisene på medisin til forbrukerne vil øke og at matvaregigantene kan stikke enda mer penger ned i lommene sine, sier Haltbrekken.

Oppkjøpet omfatter 332 Vitusapotek med 3000 ansatte, samt 54 Ditt Apotek-utsalg. Til sammen utgjør dette 33 prosent av apotekmarkedet i Norge.

Haltbrekken er glad for at Konkurransetilsynet ser på saken, men han mener at næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) også må gjøre det.

– Norgesgruppen med sin tilstedeværelse over hele landet, med norsk eierskap, kan være med på å styrke beredskapen innenfor både mat og legemidler, sa konsernsjef Runar Hollevik i Norgesgruppen til VG onsdag.

– Sammen kan vi utvikle et bredere utvalg og bedre tilbud av mat og legemidler i hele Norge.

Knut Faremo er en av dem som grunnla Norgesgruppen og er aksjonær i det svenske apoteket Apotea. Han sluttet i Norgesgruppen for 20 år siden.

At medisin- og apotekbransjen havner i hendene på dagligvarebransjen, kaller han for en «forbrukermessig skandale», i et brev til regjeringen, skriver E24.

Faremo har i sommer frarådet Næringsdepartementet å la Norgesgruppen gjennomføre kjøpet.

– Dagligvarekjedene har en dominerende stilling i matmarkedet i Norge, sier han.

– Vil man akseptere at de samme aktørene tar dominansen sin over i apotek- og medisinmarkedet? Jeg tviler på at noen politikere, hvis du stiller dem spørsmålet, vil si at det er greit.


Ine Tracey Cockerell skal holde prøveforelesning

Spesialsykepleier Ine Tracey Cockerell ved Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser skal disputere 20. august. 

Emnet er «Providing holistic care for people with TSC in Norway – a nursing perspective on the integration of international recommendations for physical and TAND manifestations in a local contex».


Flere studentboliger enn noensinne

Tall fra Samskipnadsrådet viser at 18 114 studenter har blitt tildelt studentbolig i sommer. Det er 725 flere enn i 2024 og ny rekord.

Samtidig står 16 184 fortsatt i kø, som er 509 flere enn i 2024. 

– Så lenge vi har målt har aldri så mange studenter kunnet flytte inn gjennom sommeren, og aldri før har det vært flere studentboliger i Norge, sier Rita Hirsum Lystad, styreleder i Samskipnadsrådet, via en pressemelding.

Hun mener køtallene viser at tilbudet treffer behovene til studentene.  

– At vi nå har historisk mange studentboliger skyldes riktige politiske tiltak som også må fortsette inn i en ny stortingsperiode, sier leder av Norsk studentorganisasjon, Sigve Næss Røtvold via samme pressemelding.


To nye sykehjem i Oslo settes ut til private

(NTB) I vår overtok private aktører driften av fire sykehjem i Oslo. Nå skal byrådet konkurranseutsette to til. Årsaken er mangel på pleiepersonell til de mange pleietrengende eldre, opplyser helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) i en pressemelding.

– Vi står overfor store utfordringer i eldreomsorgen. Skal vi lykkes, må vi ta alle gode krefter i bruk. Derfor skal byrådet konkurranseutsette ytterligere to sykehjem, sier Korkunc.

Hvilke to sykehjem er ikke bestemt. Sykehjemsetaten skal i løpet av høsten finne aktuelle kandidater sammen med de ansattes organisasjoner.


Én av ti samtaler til Hjelpetelefonen handlet om selvmord

(NTB) Flere tok kontakt med Hjelpetelefonen i sommer sammenlignet med resten av året. Én av ti samtaler handlet om selvmord.

– I juli mottok vi hele 27.757 henvendelser på Hjelpetelefonen og chat. Dette er en økning på 9,7 prosent sammenlignet med juli i fjor. Det viser tydelig at behovet for noen å snakke med, er stort, sier daglig leder for Mental Helses svartjenester Alexander Austad Aas.

Flere av samtalene enn tidligere i år har også handlet om ensomhet, ifølge Mental Helse.


Bygger nytt sykehjem på over 12 000 kvadratmeter

4. august startet anleggsarbeidene på det som skal bli ett av Oslos største sykehjem når det etter planen står ferdig i 2027.

Diakonhjemmet er leverandør av det nye bygget med 138 langtidsplasser, og ifølge en pressemelding trapper de med dette opp «samspillet mellom tjenesteyting, forskning og utdanning for å styrke tjenestekvaliteten».

Det nye bygget vil ha et areal på hele 12 638 kvadratmeter fordelt på sju etasjer. I tillegg kommer utearealer, sansehage og gangforbindelse til og fra omsorgsboliger. 


Annonse
Annonse

Quiz