Debattinnlegget «Effektivitet betyr at én sykepleier gjør jobben til fire, mens fire konsulenter analyserer hvorfor hun er sykmeldt» har skapt et uvanlig stort engasjement blant Sykepleiens lesere.

Innlegget er skrevet av Kenneth Ledang, pensjonert spesialsykepleier og helsebyråkrat. Med satire, overdrivelser og skarpe kontraster kritiserer han hvordan reformer, markedslogikk og byråkrati har flyttet makt bort fra fagfolkene i helsevesenet.

Da Sykepleien omtalte responsen 9. juli, hadde innlegget passert 42 000 sidevisninger. Det hadde fått 120 kommentarer på Sykepleien.no, over 360 delinger og nær 1000 reaksjoner på Facebook.

– Ingen overraskelse

Gro Lillebø, 2. nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), mener engasjementet viser at Ledang har satt ord på en arbeidshverdag mange kjenner igjen.

– At dette temaet engasjerer, er ingen overraskelse. Mange kjenner seg igjen i det Kenneth Ledang beskriver: en helsetjeneste der økonomi, effektivitet og produktivitet er språket som brukes av dem som leder, sier Lillebø.

Hun peker på at sykepleiere arbeider med og tett på mennesker, og at avstanden kan være stor mellom språket i styringssystemene og det som skjer rundt pasientene.

– Det er faget vårt, pasientsikkerheten og ikke minst enkeltmenneskene vi møter på jobb, som står i sentrum.

– Demotiverende å få samme beskjed år etter år

Lillebø beskriver en arbeidshverdag der sykepleiere allerede er presset på både tid og kapasitet.

– Da er det demotiverende år etter år å få beskjed om at vi må spare, «jobbe smartere» og «produsere mer», sier hun.

Hun reagerer særlig på at slike krav kan komme fra personer som står langt fra den kliniske hverdagen.

– Beskjedene kommer fra mennesker som både er langt unna og ikke nødvendigvis har førstehåndskunnskap om hvordan det er å jobbe på en sengepost.

Det er nettopp denne avstanden Ledang bruker som et hovedgrep i innlegget. Han setter sykepleiere på underbemannede vakter opp mot ledere og konsulenter som diskuterer effektivitet, organisering og «optimalisering av pasientstrømmer». 

Departementet: For mye tid går til rapportering

Statssekretær Ole Martin Stenberg Slyngstadli i Helse- og omsorgsdepartementet mener Ledang peker på et reelt problem i arbeidshverdagen.

– Kenneth setter nok ord på noe som mange i helse- og omsorgssektoren kan kjenne seg igjen i. Vi deler hans oppfatning av at det er for mye tid som brukes på skjema og rapportering, som kunne vært brukt på behandling og oppfølging av pasientene våre.

Slyngstadli viser til regjeringens Helsepersonellplan 2040 og sier den inneholder tiltak som skal gi helsepersonell flere kolleger og mer tid til pasientene.

– Flere av utfordringene jobber Arbeiderpartiregjeringen med. Vi har levert Helsepersonellplan 2040, som nå behandles av Stortinget. Den har over 150 tiltak for å sikre at fagfolkene våre har nok kollegaer på jobb og tid til å gi folk helsetjenester av høy kvalitet også i tiårene som kommer. I arbeidet med fremtidens helsetjeneste er vi åpne for å se på alle deler av dagens helsetjeneste, også styringen av og gjennom helseforetakene.

Han trekker også fram arbeidsmiljøet for de ansatte.

– Trygghet for helsa er en av regjeringens viktigste prioriteringer. Det gjelder for alle oss som er avhengige av helsetjenester av høy kvalitet for vår egen og våre nærmestes helse. Samtidig skal vi ta vare på de ansatte i tjenestene. Derfor har vi satt i gang Medarbeiderløftet, som nettopp skal bidra til at ansatte i helse- og omsorgstjenestene skal ha det bra på jobb i et godt arbeidsmiljø.

Virkeligheten bak retorikken

Retorikkekspert Kjell Terje Ringdal har tidligere sagt til Sykepleien at Ledang bygger teksten rundt tydelige motsetninger: ekte mot falskt, nært mot fjernt og helsearbeidernes «livsverden» mot systemenes og konsulentenes verden.

Han beskrev dette som en klassisk fiendestruktur og en lett salgbar politisk fortelling. Samtidig understreket han at analysen gjaldt tekstens virkemidler, ikke om kritikken var riktig eller gal. 

Virkeligheten bak retorikken

Retorikkekspert Kjell Terje Ringdal har tidligere sagt til Sykepleien at Ledang bygger teksten rundt tydelige motsetninger: ekte mot falskt, nært mot fjernt og helsearbeidernes «livsverden» mot systemenes og konsulentenes verden.

Han beskrev dette som en klassisk fiendestruktur og en lett salgbar politisk fortelling. Samtidig understreket han at analysen gjaldt tekstens virkemidler, ikke om kritikken var riktig eller gal.

Ledang har på sin side sagt at hensikten ikke var å stemple alle som arbeider med administrasjon, kvalitet eller systemutvikling, som fiender.

Han mener likevel at responsen viser at innlegget traff en opplevelse mange helsearbeidere har – at de ikke blir hørt. 

Lillebø mener historiene fra dem som står nærmest pasientene, må få større plass.

– Jeg blir glad hver gang sykepleiere snakker høyt om virkeligheten der bare det som kan telles, teller, og der omsorgens verdi blir usynliggjort.

– De ekte historiene må fram

For NSF-toppen handler engasjementet rundt innlegget om mer enn en slagkraftig overskrift og satiriske formuleringer.

Hun mener sykepleiere må fortsette å fortelle om hva kravene til effektivitet, innsparing og produksjon betyr i praksis.

– De mange og ekte historiene må fram hvis vi skal bryte lydmuren. Ledang bidrar til det, sier Lillebø.