Turnusplaner er et viktig verktøy for å sikre at det er nok og riktig personell på jobb. Men går alt etter planen?

Oppdraget Norsk Sykepleierforbund (NSF) ga analysebyrået Econ var å finne ut hvilke yrkesgrupper som skulle være på vakt, og hvilke yrkesgrupper som faktisk var på jobb.

Kartleggingen avslører at det er store forskjeller mellom planlagt og faktisk bemanning. Spesielt i sykehjem.

Viktig for kvaliteten

- Hvorfor gjennomførte NSF denne undersøkelsen?

- Vi ønsket å dokumentere personellsammensetningen ved et utvalg av sykehjem og hjemmesykepleie. Bemanningssammensetningen er helt avgjørende for hva slags kvalitet det er mulig å ha på de kommunale pleie- og omsorgstjenestene, sier forbundsleder Lisbeth Normann.

NSF ønsket å avdekke om den faktiske bemanningen er slik planene tilsier.

- Mange medlemmer og tillitsvalgte har uttrykt bekymring for at det er store avvik mellom den planlagte og den faktiske bemanningen, sier Normann.

Undersøkelsen er å regne som en stikkprøve. Det er derfor vanskelig å trekke de store konklusjonene.

NSF valgte ut Bergen, Bærum, Stavanger og Trondheim for å finne ut hvordan det stod til. Kartleggingen skjedde på to hverdager, én helg og to påskedager i 2009.

- Hvorfor valgte dere disse stedene?

- Vi valgte i utgangspunktet ut de fire største byene. Oslo kommune valgte å ikke delta. Årsaken var at de ikke hadde kapasitet til å finne faktiske tall på bemanning. Derfor valgte vi Bærum som er en av Norges mest folkerike kommuner, sier Normann.

Tydeligst i sykehjem

Econ fant blant annet at sykehjemmene konstant har færre sykepleiere og hjelpepleiere på jobb enn det som er planlagt. Når det gjelder ufaglærte viser det seg at det faktisk er flere av dem på jobb enn hva som er planlagt.

For hjemmesykepleien er tendensene de samme, men svakere. Det er kommunene sitt ansvar å besørge tjenestetilbudet til alle som har behov for pleie- og omsorgstjenester. I 2007 utgjorde utgiftene til disse tjenestene vel 30 prosent av kommunenes brutto driftsutgifter.

Sykepleiere vs. hjelpepleiere

Den faktiske og totale bemanningen i sykehjem (se figurer) er høyest på hverdagene og lavest i helgene. Det er også på hverdagene andelen sykepleiere er
høyest.

Hjelpepleiere utgjør alltid en større del av personalet enn sykepleierne. På hverdagene og i påsken er det dobbelt så mange hjelpepleiere på jobb, mens det i helgene er tre ganger så mange hjelpepleiere enn sykepleiere på jobb.

Sykepleiere vs. hjelpepleiere forts.

På hverdagene er det omtrent like mange ufaglærte som sykepleiere på
jobb. I påsken er det nesten dobbelt så mange ufaglærte i forhold til sykepleiere. I helgene blir det enda verre. Da er det er det vel tre ganger så mange ufaglærte som sykepleiere på jobb.

Funn på sykehjem:

• Sykepleiere utgjør 24 prosent av den totale bemanningen på hverdager, og 15 prosent i helgen.
• Andel hjelpepleiere er høyest i påsken. Da utgjør de 47 prosent av bemanningen.
• Andelen ufaglærte er høyest i helgen, da de utgjør 48 prosent av den totale bemanningen, og lavest på hverdagene da de utgjør 29 prosent av den totale bemanningen

Lik tendens

Econs rapport viser samme tendens i alle de fire kommunene; andelen sykepleiere er størst på hverdagene, mindre i helgen og minst i påsken.

På hverdagene er det 23 prosent færre sykepleiere og hjelpepleiere på jobb i sykehjem enn det som er planlagt, og 50 prosent flere ufaglærte i forhold til planlagt bemanning.

I helgen er avviket for sykepleiere og hjelpepleiere på henholdsvis 11 og 17 prosent i forhold til planene. For ufaglærte er det imidlertid et positivt avvik på 29 prosent. I påsken er det negative avviket for sykepleiere på hele 40 prosent, og det positive avviket for ufaglærte er på 49 prosent (se figur over).

