SSB-forsker: Lønn kan løse bemanningsproblemene

Det er fullt mulig å lokke arbeidskraft til helsetjenesten med bedre lønn, mener SSB-forsker Erling Holmøy. Uttalelsen faller i god jord hos NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.
Erling Holmøy deltok tirsdag i debatten «Helsevesenet kollapser! Kan Helsepersonellplan 2040 redde oss?», som Norsk Sykepleierforbund arrangerte under Arendalsuka.
Ifølge SSB vil Norge mangle 42 400 ansatte i helse- og omsorgstjenestene i 2040. Regjeringens helsepersonellplan skal bidra til å løse bemanningsproblemene.
Ordstyrer og Sykepleien-redaktør Stian Eisenträger spurte Holmøy om det er mulig å bemanne seg ut av situasjonen. Svaret var klart:
– Det er klart vi kan det hvis vi vil.
– De spør ikke om lov
NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen har lenge etterlyst lønn som virkemiddel for å beholde og rekruttere flere sykepleiere.
– Å bruke lønn som virkemiddel for å flytte arbeidskraft fra en sektor til en annen er fult mulig. Det gjøres også. Konkurransedyktig lønn er ikke noe som skal forbeholdes toppledere. Det kan vel så gjerne være et virkemiddel for å rekruttere vanlige ansatte, sier Holmøy.
– Vil ikke det utfordre frontfagsmodellen? spurte Eisenträger.
– Jo. Men det er fult mulig å gjøre unntak for enkelte grupper, svarte Holmøy.
Holmøy viste også til at private aktører i helsemarkedet ikke trenger å ta de samme hensynene til frontfagsmodellen som den offentlige helsetjenesten.
– Da blir det fort et todelt helsevesen hvor kun offentlig helsetjeneste må forholde seg til frontfagsmodellen, mens det private kan betale det som trengs for å rekruttere ønsket personell. De spør ikke om lov.
NSF: – Staten er en part
Lill Sverresdatter Larsen støttet Holmøys argumentasjon. Helseminister Jan Christian Vestre, som også deltok i debatten, pekte på at lønnsdannelsen er partenes ansvar.
– Vi har lang tradisjon med at lønn forhandles mellom partene i arbeidslivet, altså mellom arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner, sa Vestre.
Han viste til dette som begrunnelse for at lønn ikke er tatt med som virkemiddel i Helsepersonellplan 2040.
Larsen er uenig:
– Partene i arbeidslivet, hvem er det? Stortinget og regjeringen legger premissene og er med på alle beslutninger som tas i helsetjenesten. Vi har ingen reell streikerett, ettersom staten i form av arbeidsministeren da bestemmer å blande seg inn og vedta tvungen lønnsnemnd. Det er ikke arbeidsgiverne som ender en streik, det er regjeringen. Da kan de ikke si at de ikke blander seg, når de blander seg inn i en streik for å holde sykepleiernes lønn nede.


















10 Kommentarer
Aleksander
,Kan man se debatten på YouTube e.l?
Kari Anne Dolonen
,Den ligger på Vimeo:-)
Arendalsuka 2026: Helsevesenet kollapser!
Anna
,Oj! Godt vi har forskere. Dette var virkelig overraskende, at god lønn tiltrekker arbeidskraft.
Hvem hadde tenkt det? At man må være forsker for å komme på det!
Heidi Grande
,Flott, da har en anerkjent forsker fra SSB uttalt dette i all offentlighet. Regjering og Storting må ta ansvar for å heve lønna betydelig for alle sykepleiere i yrkesaktiv alder. I tilegg må pensjonerte sykepleiere få lønn for kompetanse og regelverket må likestilles med andre aktuelle yrkesgrupper. Så enkelt kan det gjøres for å få et mere robust helsevesen i Norge. Pengene finnes, men viljen til å ta de nødvendige grepene har manglet. Politikerne klamrer seg til Frontfagsmodellen og later som at denne, som er designet for industrien i privat sektor, også skal løse de store utfordringene I offentlig sektor. Tvert imot, så har modellen bidratt til å skape bemanningsutfordringene som bare øker år for år. Hvor lenge har politikerne tenkt å sitte på gjerdet og ikke ta ansvar og gripe inn? I følge Vestre så vil ikke regjeringen ta i bruk dette virkemiddelet i årene frem til 2040!
Øyvind
,Etter årets lønnsoppgjør har jeg grei lønn nå i 60% nattstilling og jeg tar nå svært få ekstravakter selv om behovet for dette er svært stort døgnet rundt hele uka. Grunnen er at arbeidsbelastningen er så stor at jeg er helt tom både fysisk og psykisk etter mine faste nattevakter. Jeg må ha de ekstra fridagene til å hente meg inn slik at jeg orker å være en privatperson også, ikke bare være en sur og utslitt sykepleier.
