– Få måneder før vi skal i gang med bachelor-oppgaven, får vi beskjed fra høyskoleledelsen at bachelor-oppgaven skal skrives i grupper på to til fire studenter, sier Lillian Slåttsveen til Fredriksstad Blad.

Hun er en av fire tillitsvalgte for kullet på 150 studenter som går siste året på sykepleie ved Høgskolen i Østfold. De hadde alle planlagt å skrive hver sin bacheloroppgave fra januar 2027.

Risikerer et år ekstra

Slåttsveen forteller til avisen at planen er å bli jordmor, og at hun derfor er avhengig av et høyt karaktersnitt fra sykepleiebacheloren. Leverer gruppen et arbeid som vurderes svakere enn hennes øvrige karakterer hittil, risikerer hun å måtte studere ett ekstra år for å komme inn på jordmorstudiet.

Studentene var forberedt på å levere individuelt, og reagerer kraftig. De krever en overgangsordning, men det avviser høyskolen med at det ikke er mulig å endre en vedtatt eksamensordning.

– Vi har også bedt om at de studentene dette er vanskelig for, for eksempel småbarnsforeldre, kan få innvilget individuell besvarelse på grunn av særskilte behov. Da fikk vi til svar at da må de heller ta permisjon, sier Slåttsveen.

– Noen gråter

Til Sykepleien forklarer hun at 95,5 av studentene er misfornøyde med endringen, etter at hun og de andre tillitsvalgte kartla alle de 150 studentene.

– Med meg går det nok bra for jeg har funnet en å skrive med. Men det sitter veldig mange med samme mål som meg som ikke har gjort det. Folk sier de får angst og noen gråter, sier hun og gir eksempler:

Noen er alenemødre og kan bare jobbe i helgene, om kveldene og nettene. Noen kan ha norsk som andrespråk og er redd for at de ødelegger for andre på gruppa ved å trekke dem ned i karakter. Mange frykter at egen karakter blir avhengig av andres innsats.

– Instituttlederne skriver at det er individuell karakter som vil avgjøres ved muntlig eksaminasjon, hjelper ikke det?

– Kanskje. Men vi vet ikke hva det innebærer. Noen kan pugge på det du har skrevet. Og noen er flinkere skriftlig enn muntlig. De blir redde for ikke å få vist hva de kan, sier Slåttsveen.

Ord mot ord

Trond Einar Grønvik og Nina Fladeby er assisterende ledere for høyskolens institutt for sykepleie, helse og bioingeniørfag sier i sitt skriftlige svar til avisen at studieplan og medfølgende emnebeskrivelser, inkludert den aktuelle, ble publisert 23. mars i år på høyskolens nettsider.

– Hvis de gjorde det, må det ha vært en «bug» i systemet, sier Lillian Slåttsveen til Sykepleien, og forklarer:

– Jeg må ha kontroll på ting og liker å være ovenpå. Jeg sjekket den emneplanen i juni, og da sto det ingenting om dette. Først i august oppdaget jeg det tilfeldig, og sa da ifra til dem rundt meg. Men mange andre fikk ikke beskjeden før den kom muntlig på et møte nå i september.

– Studentene bekrefter å ha lest studieplanen ved semesterregistreringen i august måned, skriver de to instituttlederne i Fredriksstad Blad.

– Man trykker jo på aksepter når man få seg ny mobiltelefon også, uten å lese så nøye gjennom alt som står, innvender Slåttsveen og legger til at denne beskjeden burde ha kommet muntlig mye tidligere og mye tydeligere.

Årsakene

Som årsak til endringen skriver de to instituttlederne at det er først og fremst for å ytterligere dekke læringsutbyttene som handler om at studenten må kunne:

• Planlegge og gjennomføre prosjekter. 
• Formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig.
• Formidle synspunkter og dele erfaringer med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
• Planlegge og gjennomføre kvalitetsutviklingsarbeid i samarbeid med pasienter og pårørende, og tilpasse tjenestene i tråd med tilbakemeldinger.

– Gruppeoppgave vil også bidra til mer refleksjon og diskusjon av fagstoff, noe som er enda viktigere nå når mange studenter bruker KI til skriftlige arbeider, skriver de til Fredriksstad Blad.

