Nyhetsstudio

(NTB): Novo Nordisk fikk et overskudd på 55,5 milliarder danske kroner første halvår. Det er opp 22 prosent fra samme periode i fjor.

Salget i første halvår tilsvarer om lag 247 milliarder norske kroner, ifølge selskapet.

Tirsdag forrige uke nedjusterte selskapet sine forventninger til salgsveksten for året. Nå forventer selskapet en vekst på mellom 8 og 14 prosent i omsetningen, ned fra tidligere forventninger om 13 til 21 prosent. Nyheten sendte aksjekursen kraftig ned.

Dette er første gang på fire kvartal at legemiddelprodusenten legger fram et resultat under analytikernes forventninger.

Selskapet står blant annet bak slankemidlene Ozempic og Wegovy. Novo Nordisk lå tidligere i år på topp på listen over Europas mest verdifulle selskaper, men aksjekursen har sunket den siste tiden.

Pensjonert jordmor Mette Skaret Kjos-Hanssen «redder» sommeren på fødeavdelingen på sykehuset i Kristiansand, melder NRK.

Flere sykehus har ifølge statskanalen engasjert pensjonister for å få turnusen til å gå opp. Ved Sørlandet sykehus er Kjos-Hanssen (67) en av rundt 240 pensjonister har trådt til denne sommeren.

– I sommer har jeg jobbet cirka tre vakter i uka. Det er veldig fint å være tilbake her med koselige kollegaer, sier hun til NRK.

Ifølge seksjonsleder ved føde/barsel på sykehuset i Kristiansand, Helene Aarsnes Thomassen, er dette første gang de har gått aktivt ut for å engasjere pensjonerte medarbeidere om sommeren.

– Vi har ikke hatt behov for det tidligere, men i år kan jeg ikke forstå hvordan vi skulle klart oss uten, sier hun.

Folk som må operere brudd- og slitasjeskader, venter nå nærmere 24 dager lenger enn i 2019. Dette skriver P4-nyhetene, som har sett nærmere på tall fra Folkehelseinstituttets ventetidsstatistikk.

Mens denne pasientgruppen første tertial 2019 ventet i 66,1 dager, er ventetiden nå på 89,7 dager.

– Dette er for lenge å vente, erkjenner helseminister Jan Christian Vestre.

Høyres leder Erna Solberg har også kommentert tallene:

– Det sier meg at helsekøene fortsatt er altfor lange. Dette er et sted hvor et hurtigspor kan hjelpe.

Partiet lanserte denne uken en plan for å få ned helsekøene, der de blant annet tar til orde for at private aktører brukes mer aktivt for å få sykemeldte tilbake i jobb.

–Det idiotiske er at vi betaler folk for å være passive, samtidig som de private har ledig kapasitet, sier Høyre-lederen.

(NTB) Sykehuset Kalnes i Østfold får utvide til å bygge nytt stråle- og somatikkbygg. Det betyr at det blir nytt tilbud med stråleterapi til kreftpasienter.

Pia Bålsrud forsvarer mandag 18. august sin doktorgrad med tittelen The role of diet and inflammation on frailty in Norwegian, home-dwelling older adults. Bålsrud holder til ved Institutt for Medisinsk basalfag, disputasen er på Rikshospitalet.

Doktorgradsarbeidet viser at eldre som har mer betennelse i kroppen, har høyere risiko for å utvikle skrøpelighet over tid. Studien fulgte hjemmeboende eldre i alderen 70 år og oppover. De ble undersøkt både i 2014/2015 og åtte år senere.

Funnene peker på at betennelse spiller en viktig rolle i aldringsprosessen, og at det kan være nyttig å måle betennelsesnivå i blodet for å fange opp eldre med økt risiko. Selv blant en relativt frisk gruppe eldre, ble mange mer skrøpelige over tid.
 

(NTB) En spørreundersøkelse gjort av Sentio for Norsk studentorganisasjon (NSO) og Khrono, viser at 19 prosent av studentene, tilsvarende en av fem, ikke er komfortable med å uttrykke egne meninger offentlig på universiteter eller høgskoler.

(NTB): Ytterligere seks personer er smittet med hepatitt A, ifølge Oslo kommune. De venter på svar på om det kan knyttes til det pågående utbruddet fra helgen.

Kommunen venter på prøvesvar for å se om de nye tilfellene er knyttet til det samme utbruddet som ble oppdaget ved Frognerseteren restaurant i helgen.

