Navn: Benjamin Grindstein Lien

Alder: 35

Jobber som: Studentstilling i hjemmebaserte tjenester i Sirdal kommune

Hvor mange skritt går du på en vanlig vakt?

– Ikke mange. Jeg er i «hjemmetjeneste-modus» i Sirdal, noe som betyr at jeg bygger opp en imponerende mengde bilkilometer.

Hvilke sommertegn er det på jobben din?

– Når jeg må begynne å vurdere om jeg trenger aircondition eller om jeg bare skal kjøre med vinduet nede for å få inn litt frisk fjelluft mellom besøkene.

Følger du med på fotball-VM?

– Absolutt ikke.

Når følte du deg sist skikkelig god som sykepleier?

– Da jeg insisterte på at legene måtte se på en pasient basert på mine observasjoner, og det viste seg at mine mistanker var noe bak. Det var ingen «bomtur», men en viktig bekreftelse på at min kliniske vurderingsevne – og evnen til å stole på den – faktisk utgjør en forskjell for pasientens trygghet. Det ga en enorm mestringsfølelse.

Hvilken arbeidsoppgave ville du outsourcet umiddelbart?

– Alt som involverer VVS, teknisk vedlikehold av hjelpemidler eller dypere renhold. Det er en pussig tradisjon at hvis en dusjstol knirker, en vask tetter seg eller en persienne har låst seg, så forventes det at sykepleieren fikser det. Jeg vil gjerne være helsepersonell, ikke vaktmester på deltid.

Hva skammer sykepleiere seg over å innrømme?

– At vi av og til «jukser» litt med egen selvomsorg for å få kabalen til å gå opp. Vi skammer oss over å innrømme at vi er utslitte, at vi glemmer å drikke vann selv, eller at vi av og til håper på en rolig vakt bare for å få fem minutter med ro i en bil – fordi vi vet at pasientene våre trenger oss 100 prosent. Det sitter langt inne å si høyt at man ikke er en robot som bare kan gå på «kontrollert utmattelse» og kaffe.

Hva er den største myten om sykepleiere? 

– At vi bare er 'snille assistenter' som henter kaffe og følger ordre. Realiteten er at sykepleierens kliniske blikk ofte er det som skiller suksess fra katastrofe. Vi er ikke der for å dulle. Vi er der for å vurdere, observere og intervenere når tallene på monitoren – eller pasientens magefølelse – ikke stemmer. Sykepleie er en akademisk disiplin, ikke en hobby.

Hvem ville du helst sittet fast i heisen med på nattevakt?

– Jeg er kanskje litt for mye av en fagnerd, men jeg ville valgt et «all star»-lag: Kari Martinsen, Katie Eriksson og spøkelsene til Virginia Henderson og Florence Nightingale. Jeg ville også tatt med helseminister Jan Christian Vestre. Tenk deg den diskusjonen. Mens vi venter på teknikerne, kunne jeg endelig fått bevitnet at de løste både bemanningskrisen og de etiske dilemmaene i norsk helsevesen. Det hadde vært den ultimate faglig-etiske utblåsningen – sannsynligvis en god del mer givende enn å bare stå der og vente på at heisen skal begynne å gå.

Hva er den ultimate pauserom-kommentaren? 

– Høytlesningen fra Instagram-kontoen Gullkorn fra journalføringer, hvor det sto: «Pasienten var slapp som en slapp penis».

Hva har du alltid i sekken eller lomma? 

– Saks, penner, lommelykter, teip, kateterklype, blodtrykksmansjett, stetoskop, pulsoksymeter og søsterur. Alt jeg behøver for å løse de mest varierte utfordringer på sparket, akkurat som en MacGyver.

Du kan fjerne én ting fra norsk helsevesen i morgen. Hva ryker først? 

– Det måtte blitt selve 'dugnadsånden' i norsk helsevesen. Vi har blitt så flinke til å drive forsvarlig drift på ren dugnad at systemet har sluttet å merke at vi egentlig mangler både folk og ressurser. Jeg vil heller ha en tjeneste som fungerer fordi vi har bemanningen på plass, ikke fordi vi er villige til å løpe oss halvt i hjel hver eneste vakt.

Hva spiser du når vakta har vært helt forferdelig?

– Jeg spiser ikke noe. Da drikker jeg en Cola med sukker.

SOMMERPRATEN: Les flere intervjuer her