Grundig og lærerikt om overdoser

Redaktørene har fått med seg 18 bidragsytere, og boka favner bredt. Hvert kapittel starter med en oppsummering av hovedpoenger, noe som gjør boka oversiktlig og lett å orientere seg i.

I de første kapitlene i boka forklarer redaktørene hva en narkotikautløst overdose er, og forekomsten av overdoser i Norge og internasjonalt. De neste kapitlene gir en grundig innføring i ulike risikofaktorer for overdoser, som type rusmiddel, inntaksmåter, sårbare perioder og sammenhengen mellom overdoser og somatisk og psykisk helse. Disse kapitlene belyser på en god måte hvor sammensatt årsakene til og omstendighetene rundt overdoser kan være. Deretter kommer en gjennomgang av overdoseforebyggende arbeid på ulike nivåer. Her presenteres både politiske virkemidler, myndighetenes rolle og kommunalt overdoseforebyggende arbeid. 

Andre halvdel av boka dekker temaer som behandling og oppfølging etter en overdose fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og kommunens helsetjeneste. Boka belyser også bruker- og pårørendeperspektivet.

Kapitlene om politiets arbeid ved mistanke om overdosedødsfall, rettsmedisinske undersøkelser og koding av overdosedødsfall i Dødsårsaksregisteret bidrar til å gi et helhetlig bilde av overdosefeltet, men vil trolig være mindre relevante for studenter.

For sykepleiere og sykepleierstudenter vil jeg spesielt trekke frem kapittel 3, skrevet av Hilde Marie Erøy Edvardsen om rusmiddelfarmakologi. Kapittelet forklarer farmakologiske prinsipper med vekt på farmakokinetikk, det vil si hva som skjer med et stoff fra det tas opp i kroppen til utskillelse. Opioider er den viktigste stoffgruppen som forårsaker overdoser, og beskrives inngående. I tillegg dekkes andre stoffgrupper som benzodiazepiner, z-hypnotika, sentralstimulerende stoffer og cannabis.

Også kapittel 11, skrevet av Arne Skulberg om akuttbehandling av overdoser er særlig relevant for sykepleiere. Overdoser innebærer svikt i en eller flere vitale funksjoner. Akuttbehandlingen tar utgangspunkt i ABCD-prinsippene, som mange sykepleiere og studenter kjenner fra før. Deretter gir kapittelet en kort oppsummering av behandlingen ved overdoser med de vanligste stoffgruppene i Norge.

Overdoseforebyggende arbeid krever innsats fra ulike instanser og nivåer. Ifølge handlingsplanen mot overdoser, som kom høsten 2025, er det behov for mer kunnskap om overdoser både i befolkningen, i helse- og omsorgstjenesten og i rustjenestene. «Overdoseboka» bidrar i så måte med oppdatert kunnskap om temaet.

Det kommer ikke tydelig frem hvem som er bokas målgruppe. Rusfeltet er i stor grad tverrfaglig, noe boka ser ut til å forsøke å favne. Bidragsyternes ulike faglige bakgrunn gjør at kapitlene varierer noe i lengde og form. Selv om ikke alle kapitlene er like relevante for alle yrkesgrupper, er det faglige nivået godt tilpasset personer med helse- og sosialfaglig bakgrunn som arbeider i rusfeltet. Boka vil også være relevant for studenter innen helse- og sosialfag.

«Overdoseboka» anbefales til sykepleiere som møter pasienter med rus- og psykiske lidelser i sitt arbeid. Boka er også relevant som pensumlitteratur i bachelorutdanningen i sykepleie, og for studenter på videreutdanning eller master innen psykisk helse og rus.