– Vi venter at flere smittetilfeller vil kunne knyttes til dette utbruddet. Det tar to til seks uker fra man blir smittet til man blir syk, så derfor er det sannsynlig at smittetallene vil øke noe, sier smittevernoverlege Fredrik Rønning Iversen i Oslo kommune i en pressemelding.

De seks nye smittede er bosatt i Oslo og nabokommuner, og det er ventet at prøvesvarene kommer tilbake i løpet av de neste dagene.

I tillegg er det mistanke om at ytterligere én person har hepatitt A og kan knyttes til utbruddet. Så langt har rundt 50 nærkontakter av smittede fått tilbud om å ta vaksine.

Det pågående utbruddet kan ifølge kommunen spores tilbake til midten av juni, men ble ikke oppdaget før sist fredag. Restauranten har selv anslått at mellom 15.000 og 20.000 gjester har vært innom i denne perioden.

Det kan ta flere uker etter man er smittet, før symptomene melder seg.

Usikkert når restauranten åpner
Hepatitt A er et virus som forårsaker leverbetennelse. Det meldes inn rundt 40 smittetilfeller i Norge årlig. Barn blir vanligvis lite syke.

Symptomer kan være feber, kvalme, oppkast, appetittløshet, mørk urin, lys avføring, magesmerter og ikterus (gulfarget hud og gult på det hvite i øynene), ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

Oslo kommune samarbeider med Mattilsynet, Folkehelseinstituttet og andre kommuner om håndteringen av smitteutbruddet.

Frognerseteren stengte på dagen da smitteutbruddet ved restauranten ble oppdaget fredag. Iversen sier at det foreløpig er for tidlig å si når den kan åpne igjen.

(NTB) Mens Høyre angriper regjeringen for svikt innen psykisk helse, legger regjeringen frem en ny plan med to milliarder kroner i potten.

– Vi vil bruke de store pengene på de store oppgavene, uttaler helseminister Jan Christian Vestre til NTB.

– Med planen som vi nå legger frem, styrker vi innsatsen på nær sagt alle områder for at de som trenger det, skal få raskere, bedre og mer treffsikker behandling.

Regjeringens nye plan, som først ble omtalt av Vestre og statsminister Jonas Gahrs Støre (Ap) i VG, inneholder blant annet løfter om 430 flere døgnplasser i psykisk helsevern. I tillegg vil regjeringen opprette lavterskeltilbud i alle kommuner og «én vei inn» til behandling.

Regjeringens nye plan kommer like i forkant av at Høyre skal holde pressekonferanse om sin nye plan for helsevesenet. Høyre-leder Erna Solberg har angrepet regjeringen for å svikte.

– Et av områdene som er viktige for oss, er at vi må ha en snuoperasjon når det gjelder rusavhengige og psykisk helse. Der har tilbudet blitt dårligere, og regjeringen har sviktet, sa Solberg til NTB da hun annonserte pressekonferansen.

Hittil i år har Arbeidstilsynet mottatt 57 meldinger om kritikkverdige forhold ved norske sykehus, skriver Dagsavisen.

Ifølge seniorrådgiver Secilie Høybakken Kui er de fleste meldingene knyttet til uheldige belastninger, varsling, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger og bygnings- og utstyrsmessige forhold.

– Helsevirksomheter er særlig utsatt for både muskel- og skjelettplager og psykiske plager, sier Kui til avisen.

– Hvis tilsynet viser at virksomheten bryter regelverket på ett eller flere områder vi kontrollerer, kan vi gi ulike reaksjoner. Reaksjonen avhenger av hvor alvorlig bruddet er, og om bruddet fører til akutt fare for arbeidstakerne.

Hun forteller at de fleste bruddene følges opp med vedtak om pålegg om å rette opp forholdet innen en bestemt frist.

Natt til 31. juli landet åtte pasienter og deres pårørende på norsk jord, etter å ha blitt evakuert fra Gaza, melder Regjeringen via sine nettsider.

Med dette har Norge totalt mottatt 28 pasienter og 72 pårørende fra Gaza.

Norge deltar i en EU-koordinert medisinsk evakueringsordning (MEDEVAC) for pasienter som trenger spesialisert behandling. Ordningen ble aktivert etter anmodning fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Medevac er et viktig bidrag i møte med lidelsene på Gaza, og et resultat av godt samarbeid, uttale justisminister Astri Aas-Hansen.

