Bemanningen svikter, og pasientene blir overlatt til seg selv. Staten strammer inn, og kommunene klarer ikke å gi verdig omsorg. Det har blitt begredelig og umenneskelig i helsesektoren.

Du vil en dag trenge den omsorgen du selv svikter i dag. Hvis du ikke handler nå, kan din egen alderdom bli preget av tomme løfter, våte laken og fraværende pleie.

Sykepleiere mangler i hver femte vakt i kommunehelsetjenesten. Når ufaglærte settes til å ivareta de sykeste eldre, øker risikoen for feil og alvorlig svikt.

Jeg sier det rett ut og faktisk uten ironi: En sykepleier som heier på FrP, stemmer bare ikke. Vi er jo statistisk sett både ganske greie og flinke til å dele, er vi ikke det? 

Vår kjære kollega – Vigdis Sætre – døde 27. juli 64 år gammel etter langvarig sykdom.  

Veiledningskompetanse hos ansatte kan være en strategi for å styrke omdømmet til kommunehelsetjenesten. Det bidrar til psykologisk trygghet, som igjen gjør det lettere å rekruttere og beholde sykepleiere.

Byråkrater overstyrer helsepersonell når gravide ber om tilrettelegging. Denne praksisen svekker både tilliten til systemet og kvinners mulighet til å stå i jobb.

Sykepleiere setter medisinstudenter til oppgaver de ikke har kompetanse til. Slik undergraver vi vår egen profesjon og utsetter pasientene for risiko.

Sykepleiere mister troen på at faglig utvikling nytter når arbeidsmiljøet preges av lav tillit og fastlåste rammer. Ansatte vet at noe bør endres, men har liten forventning om at forbedringer faktisk skjer.

Vi har fått et helsevesen der det er mulig å tape – ikke bare helsa, men også retten til å bli trodd, forstått og ivaretatt. Det handler ikke lenger bare om kapasitet, men om kultur. Og det er på tide noen sier det høyt.

Norge har stått uforberedt tre ganger: 9. april 1940, 22. juli 2011, 24. februar 2022. Varslene var der, men vi handlet ikke. Det var ikke informasjon vi manglet. Det vi ikke hadde, var forestillingsevne.

Praksis er ikke bare prosedyrer og sjekklister. Den største veksten skjer når du møter motstand. Som sykepleierstudent kommer du til å lære mer om deg selv enn du tror.

Helsepersonell kjemper daglig i krysspresset mellom omsorg og systemlojalitet. Behandlingsansvaret krever menneskelig nærvær, men belønner teknisk distanse.

Jeg reagerer når Arbeiderpartiet lanserer sin nye helsereform «Prosjekt-X». X er som kjent en ukjent faktor, og det kan virke som om helseministeren famler i blinde.

Altfor mange gutter møter stillhet når de ber om hjelp. Systemet svikter lenge før de får en sjanse til å bli hørt.

Jeg ble for sliten av tredelt turnus og fulltid pluss litt til. Nå vil jeg endre helsevesenet slik at fagfolk får tillit og tid til å gi god omsorg.

Lokale Høyre-forslag om å legge ned små bokollektiv rammer mennesker med demens hardt. For pårørende og ansatte skaper sentraliseringen utrygghet og en hverdag som blir vanskeligere å håndtere.

Vold og sosiale problemer øker i skolen. Det kan vi gjøre noe med.

Samfunnet viderefører myter som gjør psykisk syke til noe farlig og fremmed. Slike fordommer skaper skam, utenforskap – og unødvendig stillhet.

Ledere mister handlingsrom når økonomien strupes og behovene øker. Helsetjenesten mister da også den faglig forsvarlige omsorgen som eldre har krav på.

Når sivilbefolkning, helsepersonell og helseinstitusjoner blir mål i krig, er det et frontalangrep på menneskeverdet. Når sult brukes som våpen og mennesker som står i kø for å skaffe mat til ungene sine skytes på og drepes, er det barbari utenfor fatteevne. 

Jeg har jeg akkurat kommet hjem fra en business and pleasure-ferie i Steigen og Kjerringøy langt nord i Norge. Her fant jeg både naturopplevelser og menneskemøter som ga hjertet noe å tro på.

Alvorlige utfordringer i arbeidsmiljøet truer stabiliteten i helsetjenesten. Skal rekrutteringsbølgen gi varig effekt, må flere faktisk bli værende i yrket.

Det er kartleggingen av arbeidsplassen som virkelig gjør noe med sykefraværet.