– Dette handler ikke bare om ansatte, men om pasientsikkerhet og kvalitet i en av våre viktigste helsetjenester, sier Espen Gade Rolland, leder i Psykisk helse og rus NSF (SPoR).

Rapporten Kompetanse og kvalitet i psykisk helsevern ble lansert under Arendalsuka onsdag.

Norsk Sykepleierforbund og faggruppen Psykisk helse og rus NSF (SPoR) står bak både undersøkelsen og rapporten.

Sykepleierne har blant annet svart på spørsmål om kompetansen blant de ansatte, bruk av ufaglærte, fordeling av oppgaver og arbeidsvilkår i døgnbasert psykisk helsevern.

Rapporten bygger på svar fra 498 sykepleiere.

Nesten fire av ti opplever unødig stress ofte

Dette er noen av funnene:

• 49 prosent tenker på å slutte i jobben månedlig eller oftere.
• 38 prosent opplever unødig stress og tegn til utbrenthet ofte, svært ofte eller daglig.
• 57 prosent opplever at arbeidsvilkårene har blitt noe eller mye dårligere de siste tre til fem årene.

Mange mener ufaglærte får for lite opplæring

Sykepleierne fikk også spørsmål om bruken av ufaglærte:

• 47 prosent er uenige eller svært uenige i at ufaglærte får tilstrekkelig opplæring og veiledning i krevende pasientsituasjoner.
• 44 prosent svarer at ufaglærte brukes mye eller svært mye der de jobber.

Av 292 sykepleiere som vurderte hvordan bruken av ufaglærte påvirker kvaliteten, svarte 72 prosent at påvirkningen er negativ eller svært negativ.

Samtidig viser fritekstsvarene at ufaglærte kan bidra positivt, blant annet med relasjonsbygging, tilstedeværelse og livserfaring.

Rapporten konkluderer med at problemet ikke er ufaglærte i seg selv, men at de enkelte steder utgjør en stor del av bemanningen. Utfordringene oppstår ifølge rapporten når ufaglærte brukes i situasjoner som krever helsefaglig kompetanse, for eksempel ved vurdering av pasienters tilstand, risiko og bruk av medisiner.

Rapporten viser også at sykepleiere bruker tid på praktiske oppgaver som andre kunne ha utført. Det tar tid fra pasientbehandlingen.

NSF: Bekrefter det våre medlemmer har varslet om i lang tid

– Manglende satsing på kompetanse i et omfang som denne undersøkelsen viser, forteller om en helsetjeneste som ikke prioriterer og verdsetter pasientenes behov. Det er alvorlig og bekrefter det våre medlemmer har varslet om i lang tid, sier Gro Lillebø, 2. nestleder i NSF.

– Jeg forventer at politikere og arbeidsgivere tar dette på alvor. Det handler om pasientsikkerhet og om å beholde helt nødvendig sykepleierkompetanse, sier hun. 

Miljøterapi vurderes som viktigst

Sykepleierne ble også bedt om å vurdere hvilke kompetanseområder som er viktigst.

Miljøterapi ble rangert høyest, fulgt av klinisk observasjonskompetanse og voldsrisikovurdering og deeskalering.

Rapporten omtaler dette som kjernekompetanse som er tett knyttet til den daglige oppfølgingen av pasienter i psykisk helsevern.

På spørsmål om hvilke tre kompetanseområder det mangler mest av på arbeidsplassen, kom kulturell kompetanse øverst. Deretter fulgte traume- og PTSD-kompetanse og somatisk vurderingskompetanse.