Små forskjeller

Ifølge rapporten har Bergen en noe lavere andel sykepleiere enn de andre kommunene i sykehjemmene som er kartlagt.

Når det gjelder bruk av ufaglærte, har Stavanger og Trondheim den laveste andelen
ufaglærte, mens Bergen og Bærum har den høyeste andelen. For øvrig er det for alle kommunene slik at andelen ufaglærte er høyest i helgene og lavest på hverdagene.

Funn i hjemmesykepleien

I hjemmesykepleien er det også slik at den totale bemanningen er høyest på hverdagene. (Se figurer under). Helg og påske scorer ganske likt når det gjelder total bemanning.

• Sykepleierne utgjør 33 prosent av den totale bemanningen på hverdagene og 24 prosent i helgen. Andel sykepleiere er høyest på hverdagene og lavest i helgen.
• Hjelpepleiere utgjør en ganske stabil andel av den totale bemanningen. Fra 42 prosent i helgen, til 47 prosent på hverdagene.
• På hverdagene utgjør ufaglærte 21 prosent av den totale bemanningen mens de i helgen utgjør 34 prosent.
• På hverdagene er det 14 prosent færre sykepleiere og hjelpepleiere på jobb enn planlagt, og 42 prosent flere ufaglærte i forhold til planlagt bemanning.
• I helgen er det et positivt avvik for sykepleiere på 1 prosent.
• I påsken er det negative avviket for sykepleiere og hjelpepleiere på henholdsvis 6 og 10 prosent. Det positive avviket for ufaglærte er på kun 1 prosent.

Econ-rapporten viser at det er flere sykepleiere og færre ufaglærte i hjemmesykepleien. På sykehjem er sykepleiere den gruppen som utgjør den minste andelen av total bemanning i helgene.

I hjemmesykepleien er de ufaglærte som utgjør den minste andelen av total bemanning. Både når det gjelder hverdag og påske. Men også her er det sykepleierne som utgjør minst andel av total bemanning i helgene.

- Et lederansvar

Lisbeth Normann er bekymret over avvikene som kommer frem i kartleggingen.

- Dette selv om flere av informantene har oppgitt at de planlegger ut fra hva som er realistisk og ikke hva som er behovet. Sykepleiere erstattes ofte av ufaglærte.
Vi ser også at arbeidet i pleie- og omsorgstjenesten i stor grad drives av vikarer, spesielt i helgene. Det er bedre sykepleierbemanning i hjemmesykepleien enn i sykehjem, noe som viser at det er mer attraktivt å jobbe der det er et større fagmiljø. Det er bekymringsfullt at det er dårligst kompetanse til de sykeste gamle, sier hun.

- Er dere overrasket over funnene?

- Vi har fått styrket våre antakelser om at det er en stor andel uten helsefaglig utdanning som jobber i sektoren og at det er færre sykepleiere på vakt enn det legges opp til i planleggingen.

- Hvem har ansvaret for at planlagt bemanning og faktisk bemanning stemmer overens?

- Det er lederne som har ansvaret. Men det er helt nødvendig at de har økonomiske rammer og forståelse hos politikerne. Slik at det er mulig å drive på en forsvarlig måte, og som sikrer pasientene den helsehjelpen de har krav på, sier hun.

Alvorlig situasjon

NSF mener funnene i undersøkelsen er en god pekepinn på en alvorlig situasjon.

- Vi har jo også gjort stikkprøver tidligere som viser det samme. Vi vil bruke disse dataene aktivt med målsettingen om å bedre kvaliteten i pleie- og omsorgstjenesten, sier Normann.

- Hva skjer videre?

- Vi vil sette dette på dagsorden i valgkampen og i det videre arbeidet mot politikere. Vi kan ikke akseptere at en stor andel av de ansatte i pleie- og omsorgssektoren er ufaglærte. De har sikkert lyst til å jobbe med gamle. De har likevel ikke kompetanse om hva som er disse pasientenes særskilte behov, om eldres helse, alderdomssvekkelse, demens og lindrende behandling. De har ikke kunnskap til å observere, reagere og iverksette riktig behandling og tiltak. I samhandlingsreformen er det et mål at færre skal legges inn i sykehus. For at det skal skje må kompetansen og antallet sykepleiere i pleie- og omsorgssektoren
bedres betydelig, sier Normann.