Når en klinisk studie skal gjennomføres, har sykepleieren en nøkkelrolle. Kjært barn har mange navn: Personen kalles gjerne studiesykepleier, forskningssykepleier, studiekoordinator, prosjektsykepleier eller bare sykepleier.

Skjønt, kjært og kjært, fru Blom: Magnus Strømmen tegner et bilde av studiesykepleiernes plass i Norsk Sykepleierforbund (NSF) som mer likner på behandlingen den stygge andungen fikk i eventyret: 

– De er usynlige i NSF. De har ingen faggruppe, og det falt på steingrunn å få NSF til å løfte frem denne rollen i forhandlinger med arbeidsgiver. 

– Det er et problem, men jeg er ikke ute etter en konflikt med NSF. Jeg ønsker bare at studiesykepleiere anerkjennes som en viktig ressurs for klinisk forskning, selve grunnlaget for fremtidens behandling.

Ropte høyt

Magnus Strømmen snakker av egen erfaring en del år tilbake. Han har tidligere jobbet som studiesykepleier og ledet også i mange år forskningsposten ved et sykehus. Da var han i kontakt med NSF lokalt, uten at det hjalp.

– Jeg ropte så høyt at jeg i 2018 ble invitert til hovedkontoret i Oslo og fikk lagt frem saken for daværende forhandlingsleder, som hørte på meg og ville kople meg på fagavdelingen. Men så skjedde det ikke noe mer.

I dag jobber Strømmen som klinisk forsker ved St. Olavs hospital og Kompetansesenteret Tannhelse Midt samt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde.

– Et stort paradoks

Strømmen mener det er et stort paradoks at Norge har et uttalt mål om flere kliniske studier, samtidig som NSF etter hans skjønn ikke greier å synliggjøre den yrkesgruppa som er helt sentral for å få det til: 

– Hvis du spør leger som forsker, eller legemiddelindustrien, så trekker de gjerne frem sykepleieren som helt avgjørende for å lykkes med en studie. 

– En studiesykepleier må ha klinisk teft, øye for detaljer, være god på dokumentasjon og prosedyrearbeid og sist, men ikke minst kunne kommunisere godt. Ikke bare med pasienten i sin sykdomsfase, men også koordinere studieforløpet med alle samarbeidende enheter, sier han.

Likevel har ikke disse sykepleierne en normert tittel.

– Hvis du spør på HR-avdelingen på sykehusene, vil de neppe kunne hente ut en oversikt over hvem studiesykepleierne er.

– Har ikke vært like nobelt som sykepleierforskning

Når gruppen er usynlig, er det heller ingen som har oversikt over hvor mange av dem som finnes her til lands, eller hvilken utdanning, oppgaver eller erfaring de har.

– De har jo fryktelig varierte oppgaver: De er ofte avgjørende for å finne potensielle deltakere og innhente informert samtykke som grunnlag for inklusjon i studien. De jobber ofte med ulike prosedyrer for hver studie og har gjerne også en del laboratoriearbeid. Dessuten må de ha et klinisk blikk og fange opp alle mulige og umulige bivirkninger.

– Hva tenker du er årsaken til at de er så usynlige?

– Det er nok sammensatt. Jeg har møtt representanter for sykepleierakademia som eksplisitt har sagt at vi løper legenes ærend. Klinisk forskning har ikke vært like nobelt som «sykepleieforskning». 

Det er ikke noen formalkrav til slike stillinger og heller ingen spesifikk utdanning for studiesykepleiere.

– De fleste går et tilfeldig learning by doing-løp hvor de tar med seg erfaring fra en studie til en annen. Prosedyrene de utfører, varierer også fra studie til studie. Med andre ord kommer hver studie med sine egne rutiner.

Kartleggingen

Magnus Strømmen etablerte for noen år siden en egen Facebook-gruppe for studiesykepleiere, som nå har rundet 300 medlemmer. Men han gjetter på at det kan være omtrent 1000 sykepleiere som jobber med kliniske studier i dag, siden 600 sykepleiere har gjennomført kurs for studiesykepleiere i regi av NorCRIN. Det er et nettverk for forskningsstøtte, drevet av de seks universitetssykehusene.

I vår startet han opp en studie for å kartlegge hvem de norske studiesykepleierne er, med tanke på kompetanse, arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø samt hvilke erfaringer de gjør seg med innhenting av pasienters samtykker.

