Ved å gjenbruke en metode som tidligere kartla demensforekomsten i landet, skal de nå finne det reelle omfanget av depresjon.

– Når vi får bedre oversikt over omfanget av depresjon blant eldre, blir det lettere å ta tak i for både kommuner og helsemyndighetene. Det blir stadig flere eldre i Norge, og vi trenger derfor bedre kunnskap om hvor mange som rammes, sier Tanja Louise Ibsen til Sykepleien.

Hun er spesialrådgiver ved Nasjonalt senter for aldring og helse og en av forskerne bak prosjektet. Saken ble først omtalt av Aldring og helse.

Vurderer depresjon basert på data

I dette prosjektet undersøker forskerne om svar fra store befolkningsundersøkelser kan gi nok informasjon til å identifisere depresjon.

I den første fasen av prosjektet har fem eksperter innen alderspsykiatri vurdert svarene fra 413 deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt 4 70+). 

Ekspertene har ikke møtt deltakerne, men har vurdert opplysningene fra spørreskjemaene opp mot kriteriene for depresjon i diagnosesystemet ICD-10.

– Det vi har gjort så langt, er å få fem eksperter innen alderspsykiatri til å se på Hunt-dataene og bruke det til å diagnostisere for depresjon, sier Ibsen til Aldring og helse.

Leter etter de viktigste svarene

Selv om ekspertene så på de samme dataene, la de vekt på ulike ting. 

Nå må forskerne gå gjennom variablene som ble brukt i pilotstudien, for å finne ut hvilke opplysninger som er relevante for å identifisere depresjon.

– Vi ser at de har vektlagt forskjellige svar underveis. Det er ekstremt mye data i denne undersøkelsen, så vi må vite hvilke svar som faktisk er nyttige til bruk i diagnostisering, forklarer Ibsen til Aldring og helse.

Sjekkes mot nasjonaleregistre 

Etter denne gjennomgangen skal forskerne ta metoden videre og analysere svarene fra de nesten 10 000 deltakerne som inngår i den nyeste runden av eldreundersøkelsen Hunt 4 70+.

Prosjektet starter til høsten. Målet er å få et langt mer presist bilde av hvor mange eldre i Norge som lever med depresjon. Og arbeidet stopper ikke ved Hunt.

Forskerne vil se om deltakerne har fått skrevet ut depresjonsmedikamenter gjentatte ganger – og sammenligne dataene med nasjonale helseregistre. 

Funnene skal også sjekkes mot data i Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasientregister (KPR) for å se om de har diagnoser i nasjonale registre. 

– På sikt ønsker vi også å videreutvikle dette ved å bruke maskinlæring, sier hun.

Ensomhet

Ensomhet og depresjon henger ofte sammen, og eldre er en gruppe som er særlig utsatt.

Tidligere har Sykepleien omtalt Nabovenn-kampanjen, som skulle bidra til å forebygge ensomhet gjennom små, men betydningsfulle handlinger i hverdagen. 

Det kan være en samtale med en nabo, kontakt med bekjente eller god oppfølging fra helsepersonell i hjemmetjenesten. Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver ensomhet som en global helseutfordring.