Klokken er to om natten.

Telefonen ringer.

For sykepleier Sissi Grude betyr det at noen trenger hjelp – nå. 

Som beredskapsvakt ved overgrepsmottaket må hun legge alt fra seg og rykke ut. På den andre siden av telefonen er det ofte en ung jente som nettopp har opplevd noe av det mest traumatiske et menneske kan utsettes for.

Før hun møter pasienten, kverner spørsmålene i Grudes hode: «Hvordan har denne personen det? Er det store skader? Er pasienten ivaretatt?»

– Jeg kan være utrolig trøtt før jeg legger meg, men når telefonen ringer, går jeg rett i alarmmodus og er påskrudd, sier Grude.

Slik kan en arbeidsdag – eller rettere sagt en arbeidsnatt – se ut for en sykepleier på overgrepsmottaket.

En pasient i krise

Når pasienter kommer inn til mottaket, er det i Vestfold sykepleierne som tar det første møtet. De snakker med pasienten, går gjennom hendelsesforløpet, gjør sporsikring og vurderer behov for videre undersøkelser.

– Pasienten er i en krise. Samtidig skal vi balansere mellom juss og helse hele tiden. Vi har den ene sjansen til å dokumentere det som har skjedd, sier Linda Mølgaard Gustavsen. 

Hun er leder ved overgrepsmottaket i Vestfold, som er et mottak som arbeider etter SANE-modellen. Det står for sexual assault nurse examiner. 

Her er det sykepleierne som har hovedansvaret for det tilbudet pasienten får.

Overgrepsmottaket tilbyr hjelp til alle over 14 år som nylig har blitt utsatt for voldtekt, voldtektsforsøk, seksuelle overgrep eller andre seksuelle krenkelser.

Totalt tok 124 kvinner og 11 menn kontakt i 2024. 99 av henvendelsene gjaldt akuttundersøkelse, og tre av pasientene var under 14 år, skriver NRK.

Halsgrep

– Hvilke pasienter møter dere oftest?

– Det er spesielt unge jenter vi ser. Ofte kommer de inn i forbindelse med fest eller andre begivenheter der det har vært alkohol. Samtidig ser vi en økende trend med pasienter som har vært utsatt for halsgrep, sier Grude.

Grude jobber både på overgrepsmottaket og legevakten. 

Hun har bakgrunn fra legevakt og har videreutdannet seg innen rettsmedisinsk sykepleie.

– Jeg har egentlig to jobber. Den akutte delen og oppfølgingen etterpå, sier Grude.

Først kartlegges hendelsesforløpet. Deretter undersøkes kroppen systematisk for skader og biologiske spor. Hendene, munnen og klærne kan inneholde viktig bevismateriale. Har rus vært involvert, tas det prøver. Ved mistanke om kvelningsforsøk undersøkes halsen nøye.

– Jo tidligere pasienten kommer til mottaket, desto større er muligheten for å sikre spor og bedre dokumentasjonen. Den rettsmedisinske legeerklæringen, som ved anmeldelse sendes til politiet og eventuelt brukes i retten, blir aldri bedre enn det arbeidet som gjøres her og da, sier Mølgaard Gustavsen.

Å gjøre en forskjell

Det er sykepleieren som følger pasienten gjennom hele undersøkelsen – fra de første spørsmålene til dokumentasjon av skader og klær, til oppfølgingen de tilbyr etterpå.

– Det gir trygghet. Pasienten slipper å forholde seg til mange ulike personer i en svært sårbar situasjon, sier Grude. 

Sykepleierrollen på mottaket krever høy grad av kompetanse. 

– Dette er et fagfelt som er sammensatt av både helse og juss. Derfor har vi jobbet lenge for å bygge opp formell kompetanse, sier Mølgaard Gustavsen. 

Selv etter 21 år i tjenesten er hun imponert over de dyktige sykepleierne som blir værende.

– De fleste har jobbet her i over ti år. De velger dette fordi de ønsker faglige utfordringer og vil gjøre en forskjell. De møter mennesker på deres mest sårbare tidspunkt, og vi vet at tidlig hjelp kan få betydning for resten av livet.

Alt er frivillig

Et viktig prinsipp ved overgrepsmottaket er at pasienten selv bestemmer hva som skal skje videre.

– Pasientene skal oppleve kontroll, fordi det er noe de ikke hadde da overgrepet skjedde. Vi forklarer hvorfor vi anbefaler ulike undersøkelser, men det er alltid pasienten som bestemmer, sier Grude. 

Undersøkelse og sporsikring kan gjennomføres selv om personen ikke ønsker å anmelde forholdet. Spormateriale oppbevares i opptil to år, slik at pasienten har mulighet til å anmelde hvis vedkommende skulle ombestemme seg.

Tett oppfølging

Arbeidet stopper ikke når den akutte undersøkelsen er ferdig. To sykepleiere har ansvar for den videre oppfølgingen av pasientene. For Grude er dette blitt den mest givende delen av jobben. 

– Har noen vært hos oss en fredag, prøver vi å ringe dem allerede på mandag. Vi ønsker å sikre at de får den hjelpen de trenger videre. 

Oppfølgingen kan bestå av smittekontroller, psykososiale samtaler eller kontakt med fastlege og andre hjelpeinstanser dersom pasienten ønsker det.

Mottaket samarbeider også tett med krisesentre, helsesykepleiere, fastleger og politiet.

– Jeg tror det kommer naturlig for sykepleiere generelt at det er viktig for oss å kunne gi pasientene videre oppfølging, og vi merker at det betyr mye for dem. Det mest givende med jobben er å følge en person som er sterkt preget og traumatisert, og se at de gradvis blir bedre og kommer til et punkt der de kan leve et normalt liv. 

Historier som setter seg i kroppen

Å møte mennesker i krise kan være belastende, men sykepleieren forteller at kollegastøtte og veiledning gjør det mulig å stå i jobben.

– Det er noen historier som setter seg i kroppen. Spesielt hvis det er snakk om grove overgrep mot unge pasienter som ofte sliter psykisk og med selvmordstanker. Da er det ikke enkelt å bare dra hjem fra jobb og ikke tenke på dem.

Mottaket har flere tiltak for å sikre at de ansatte får støtte og hjelp.

– Vi har gode rutiner for debrief og kan alltid få støtte fra leder dersom vi trenger det. Vi har også avtaler med psykolog flere ganger i året. Selv om man står alene i mye av arbeidet man gjør, er man virkelig ikke alene, sier hun. 

Hun understreker at det er avgjørende å klare å skille mellom jobb og privatliv.

– Jeg tror ikke man kunne hatt denne jobben dersom man ikke klarte å legge noe av det fra seg. Når telefonen ringer, går jeg rett i jobbmodus. Når jeg ikke er på vakt, prøver jeg å være i privat modus, sier hun.

Til tross for de tunge historiene er det nettopp følelsen av å kunne hjelpe som gjør at hun blir værende.

– Det gir en opplevelse av å gjøre noe viktig og meningsfylt. Jeg tror det er derfor mange av oss jobber her – og kanskje også derfor mange velger sykepleieryrket, sier hun.