– Men det er vanskelig å nå ut til studiesykepleierne med informasjon om studien når jeg ikke vet hvem de er, sier Strømmen.

Han forklarer mer om hva studien går ut på, i filmen på denne nettsiden. Der kan studiesykepleiere også logge seg inn for å svare på spørreundersøkelsen, som vil være åpen i en til to måneder til, anslår Strømmen. 

– Hva vil du bruke informasjonen til?

– Dette blir viktig styringsinformasjon for helsevesenet og arbeidsgivere som er opptatt av å legge til rette god infrastruktur for klinisk forskning. For NSF vil det være relevant å få hjelp til å se denne gruppen med medlemmer, og til sist tror jeg det kan være motiverende for den enkelte sykepleier også, at oppgavene de gjør blir mer synlige.

Sist gang en liknende, men liten surveyundersøkelse ble publisert, var i Sykepleien Forskning, hvor 59 studiesykepleiere svarte.

Forskningssykepleiere skulle prioriteres i år

I årets lønnsforhandlinger ble det satt av en pott til lokale forhandlinger for å rette opp noen urettmessige forskjeller som de ellers ikke får rettet opp i, forklarte forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Sykepleien i juni.

I de sentrale oppgjørene er det nemlig ikke alle sykepleiergrupper som nås. 

– Eksempelvis fag- og forskningssykepleiere (...). De som ikke har stillingskoder som kommer inn under minstelønnssatsene, sa Larsen.

– Kan prioriteringen av studiesykepleiere ved lønnsforhandlinger ha bedret seg siden du gjorde dine erfaringer, Strømmen?

– Jeg tror ikke det har skjedd så mye. Ved enkelte avdelinger kan det være noen som har oppnådd noe, men det tror jeg mer er tilfeldigheter og uttrykk for lokal verdsetting. Selv om forskning er en lovpålagt oppgave i sykehusene, er dette fortsatt sekundær virksomhet. Det er litt merkelig, siden vi legger grunnlaget for hva som senere blir etablerte behandlingsmetoder.

Peker på en passende faggruppe

Lill Sverresdatter Larsen er forelagt kritikken mot NSF fra Magnus Strømmen og berømmer ham for å ha et viktig poeng når han løfter frem studiesykepleiernes rolle. 

– De gjør en jobb som er helt avgjørende for at kliniske studier faktisk kan gjennomføres, og dermed for at pasientene skal få bedre behandling i fremtiden. Klinisk forskning er en del av kunnskapsutviklingen i helsetjenesten, og sykepleiere har en selvstendig og viktig rolle i den.

Forbundslederen bekrefter at studiesykepleiere ikke har en egen faggruppe i NSF.

– Men vi har en faggruppe, «NSF Utforsk», for medlemmer med særlig interessefelt innen forskning, fagutvikling og utdanning. Den faggruppen mener jeg er riktig sted for studiesykepleiere.

Ikke enig i at gruppen ikke prioriteres

Larsen mener derimot at det ikke er riktig at studiesykepleierne er utenfor NSFs prioriteringer i lønnsforhandlingene. 

– Også i årets oppgjør har vi gitt føringer for lokale forhandlinger som innbefattet fag- og forskningssykepleiere. Begrunnet nettopp i betydningen av at kompetanse, ansvar og særskilte oppgaver må gi lønnsmessig uttelling lokalt. 

– Vi kjenner til at disse sykepleierne ofte faller utenfor vanlig minstelønnsøkninger. Men lokale resultater varierer, og her er også en del av problemet at studiesykepleiere ikke har kode som dette registrert hos arbeidsgiver. Dette kan ikke fortsette som en tilfeldighet om tillitsvalgte får kjennskap til sykepleiernes rolle og funksjon. 

Larsen ble leder i 2019 og sier hun ikke har oppfattet at dette er tatt opp i hennes tid. 

– Likevel har vi diskutert hva vi kan gjøre med at det ikke finnes tydelige formalkrav eller en enhetlig kompetansevei for studiesykepleiere. Når en funksjon er så viktig for klinisk forskning, bør vi se nærmere på både rolle, kompetanse, karrierevei og verdsetting. Dette er noe som faggruppen bør være involvert i – og Strømmen inviteres til å gi sine kloke innspill på dette gjerne direkte til meg på forbundsleder@nsf.no.