Jeg taper økonomisk på å kun jobbe 60% natt i stedet for 100% tredelt turnus men jeg har mulighet til å leve litt også og orker kanskje stå i jobb til jeg blir 70 i stedet for å bli varig ufør i en alder av 58. Ingen tjener på at jeg slites ut på kort tid.
Først når bemanningen økes og belastningen pr vakt går ned skal jeg vurdere å øke stillingsprosenten, ikke før. Selv om det betyr mindre lønn.
Nina
,Det er dette som er altfor galt! Flere med deg Øyvind, jobber redusert fordi jobben er for krevende! Jeg tror ikke alle som jobber redusert har liten kapasitet/lat etc. Men jobben er for krevende! Etter jeg sluttet å jobbe for ett år siden, har jeg fått tid å reflektere - og jeg griner. Alt vi står i i helse sektoren. Og jeg har tenkt at når du er faglig dyktig, oftere blir du sliten/utmattet. Er du faglig dyktig, så ser du det som trengs - og det som ikke blir gjort! Du ser den syke/gamle/trengende som ikke får hjelp. Den som sier: neida, dette går fint!
Når mange av pleierne «ikke orker» og skygger banen, så er det flere som gjør det. Det blir en vond runddans, for alle!
Så er noen som har trodd at den gamle 85års regelen ikke trengs lengre! Dere som fortsatt er i jobb, MÅ jobbe for å få den tilbake!
Erika
,For en som ikke har tatt helsefag utdanningen, men skal ta det hos privatist denne høsten for å ta fagbrev som praksiskandidat innen helse . Jeg har over 5-års arbeidserfaring + 8-års ansinnitet, men lønnen min er fortsatt lav og gjlr det umulig å spare. Jobber i offentlig sektor og følger KS tariff.
Jeg jobber med utfordrende atferd og mener at lønnen ikke betaler nok for oss som jobber med daglig avviik, yrkesskader og fysisk- og psykisk utmattelse + emosjonell.
Det er veldig lite motiverende når lønnen er lav og dårlig tilbuder/goder som jobber innen helsesektor.
Flere unge som ønsker å ta fagbrev som praksiskandidat burde få mer støtte og bedre tilbud. Dette kan hjelpe å bidra flefe faglærte umge voksne inn i helse- og omsorg.
Gisle
,Staten har to valg, den kan enten øke lønn og bemanning, eller den kan senke lønn og kvaliteten. Storbritannia har gjort det siste og det er nok det som kommer til å skje her også......
Elin
,Jeg sluttet i kommunehelsetjenesten for 14 år siden, og startet egen bedrift. Jeg er ikke redd for å jobbe mye, men jeg hadde ikke gått tilbake til kommunen, eller sykehus for den saks skyld, om jeg så fikk 2 millioner i lønn. Skulle jeg vurdert det, må det gjøres noe med grunnbemanning og arbeidsvilkår. Føle seg tvunget til å gjøre en dårligere jobb enn man ønsker, å være nødt til å overse ting som burde vært tatt tak i, overta oppgaver istedet for å veilede...alt fordi det ikke er tid nok til å gjøre en god jobb er ikke spesielt rekrutterende. Jeg har snakket med mange nok sykepleiere og helsefagarbeidere som ikke jobber i kommune/sykehus idag til at jeg vet at jeg ikke er alene om å tenke slik. Gjennom den jobben jeg har idag snakker jeg daglig med ansatte i kommunehelsetjenesten og ofte ansatte i sykehus, og jeg hører at forholdene ikke er blitt bedre siden jeg sluttet i kommunen. Jeg observerer at antall ufaglærte i hjemmetjenesten stadig øker. Jeg snakker daglig med brukere av hjemmetjenesten, som har medfølelse for at hjemmetjenesten har det travelt, men som er frustrerte over manglende kompetanse og kapasitet. Når en nyoperert med stomi blir utskrevet og i løpet av første uke hjemme får besøk av 25 forskjellige personer fra hjemmetjenesten hvor flesteparten aldri har skiftet på en stomi før og må få opplæring av en utrygg, sliten og overveldet pasient, som heller ikke fikk god nok opplæring på sykehuset fordi vedkommende ble utskrevet kort tid etter operasjonen så er det noe alvorlig galt i systemet.
Så fort eldre trenger hjemmetjenester og nøkkelboksen kommer opp ved døra forsvinner mye av hverdagsaktiviteten til bruker. Hvor mange oppgaver overtar hjemmetjenesten fordi det er raskere at den ansatte gjør det enn at Olga på 85 får bruke den tiden hun trenger på å opprettholde ferdigheter, finmotorikk, muskelmasse og balanse? Hvor mange i hjemmetjenesten ringer på døra og lar herr Hansen få bruke tid på å reise seg fra godstolen og tusle til døra for å åpne for å få brukt kroppen litt? Eller tar han med på kjøkkenet for at han skal få smøre brødskivene sine selv under veiledning? Hvor mange pleiepasienter har helsevesenet skapt på grunn av manglende ressurser og manglende forebygging? Det er vondt og frustrerende å være vitne til.