Fafo har evaluert KS-programmet Tørn.

Torsdag morgen blir rapporten diskutert på et frokostmøte i regi av KS i Arendal. I panelet sitter Marit Roxrud Leinhardt, avdelingsdirektør i KS, Iren Mari Luther fra arbeidsutvalget i Fagforbundet og Kai Øivind Brenden, nestleder i Norsk Sykepleierforbund.

Sju av ti ser forbedringer

Som en del av evalueringen gjennomførte Fafo en spørreundersøkelse blant kommunene.

Sju av ti svarer at Tørn har ført til konkrete endringer eller forbedringer. 24 prosent mener det har skjedd i stor grad, mens 44 prosent svarer i noen grad.

Men forbedringene er ikke nødvendigvis store.

Fafo-forskerne understreker at endringene mange steder er små eller gradvise. Resultatene varierer også mye mellom kommuner og arbeidsplasser.

Oppgavedeling er mest utbredt

Det vanligste Tørn-tiltaket er å fordele oppgaver på nye måter.

Tre av fire kommuner svarer at de har jobbet mye med oppgavedeling.

Mange har også prøvd nye arbeidstidsordninger, som langvakter, årsturnus, kalenderplan og buffervakter.

Når kommunene vurderer hvilke tiltak som har gitt best resultater, kommer arbeidstidsordningene best ut. 58 prosent mener disse har gitt gode resultater. Deretter følger oppgavedeling.

Sykepleiere skal bruke tiden på sykepleieroppgaver

En viktig tanke bak oppgavedelingen er at sykepleiere skal bruke mindre tid på oppgaver andre kan gjøre.

I flere kommuner har helsefagarbeidere overtatt oppgaver som tidligere ble gjort av sykepleiere. Renholdere og servicemedarbeidere har samtidig overtatt oppgaver fra både sykepleiere og helsefagarbeidere.

Målet er at de ansatte i større grad skal bruke tiden på oppgaver de har kompetanse til å utføre.

Flere steder har helsefagarbeidere fått opplæring og fullmakt til å gjøre oppgaver som tidligere lå hos sykepleierne.

I Klepp finner Fafo at kommunen har flyttet oppgaver fra sykepleiere til helsefagarbeidere etter at helsefagarbeiderne har fått opplæring.

Forskerne mener det har gjort at sykepleiernes kompetanse blir brukt mer målrettet. De peker også på bedre kontinuitet og mindre sårbarhet ved fravær.

Bekymret for faglig forsvarlighet

Oppgavedelingen skaper samtidig uro.

Noen sykepleiere er bekymret for at oppgaver skal havne hos ansatte som ikke har god nok kompetanse. Helsefagarbeidere kan på sin side være usikre på om de får mer ansvar enn de er klare for.

Fafo peker derfor på opplæring som avgjørende. De ansatte må få kompetansen de trenger før oppgaver flyttes, og det må være tydelig hvem som har ansvar for hva.

I Klepp får helsefagarbeidere trene på nye oppgaver og vise at de mestrer dem før de får ansvaret.

Det skal gjøre både helsefagarbeiderne som får nye oppgaver, og sykepleierne som gir dem fra seg, tryggere.

Nesten halvparten opplever bedre samarbeid

Fafo har også spurt 107 ansatte som jobber direkte med pasienter og brukere, om hvordan Tørn har påvirket arbeidsmiljøet.

• 48 prosent mener samarbeidet i personalgruppen er blitt bedre.
• 46 prosent mener de får brukt kompetansen sin bedre.
• 45 prosent mener samarbeidet med ledelsen har utviklet seg positivt.
• Mellom 34 og 41 prosent svarer positivt på spørsmål om blant annet trivsel, arbeidsbelastning og lysten til å bli i jobben.
• Få mener utviklingen har vært negativ.

Samtidig er mange usikre på om endringene skyldes Tørn, eller om andre forhold på arbeidsplassen har spilt inn.

Flere kommuner forteller også om lavere sykefravær. Fafo har imidlertid ikke hatt gode nok tall til å slå fast at Tørn har ført til lavere sykefravær.

Tegn til bedre tjenester

Fafo finner også tegn til at pasienter og brukere kan ha fått bedre tjenester.

43 prosent mener Tørn i stor eller ganske stor grad har ført til at de ansattes kompetanse blir brukt bedre.

Mellom 35 og 40 prosent mener tiltakene har gitt bedre kvalitet, bedre sammenheng i tjenestene eller gjort det lettere å gjøre en faglig god jobb.

Litt over 30 prosent mener de ansatte har fått mer tid til direkte arbeid med pasienter og brukere.

Fafo beskriver resultatene som positive, men moderate.

Lederne er mest positive

Ledere og ansatte vurderer resultatene ulikt.

Topplederne er mest positive til Tørn. Deretter følger prosjektledere og avdelingsledere. De ansatte er mer forsiktige.

Forskerne peker på at lederne ofte kjenner hele prosjektet og vet hvilke endringer som er planlagt og gjennomført.

De ansatte vurderer først og fremst det de selv merker i arbeidshverdagen.

Derfor kan deres erfaringer si noe viktig om hvor langt endringene faktisk har nådd ut på arbeidsplassene.

Arbeidstid gir resultater – og motstand

Nye arbeidstidsordninger får best vurdering når kommunene ser på resultatene. Samtidig er arbeidstid en av de vanligste kildene til konflikt.

Motstanden kan handle om flere helgetimer, lange vakter, årsturnus eller at ferie og fritid må planlegges lenge i forveien. Noen ansatte frykter større belastning eller mindre fleksibilitet.

Fafo peker også på at enkelte har valgt deltid nettopp fordi det passer bedre med livet utenfor jobben.

Men motstanden har også ført til endringer.

Forskerne finner eksempler på kommuner som har kortet ned langvakter eller justert forsøk etter reaksjoner fra de ansatte.

Fafo mener derfor at motstand ikke bare bør ses som et problem som må fjernes. Den kan også avdekke svakheter ved løsningene.

Den vanskelige jobben kommer etter prosjektet

En av de største utfordringene er å få endringene til å vare.

Så lenge kommunen har et prosjekt, en prosjektleder og ekstra oppmerksomhet rundt arbeidet, kan det være lettere å gjennomføre endringer.

Utfordringene kan komme når prosjektperioden er over.

Fafo finner flere eksempler på at arbeidet mister fart når prosjektlederen får andre oppgaver eller en sentral leder slutter.

Rundt én av fem kommuner som har avsluttet prosjektet, har stoppet opp.

Forskerne mener derfor at de nye arbeidsmåtene må bli en del av den vanlige driften. Skal endringene vare, må ledelsen følge dem opp over tid, og kommunene må sette av nok tid og ressurser.

Arbeidet kan heller ikke være avhengig av noen få ildsjeler, ifølge rapporten.