– Å evakuere pasienter fra Gaza en tidkrevende og vanskelig prosess med mange aktører og under svært krevende forhold på bakken. Denne helsehjelpen kan redde liv.

(NTB) De foreløpige smittetallene for den flåttbårne sykdommen Lyme borreliose viser 82 tilfeller i juli. Det er det høyeste som er registrert. Julitallet ventes å øke de neste to-tre ukene, fordi det tar noe tid å få sykdom diagnostisert og registrert.

I juli i fjor ble det registrert 79 meldingspliktige tilfeller av den systemiske sykdommen Lyme borreliose i Norge. Det var det høyeste julitallet som var registrert til da.

Minst 8000 nordmenn får hvert år det ringformede utslettet erytema migrans rundt et bittsted. Svært få av disse utvikler nevroborreliose. Mange blir likevel, og naturlig nok, svært bekymret.

(NTB) Regjeringen bekrefter at det skal bygges et nytt sykehus ved Mjøsa i Innlandet til 18 milliarder kroner. Sykehuset skal stå ferdig i 2033. Det nye sykehuset vil bli på 135 000 kvadratmeter og skal ha 378 senger for somatikk og 190 senger for psykisk helsevern.

– Det blir et sykehus i verdensklasse, og et stort løft for både innbyggere og fagfolk, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre til VG.

Plasseringen av det nye Mjøssykehuset i Innlandet har vært et stridstema i mange år. Allerede i 2022 gikk Styringsgruppa for videreutvikling av Sykehuset Innlandet inn for at det skal bygges et nytt mjøssykehus i Moelv. Regjeringen sa ja til den planen i juni 2023, og utredningen fortsatte.

(NTB) Det pågår et hepatitt A-utbrudd i Oslo som knyttes til Frognerseteren restaurant. Så langt er sju personer bekreftet smittet. Ifølge Oslo kommune går utbruddet helt tilbake til midten av juni, men ble ikke oppdaget før fredag. Restauranten anslår selv at mellom 15.000 og 20.000 gjester har vært innom restauranten i perioden.

– Vi ble kjent med forholdet fredag ettermiddag og det er igangsatt en rekke tiltak i nært samarbeid med helsemyndighetene i Oslo og Mattilsynet, sier Bjørn Richard Johansen i Geelmuyden Kiese, på vegne av restauranten, i en pressemelding. Den tradisjonsrike restauranten, som ligger i Holmenkollåsen, blir stengt inntil alle nødvendige tiltak er på plass, skriver kommunen.

(NTB) Til tross for rekordmange studentboliger i hovedstaden, er det fortsatt flere tusen studenter i boligkø. Før dette semesteret har det vært 1100 flere studentboliger tilgjengelig enn før, men det er likevel 6200 studenter som ennå venter på bolig, opplyser Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO).

I tillegg til at det allerede er 1100 flere studentboliger i Oslo denne høsten, kommer også Nydalen studentby til å åpne i september.

– Mange av studentboligene våre er allerede tildelt, men vi ser ofte bevegelse over sommeren, noe som gjør at vi fortløpende kan tilby ledige boliger, sier boligdirektør i SiO, Håvard Staff Brenno, til NTB..

(NTB) Fra skolestart i år endres fraværsreglene i videregående skole. Elever kan nå levere egenmelding på sykefravær opp til 10 prosent av timene i et fag.

Leder Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen er imidlertid ikke helt fornøyd. Han er skeptisk til konsekvensene mot slutten av skoleåret.

– Det er fint at de gjør noe, og så skulle vi gjerne sett at de fjernet attestkravet helt. Det man gjør, er et skritt i riktig retning, men i verste fall kan man utsette problemet til nærmere våren, mens man nå har tatt det unna fortløpende, sier Klev til Dagens Medisin.

En snau uke etter hovedopptaket har de fleste universiteter og høgskoler studietilbud der det er ledige plasser.

Det skriver Khrono.

Ifølge Samordna opptak er det bare Universitetet i Tromsø som har ledige studieplasser på sykepleierstudiet.

Det er ved studiestedene i Harstad, Hammerfest og Narvik.

Nøkkeltall hovedopptaket høyere utdanning 2025

Ved hovedopptaket er det registrert 140.700 søkere, det er 73 færre enn i 2024.

112.809 søkere har fått tilbud om studieplass til universitet og høyskoler, en økning på 3 prosent sammenlignet med 2024.

91 prosent av kvalifiserte søkere får tilbud om studieplass.

