Spesielt VR-teknologi og «omvendt undervisning» – flipped classroom – hjelper helsefagstudentene med å tilegne seg kunnskap.

God informasjon og støtte fra intensivsykepleiere kan gjøre det lettere for dem å samtykke.

Om lag halvparten av alle kliniske studier blir aldri publisert.

Sykepleierne fikk brukt kompetansen sin bedre, men det ble vanskeligere å yte helhetlig omsorg.

De må få tilpasset informasjon og enklere digital tilgang. Det må også bli lettere å finne frem inne på helseinstitusjonene.

For å lykkes er det avgjørende med sterke relasjoner mellom alle parter, tilstrekkelige ressurser og hensyn til pasientenes og de pårørendes behov.

Akuttbehandling hjemme i stedet for på sykehus for eldre personer med kols eller slag påvirker trolig ikke antallet som dør eller må legges inn på sykehus etter noen måneder.

Skjemaet er logisk oppbygd, lett forståelig og relevant for pasientene, som gjør det anvendelig i klinisk praksis.

De etterlyser journalsystemer som samhandler, bedre samarbeid mellom hjelpeinstansene og økt kompetanse.

De mistet muligheten til medbestemmelse og følte seg stigmatisert av helsepersonell utenfor avdelingen.

Faglig utvikling og meningsfylt arbeid er viktig for at de skal bli værende i yrket.

I mange KAD-enheter brukes ikke verktøyene som en del av sykepleiernes beslutningsgrunnlag.

De bruker debrifing som strategi for å mestre slike hendelser og etterlyser bedre oppfølging av arbeidsgiveren.

Sykere pasienter trenger mer medisinskteknisk hjelp og omsorg. Flere sykepleiere bør kunne ta videreutdanning i klinisk avansert allmennsykepleie.

Ernæring stanses eller nedprioriteres i forbindelse med prosedyrer. Andre barrierer er forsinket etablering av jejunumtilgang og manglende undervisning og opplæring.

De kan leve mer som vanlig under kreftbehandlingen og være sosiale med venner og familie.

Pandemien påvirket ikke behandlingstilbudet. Flere pasienter var kvinner, og flere hadde psykiatrihistorikk. Pasientgruppen var relativt ung både før og under pandemien.

Det er viktig for de pårørende å stå i arbeid, men komplisert. De etterlyser bedre hjelpetilbud og relevante støtteordninger.

E-læringskurs, refleksjonsgrupper og én-til én-veiledning ga dem trygghet og kontinuitet i veiledningen. 

Det er faglig utfordrende å vurdere pasienter via telefon. Sykepleierne ønsker mer kollegastøtte, opplæring og veiledning.

I en travel hverdag er det krevende for sykepleierne å få oversikt over nødvendig informasjon når pasienter med uhelbredelig kreft skal overføres fra sykehuset til hjemmet.

Sosiale medier kan utløse både positive og negative følelser, avhengig av om kvinnene sammenlikner seg med idealiserte eller virkelighetsnære kropper.