Mener det er økonomisk årsak

Dette reagerer Slåttsveen på til Sykepleien:

– Disse læringsutbyttene kan man vise gjennom individuell oppgaveskriving også, og KI kan brukes like mye i en gruppeoppgave som i en individuell oppgave. I et møte med oss tillitsvalgte i forrige uke, medga ledelsen at årsaken til å gå bort fra individuell bacheloroppgave også er økonomisk. Det er billigere med sensorer hvis de skal vurdere færre oppgaver. Jeg tror dette er hovedårsaken til endringen.

Instituttleder Nina Fladeby avviser det i et skriftlig svar til Sykepleien:

– Endringen er ikke gjort av økonomiske hensyn. Tillegget av den muntlige komponenten i vurderingsformen innebærer en nødvendig omrokkering av ressursene og totalt sett er emnet noe mer ressurskrevende enn det var tidligere.

– Er det noe håp om at dere kan bli hørt, Slåttsveen?

– Nei, og det er vanvittig synd at skolen ikke kan ta noen hensyn slik at de som trenger det, kan søke om å få levere individuell bacheloroppgave. Det er dårlig, rett og slett.

Hun skjønner ikke at ikke høyskolen kan samarbeide med studentene om dette. 

– De trenger et godt rykte og vi trenger gode studiebetingelser.

Forskjell på å formidle og forstå 

Martine Kjenslie Lund, leder i NSF Student, understreker at det er viktig at studenter opplever å få tydelig og forutsigbar informasjon når det gjøres endringer som påvirker studiehverdagen.

– Det er ofte forskjell på at informasjon er formidlet, og at den er godt nok forstått eller forankret blant studentene, sier hun til Sykepleien. 

Lund peker på at det finnes ikke én nasjonal standard for hvordan bacheloroppgaven i sykepleie skal organiseres. Sykepleierutdanningen er nasjonalt regulert, men institusjonene har betydelig frihet til å organisere lærings- og vurderingsformer.

– Hvor vanlig er det å la bacheloroppgaven i sykepleie løses i gruppe?

– Det varierer mellom institusjonene. Flere sykepleierutdanninger i Norge har åpnet for gruppeoppgaver eller samarbeidsbaserte bacheloroppgaver, mens andre fortsatt legger opp til individuelle besvarelser. Det finnes også steder hvor man kan søke om å skrive alene.

Ønsker en nasjonal standard

 – Er det greit at bacheloroppgaven skal gjøres som gruppearbeid?

– Det blir feil å mene at én løsning nødvendigvis er riktig for alle. Det viktigste er at vurderingsformen er faglig godt begrunnet, oppleves som rettferdig for studentene og at de får god informasjon og medvirkning når det gjøres endringer i studietilbudet. 

Samtidig sier Lund at NSF Student ønsker at det skal bli en nasjonal standard eller nasjonale føringer for bacheloroppgaven. Både når det gjelder organisering og de formelle kravene i oppgaven.

– Bør den standarden innebære individuell oppgave, gruppeoppgave eller at man selv kan velge?

– Det har ikke vært noen diskusjon blant våre medlemmer angående det med å skrive alene eller i gruppe, svarer studentlederen.

– En nødvendighet

Instituttleder Nina Fladeby ved Høgskolen i Østfold ønsker også å legge til dette:

– Sykepleie er en profesjon der det er viktig å kunne drøfte og diskutere fagstoff, både muntlig og skriftlig. Dette finner vi også igjen i Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning §9, 11, 12 a, b og c. Derfor velger vi å innføre en vurderingsform for bacheloroppgaven på sykepleie som ivaretar dette og som ligner på måten bacheloroppgaven gjennomføres på de fleste andre studier ved HiØ og ved flere andre bachelorprogrammer i sykepleie i Norge.

– Gruppearbeid vil legge til rette for at studentene kan fordype seg og diskutere fagstoff sammen. Det er også lagt til muntlig eksaminasjon av bacheloroppgaven. Dette er både for å ha en vurderingsform som tester studentene muntlig i henhold retningslinjene, men også en nødvendighet nå når studentene bruker KI til skriftlige arbeider i mye større grad enn tidligere.