72.193 søkere er kommet inn på førstevalget sitt, en økning på 8 prosent sammenlignet med 2024.

Det er 41 prosent flere førstevalgssøkere til sykepleieutdanningene enn i 2024.

Helsefag er det utdanningsområdet med flest søkere med mottatt tilbud, etterfulgt av økonomisk-administrative fag.

Medisinstudiene ved UiO og NTNU har de høyeste poenggrensene i ordinær kvote.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

(NTB):  Australia vil nekte barn under 16 år å ha konto på videonettstedet Youtube, opplyser landets regjering.

Youtube ble ført opp som et unntak da den australske nasjonalforsamlingen i november vedtok å stenge barn under 16 ute fra flere sosiale medier, blant dem Facebook, Instagram, Snapchat, Tiktok og X, men avgjørelsen reverseres nå.

Aldersgrensa trer i kraft 10. desember, og nettplattformene risikerer bøter på opptil 50 millioner australske dollar, drøyt 330 millioner kroner, om de ikke innfører påkrevde tiltak, heter det i en uttalelse fra regjeringen. Det er ikke oppgitt hva disse tiltakene er.

Youtube sier de deler den australske regjeringens mål om å redusere skadevirkninger på barn, men framholder at de er en videoplattform og ikke et sosialt medium. Videre heter det at de vil vurdere de neste stegene og samarbeide med regjeringen.

Nettjenester som stadig får unntak, er blant annet nettspill, meldingstjenester, utdanning og helsetjenester, som alle anses som mindre skadelige for barn. Målet med aldersgrensen er ifølge regjeringen å få bukt med flere problemer hos barn som den knytter til sosiale medier, blant dem isolasjon, søvnvansker, dårlig mental og fysisk helse og eksponering for skadelig eller upassende innhold.

En ny handelsavtale mellom USA og EU har skapt forvirring etter at Donald Trump og Ursula von der Leyen presenterte motstridende detaljer om innholdet.

Dette skriver Medwatch.no.

 Ifølge Trump skal visse varer, inkludert farmasøytiske produkter, få nulltoll, mens von der Leyen hevder at en tollsats på 15 prosent fortsatt gjelder. 

Avtalen utelukker stål og aluminium, som fortsatt rammes av 50 prosent amerikansk toll.

Det amerikanske handelsdepartementet har varslet en sikkerhetsundersøkelse (Section 232) av farmasøytisk import, med resultat ventet innen tre uker. 

Eksperter uttrykker bekymring rundt hvordan avtalen skal tolkes og gjennomføres.

(NTB): Smitteverndirektør Are Stuwitz Berg ved Folkehelseinstituttet (FHI) døde tidligere denne måneden.

Berg gikk bort 6. juli, skriver Aftenposten , som har publisert en nekrolog skrevet av FHI-kolleger. 53-åringen døde etter noen måneders sykdom.

– Are var en unik og tilstedeværende leder, fremstående fagperson og omsorgsfull kollega. Han var høyt respektert både på FHI og blant samarbeidspartnere i Norge og Europa, skriver kollegaene.

Berg var en av FHI-toppene som ofte uttalte seg i mediene i koronapandemien for å holde det norske folk oppdatert på den løpende utviklingen.

– Mange vil huske Are fra flere medieopptredener under pandemien, der han formidlet kompliserte budskap på en enkel måte. Han ledet den praktiske gjennomføringen av koronavaksinasjonsprogrammet og støttet fagfolk over hele landet i deres arbeid, står det i nekrologen.

Etter første opptak står cirka 800 på venteliste for plass på sykepleiestudiet ved Høgskolen i Østfold. 560 av søkerne har valgt studiet i Fredrikstad, mens resten har søkt seg til Mysen i Indre Østfold, sier rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen til Fredrikstad Blad.

– I år er snittet for førstegangssøkere 36,5 poeng, mens snittet for konkurransekvoten er 44. Så i en nasjonal sammenheng, er det ikke blant de høyeste snittene, sier Jelsness-Jørgensen til avisen. Oslo Met ligger noe lavere. Lovisenberg i Oslo, studiet i Trondheim og Bergen, ligger fra 45 poeng og oppover for førstegangssøkere.

(NTB): Flertallet av nordmenn, menn og kvinner, unge som eldre, finner det bekymringsfullt at mikroplast havner i mat, drikkevann og lufta de puster inn.

Konfrontert med forskning og vitenskapelige funn av mikroplast i menneskers kropper og i naturen uttrykker de fleste bekymring for forurensningen.

