Å forstå kvinnehjernen – og kvinnene

En mann som leser tittelen vil kanskje raskt avskrive den som en bok rettet mot kvinner. Jeg vil snarere oppfordre menn til å lese boken. Det vil bidra til å forstå deres kjæreste, mamma, kollega eller pasient. I tillegg beskriver denne boken prosesser og hendelser som er uavhengig av kjønn.

Boken omtaler de store, definerende opplevelsene i livet og beskriver hvordan tap, lengsel og ensomhet endrer hjernen. Vi møter alle mennesker som går gjennom store endringer i livet. Sykepleiere hjelper dem i sitt daglige arbeid. En krevende pasient har med seg sine erfaringer og preges av dette på godt og vondt. 

Som anmelder har jeg har vært typen til å sky unna populærvitenskapelig litteratur. Jeg har fått nok vitenskap via studier og jobb. Når jeg kommer hjem vil jeg kople av og lese uvitenskapelig skjønnlitteratur, gjerne britisk krim. Den rolige varianten, helt uten grufulle scener, men med en lur gammel tante som får med seg alt mens hun sitter og broderer. 

Nå skal jeg opp på den vitenskapelige hesten og utforske en verden av populærvitenskap. Fra og med nå skal jeg være en av de folka som starter setninger med «visste du at…», for så å lire av seg en rekke interessante fakta de har lest. «Kvinnehjernen» er en god bok å starte med. Den er full av informasjon som er interessant og tidvis svært provoserende.

Visste du at «hysteri» kommer fra det greske ordet hystera og at leger trodde de plagede, hysteriske kvinnene hadde en «vandrende» livmor? Kuren for en flyktig livmor var «regelmessig samleie og graviditet». Visste du at diagnosen «hysteri» først ble fjernet i 1980? Kuren ble nok ikke forskrevet så lenge. 

Forskning på kvinner har historisk sett vært nedprioritert. Kvinner er jo bare små varianter av menn med litt ulike deler her og der, ikke sant? Forfatteren skriver om dette, og jeg kan kjenne blodet bruse når jeg leser om hvor lenge kvinner har blitt nedprioritert og undervurdert.

Visste du at noen kvinner med hjerteinfarkt har opplevd å bli sendt hjem fra legevakten fremfor å få livsnødvendige hjelp fordi symptomene til kvinner og menn er så ulike? Studier har hovedsakelig inkludert menn, og derfor har bare deres symptomer blitt kartlagt. Jeg kjenner pulsen stige bare jeg tenker på det. Likestilling betyr ikke at alt er likt. Vi er ulike og ulikheten skal respekteres. Vi skal inkluderes og vi skal undersøkes. 

Heldigvis skjer det nå mye innenfor forskning på kvinnehelse. Boken går gjennom mye av denne forskningen. Den tar for eksempel for seg svært viktige studier rundt hvordan p-piller påvirker hjernen. Mange kvinner står på p-piller i mange år og fra ung alder.

De ulike studiene har ulike funn, men en ting har de til felles: kvinnenes hjerne blir påvirket av hormonell prevensjon. Men de viser også noe annet, de viser at vår naturlige syklus også påvirker hjernen. 

Forfatteren skriver om komplekse temaer på en svært god måte, hun hjelper leseren med å forstå avanserte funn innenfor hjerneforskning ved å forenkle uten å fordumme. Hun nevner hjerneområder med kompliserte navn, men de kan man galant hoppe over uten at det gjør noe med forståelsen av innholdet. Hun deler også fra eget liv og inviterer leseren til å bli kjent med henne både profesjonelt og privat. 

Sykepleiere møter utallige pasienter i løpet av arbeidslivet og jeg er helt sikker på at tiden ikke alltid strekker til, men mitt møte med en sykepleier har vært et møte med en som lytter til tross for tidspresset.

Jeg kjenner kvinner med klassiske «kvinneproblemer». De har en rekke plager og ingen tydelig årsak. De møter etter hvert helsevesenet med piggene ute fordi de føler at de ikke blir hørt og blir avvist.

Kanskje nettopp det de trenger er en lyttende sykepleier. En de kan fortelle alle sine «vage» problemer. En som kanskje selv har en hormonsyklus som kan relatere til hvordan livet kjennes annerledes gjennom månedene og årene. 

«Kvinnehjernen» er en bok om de kampene kvinner kjemper. Problemene jeg har kjent på i løpet av et liv med sterke menstruasjonssmerter, dype daler og høye topper gjennom syklusen, spontanabort og en krevende graviditet, blir løftet frem.

En fin følelse dannes når jeg leser boken. Jeg kjenner på en følelse av å bli tatt på alvor. Det er slik kvinner skal bli tatt imot når de møter helsevesenet – de skal bli tatt på alvor.