Nesten hver fjerde sykepleierstudent har innvandrerbakgrunn
Sykepleierutdanningene møter studenter med svært ulike norskkunnskaper. Oslomet sier at noe av frafallet er knyttet til språk, mens Høgskulen på Vestlandet tester studentene før praksis.
Tall fra SSB viser at nesten hver fjerde sykepleierstudent i Norge har innvandrerbakgrunn.
I studieåret som ble avsluttet i juni, var 19,3 prosent av bachelorstudentene i sykepleie innvandrere. Ytterligere 5,3 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre.
Tabellen under viser antallet studenter på de ti største universitets- og høgskoleutdanningene i Norge, fordelt på studium og innvandringskategori.
Tallene for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er oppgitt som prosent av det totale antallet studenter.
Én av tre ved Oslomet har et annet morsmål enn norsk
Til sammen var det nær 16 000 sykepleierstudenter i Norge i 2025.
Ved Oslomet har så mange som én av tre som begynner på sykepleierutdanningen, et annet morsmål enn norsk.
– Vi erfarer at norskkompetansen hos studentene kan variere mye, sier instituttleder Ingrid Ruud Knutsen ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved Oslomet til Khrono.
Hun sier at noe av frafallet ved utdanningen er knyttet til språk.
Kan få ekstra tid
Sykepleierstudentene ved OsloMet blir tidlig delt inn i mindre grupper og får tilbud om individuelle samtaler. Språk kan være ett av temaene.
– Sykepleie er et studium med mye praksis. Det betyr at det blir svært intense perioder med mye teori. Da er det en del studenter som sliter med å lykkes, sier Knutsen til Khrono.
På Kjeller har Oslomet prøvd å gi enkelte studenter ekstra tid på seminarer og i simuleringsøvelser.
Tester studentene før praksis
Også ved Høgskulen på Vestlandet prøver de å oppdage språkproblemer tidlig. Alle nye sykepleierstudenter får veiledning i mindre grupper det første halvåret.
– Ingen går under radaren, sier instituttleder Kristina Tolås Johannessen ved Institutt for helse- og omsorgsvitenskap til Khrono.
Høgskolen tester også studentenes praktiske ferdigheter før praksis. Da kan det blant annet komme frem om studenten forstår norsk godt nok til å vite hva som skal gjøres.
– Vi kan ikke la praksisfeltet ta ansvar for norskopplæring alene. Det hadde vært litt urettferdig, sier Johannessen.
NSF Student vil ha tilbake karakterkrav i norsk
Leder av NSF Student, Martine Kjenslie Lund, sier til Sykepleien at det er viktig å se helhetlig på behovet for kommunikasjon og ikke bare på den enkelte studentens norskferdigheter.
– Manglende kommunikasjon- og samhandlingsferdigheter må plukkes opp allerede første praksisperiode, uavhengig om det er på bakgrunn av språk eller noe annet, sier studentlederen, sier Lund.
Norsk Sykepleierforbund mener karakterkravet i norsk bør gjeninnføres som et nasjonalt krav.
– Vi ser at etter kravene ble fjernet, har det ført til større variasjon i studentenes forkunnskaper, og flere risikerer å ikke fullføre på grunn av manglende kompetanse, sier Lund og legger til:
– Det er helt avgjørende for helsetjenesten med god kommunikasjon og samhandling. Det er med på å sikre pasientene, arbeidsplassen og helsevesenet generelt.
Kan handle om pasientsikkerhet
Manglende norskkunnskaper har også vært tema i saker der det er vurdert om sykepleierstudenter er skikket for yrket.
Anne Valen Skisland, dosent emerita ved Universitetet i Agder, mener tiltak bør komme tidligere. Hun peker blant annet på muligheten for at enkelte studenter kan bruke lengre tid på utdanningen.
Skisland har tidligere ledet en arbeidsgruppe i Universitets- og høgskolerådet som så på tiltak for studenter som strever med norsk.
– Studentene må få hjelp til å ta i bruk de tiltakene det er tilbud om. De må prioritere norsken, selv om det ikke alltid er lett i en travel hverdag, sier hun til Khrono.
1 Kommentarer
Charlea
,Jeg er selv sykepleierstudent med innvandrerbakgrunn. Jeg har bodd i Norge i sju år, og besto først B2-prøven i norsk tre måneder før jeg begynte på første studieår ved HVL. Likevel har jeg svært vanskelig for å se at min innvandrerbakgrunn i seg selv sier noe meningsfullt om mine faglige forutsetninger. Tvert imot fikk jeg de beste karakterene i hele klassen.
Det er nettopp derfor jeg synes denne artikkelen trekker en litt for enkel kobling mellom innvandrerbakgrunn, norskkunnskaper og studentenes kompetanse. Artikkelen viser at det finnes variasjon i norskkunnskaper, men den dokumenterer ikke at studenter med innvandrerbakgrunn generelt presterer dårligere faglig.
Hvis man faktisk ønsker å undersøke om innvandrerbakgrunn har betydning for gjennomføring, karakterer eller skikkethet, må man sammenligne resultatene til studenter med og uten innvandrerbakgrunn. Hvor mange stryker eller så vidt består førsteårseksamen blant studenter som har norsk som morsmål? Hvor store er forskjellene i karakterfordeling, frafall og praksisvurderinger mellom gruppene? Uten slike sammenligninger er det vanskelig å trekke noen konklusjon om at innvandrerbakgrunn er en relevant forklaringsvariabel.
Jeg opplever dessuten at kompetansenivået blant sykepleierstudenter varierer betydelig på tvers av bakgrunn. Det er langt fra slik at utfordringene jeg observerer i studentmassen kan forklares med språk eller innvandrerbakgrunn alene. Det finnes også mange studenter med norsk som morsmål som sliter faglig eller knapt består eksamener.
Derfor fremstår forslaget om å gjeninnføre karakterkravet i norsk som lite treffsikkert dersom målet er å sikre høyere faglig kompetanse. Et bestått B2-nivå er allerede et formelt krav for opptak til sykepleierutdanningen, og høgskolene har dessuten ansvar for å vurdere studentenes faktiske språk- og kommunikasjonsferdigheter gjennom utdanningen. Artikkelen viser selv at HVL tester studentenes praktiske ferdigheter før praksis.
Kommunikasjon og pasientsikkerhet er selvsagt avgjørende i sykepleien. Men da bør vi diskutere kompetanse og kommunikasjon, ikke bruke innvandrerbakgrunn som en indirekte proxy for manglende kompetanse.
Det er fullt legitimt å stille strengere krav til sykepleierstudenters norsk- og kommunikasjonsferdigheter. Det er noe helt annet å antyde at studenter med innvandrerbakgrunn utgjør et særskilt kompetanseproblem uten å dokumentere at de faktisk gjør det.