Åtte av ti, særlig kvinner og de over 50 år, oppgir at de er bekymret for mikroplast i naturen. Menn og personer under 30 er ikke like bekymret for naturen. Men når det gjelder bekymringen for egen helse, er to av tre bekymret for hvilken skade mikroplast kan gjøre – eller gjør på oss. Den bekymringen er uavhengig av kjønn, alder og utdanning.

Undersøkelsen er gjennomført i juni av Opinion på oppdrag fra Verdens naturfond (WWF) i et landsrepresentativt utvalg på 1046 personer.

WWF og University of Birmingham slapp mandag rapporten «Plastic, Health and One Planet». Den sammenfatter mer enn 190 vitenskapelige studier som knytter mikro- og nanoplast (MnP) og kjemiske tilsetninger i plast til vesentlige helseplager.

– Mikroplast og de giftige kjemikaliene fra plast er ikke bare et miljøproblem, men også en voksende global helsekrise, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF i en epost til NTB.

MnP er påvist i vitale organer som lunger, morkake, tarm og hjerne. Plastpartiklene kan akkumuleres i blodårer, øke betennelsestilstander og potensielt bidra til hjertesykdommer som slag og hjerteinfarkt.

Kjemikalier i plast knyttes til en rekke tilstander, som hormonforstyrrelser og kreft, nedsatt fruktbarhet, luftveissykdommer som astma, metabolske sykdommer (fedme, diabetes), og nevrologiske lidelser som ADHD og autisme.

I spørreundersøkelsen fra Opinion støttet hele 83 prosent av de spurte at politikere må gjøre mer for å beskytte mennesker og dyr mot mikroplastforurensning.

– Dette er ikke noe enkeltpersoner kan løse. Det er et problem som krever sterke politiske virkemidler og internasjonalt samarbeid, sier Andaur i WWF.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) lover at regjeringen skal ta sin del av ansvaret og jobbe for å redusere utslipp av mikroplast både nasjonalt og internasjonalt.

– Plast er en av verdens raskest voksende miljøproblemer. Det overrasker meg derfor ikke at mange er bekymret for mikroplast, skriver han i en epost til NTB.

I neste uke starter internasjonale plastforhandlinger i Genève, der målet er å bli enige om en internasjonalt bindende avtale om å stanse plastforurensingen. Bjelland Eriksen deltar på de avsluttende forhandlingene og leder den norske delegasjonen fra 11.-14. august.

– De neste ukene kommer til å bli avgjørende for om verden klarer å ferdigforhandle en internasjonal plastavtale. Denne avtalen er noe vi jobber sterkt med å få på plass, sier han.

(NTB): Det sveitsiske legemiddelselskapet Roche skal undersøke om et nytt legemiddel kan forsinke eller forebygge symptomer på Alzheimers sykdom.

Den kliniske utprøvingen gjelder det eksperimentelle legemiddelet «Trontinemab» og skal rettes mot personer med risiko for kognitiv svekkelse, opplyste selskapet søndag. Målet er å utsette eller forhindre utviklingen av symptomer på Alzheimers sykdom.

Trontinemab er utviklet for å kunne krysse blod-hjerne-barrieren, som normalt hindrer kjemikalier i blodet fra å trenge inn i hjernen. Målet er å levere mer av behandlingen direkte til hjernen.

Flere konkurrenter har gjort fremskritt på feltet. Det europeiske legemiddelbyrået anbefalte i forrige uke godkjenning av Eli Lillys legemiddel Kisunla for enkelte pasienter. Kisunla er allerede godkjent i USA.

Tidligere godkjente behandlinger, som Leqembi fra Eisai og Biogen og Kisunla fra Lilly, er utformet for å fjerne amyloid beta – et protein som danner klebrige avleiringer i hjernen. Legemidlene er kostbare og forbundet med risiko for alvorlig hjernehevelse og blødninger.

(NTB): Juli og august er høysesong for mat- og vannbåren smitte, infeksjoner som gir akutt diaré, oppkast, feber og/eller magesmerter.

– Noen reiser på ferie til utlandet, og andre er på hyttetur eller på campingferie. Dette er sesongen for mat- og vannbårne sykdommer, slår Folkehelseinstituttet fast.

Det er fem typiske mat- og vannbårne sykdommer som har en topp om sommeren: Enterohemoragisk E.coli (EHEC)-infeksjon, campylobacteriose, salmonellose, giardiasis og cryptosporidiose.

– Disse sykdommene kan smitte gjennom forurenset mat eller vann, ved kontakt med smittede dyr eller direkte fra person til person, sier seniorrådgiver Heidi Lange ved Avdeling for smittevern og beredskap i FHI til NTB.

I fjor registrerte Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) nesten 6000 tilfeller av de fem infeksjonene til sammen.

– Så langt har vi ingen indikasjoner på at denne sommeren skiller seg fra tidligere år, sier Lange.

Forekomsten av de fem smittesykdommene gikk en del ned i årene preget av pandemi, til under 4000 tilfeller i året. Vi reiste mindre, holdt avstand til andre og ble bedre på håndvask. De siste tre årene har antall smittede imidlertid økt gradvis og er nå på nivå med årene før covid-19.

Juli og august kappes hvert eneste år om å være måneden med flest registrerte smittetilfeller. Til sammen står de to varme sommermånedene for rundt en tredel av de årlige tilfellene, rundt 1700 syke.

– Tilberedning av mat i sommervarmen kan by på noen utfordringer dersom du ikke husker å ivareta god kjøkkenhygiene og holde maten kald. Flere av smittestoffene som kan overføres fra mat eller vann, trives ekstra godt i sommertemperatur og kan vokse til nivåer som kan gi sykdom, sier Lange.

Hun minner folk om å vaske hendene godt etter toalettbesøk, før matlaging og måltider, etter håndtering av rått kjøtt, både ferskt og frossent, samt etter kontakt med dyr.

Hvis det ikke er tilgang på vann og såpe, kan man bruke alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel.

De fem mat- og vannbårne sykdommene smitter ved bakterier og parasitter, ofte ved direkte eller indirekte kontakt med avføring fra dyr og mennesker.

Symptomer er vanligvis svært tyntflytende diaré, magesmerter og tidvis feber, kvalme, oppkast og luftplager, som luftoppstøt med råtten lukt. Vanligvis går det over av seg selv med ulik sykdomsutvikling og alvorlighetsgrad, men i noen tilfeller kan det bli mer alvorlig og kreve behandling.

De siste tre årene har mer enn tusen tilfeller av smitte med campylobacter blitt registrert her til lands i juli og august til sammen. Det er mer enn de andre fire til sammen.

Smitten spres spesielt med ikke-desinfisert drikkevann, fjærfekjøtt og upasteurisert melk. Også fluer kan overføre bakterien fra avføring til næringsmidler.

Generelt er matbårne infeksjoner et økende problem internasjonalt. Smittsomme sykdommer som spres slik, er blant de aller vanligste årsakene til sykdom og død i verden, opplyser FHI.

(NTB): Nå er det bare eldre over 75 år og de i risikogrupper som oppfordres til å ta koronavaksinen.

– Befolkningen har de siste årene opparbeidet seg høyere immunitet gjennom gjentatt vaksinering og gjennomgått sykdom. Vi endrer nå anbefalingene på lik linje med en del andre land, som for eksempel Finland og Sverige, sier avdelingsdirektør Siri Helene Hauge i FHI til NRK.

Friske personer under 65 år vil derfor ikke få tilbud om vaksinen gjennom det offentlige programmet.

Samtidig vil personer i alderen 65–74 år fortsatt ha rett til en oppfriskningsdose, dersom de ønsker det.

Ifølge FHI vil det heller bli tilgjengelig en oppfriskingsdose på apotekene senere i høst. Får å bli vaksinert kreves det en resept fra fastlege.

(NTB): Tusenvis av britiske leger gikk ut i streik fredag morgen etter at lønnsforhandlingene med regjeringen brøt sammen sent torsdag.

Streiken kommer etter at legene i september godtok en lønnsøkning på 22,3 prosent over to år, men nå har de funnet ut at det ikke er nok.

Leger i spesialisering, under overlegenivå, har uttalt at de følte de ikke hadde «noe valg» annet enn å streike igjen for å reversere «lønnsundergravingen» siden 2008.

De mener tilbudet fra i fjor ikke er nok til å kompensere for det de har tapt i reallønn.

Fredag hadde mange leger streikevakt utenfor flere sykehus i Storbritannia, til tross for statsminister Keir Starmers bønn om å la være.

Å iverksette en streik «vil bety at alle taper,» skrev Starmer i The Times, og fremhevet den ekstra belastningen det vil legge på den allerede pressede nasjonale helsetjenesten (NHS).