– For å fase ut helse- og miljøskadelige kjemikalier trenger vi et godt samarbeid mellom helsepersonell, leverandører og innkjøp, skriver innleggsforfatterne.

– Sykepleiens redaktør skriver at en av grunnene til å ønske aktiv dødshjelp er at mennesker ikke vil være «til bry»for sine nærmeste når hjelpebehovet blir for stort. Det mener jeg er en klanderverdig påstand. Det er mer nyansert enn som så, skriver innleggsforfatteren.

– Det er utfordrende for sykepleiere å hevde seg i konkurransen om forskningsmidler. Fremdeles møter sykepleiere motstand både mot temaer de forsker på, eller de metodene mange sykepleiere anvender, skriver Tone Rustøen.

– Hendelser på arbeidsplassen er ikke et privat problem som den enkelte selv skal ordne opp i. Det er et arbeidsmiljøanliggende som man må forebygge og håndtere sammen, skriver innleggsforfatterne.

– Til tross for at eldre får bedre helse, vil antallet eldre med psykiske lidelser også øke betydelig. Men, den helsepolitiske forsømmelsen av eldre med psykiske lidelser ser ut til å vedvare, skriver innleggsforfatteren.

–Må kvinnelige ledere finne seg i negative karakteristikker i større grad enn menn, og hvilke uttrykksformer er egentlig akseptable, spør innleggsforfatteren.                                                                                                                                                                                                                           

– Alt for at vi skal kunne gi deg den beste behandling som står i vår makt, skriver Anita Brattli.

– Kommer 2022 til å bli de mange paradoksenes år? Eller vil samfunnet og beslutningstakere klare å tenke klokt, være modige og bryte gamle, fastlåste mønstre, spør Lill Sverresdatter Larsen.

– For dem som orker å følge med, så er det et evig renn av jammer fra sykepleiere om dagen. Det gråtes, spys, grues og sluttes. Er det så fælt da? spør sykepleier Leif Roger Nylenden.

– Jeg har jobbet som sykepleier i 2,5 år, men nå orker jeg ikke mer. Arbeidsvilkårene er for slitsomme, og tanken på å gjennomleve 40 år i et yrke som ikke tar vare på helsen min, er uholdbar, skriver sykepleieren.

– 2021 er på hell. Og det er tid for et lite tilbakeblikk. Men først og fremst er det tid for en stor takk til alle landets sykepleiere og andre helsearbeidere som har gitt alt i nok et annerledes år i Helse-Norge, skriver Sykepleiens redaktør.

De låste meg inne og holdt meg fast med blikket. De gjorde jobben sin, og de mente godt, skriver Marit Daaland Lesjø.

– Sommeren 2012 fikk jeg nok. Jeg sa opp jobben min som spesialsykepleier. Og etter at jeg forlot avdelingen min denne dagen, har jeg aldri sett meg tilbake, skriver sykepleieren.

– Vi står overfor en nær fremtid der helsepersonell tvinges til kompromisser med kvaliteten, og vi beveger oss mot en todeling av helsevesenet, skriver Kai Øivind Brenden.

– Det har blitt skrevet mye om hvor slitne intensivsykepleiere og annet helsepersonell er av pandemien. Og det er en grunn til det. Nemlig deg. Du ja, som synes at vaksiner er noe tull, skriver innleggsforfatteren.

Det å ta vare på barnet sitt tenkte hun var det viktigste en mor skal gjøre. Så klarte hun det ikke lenger. Ellen Arnstad skriver om da hun måtte overlate omsorgen for sin multihandikappede sønn til profesjonelle.

Vi har alle et sterkt be­hov for å kla­re oss selv og bi­dra til fel­les­ska­pet. Der­for er det så van­ske­lig å gi slipp når syk­dom ram­mer.

– For de fleste sykepleiere er ikke døden teoretisk ukjent, men for noen kan møte med en døende pasient i praksis oppleves vanskelig på et personlig plan, skriver innleggsforfatterne.

– Kjære Ingvild Kjerkol, jeg hører deg bare snakke om fastlegekrisen, men hva med sykepleiermangelen? Den angår meg direkte, og jeg kjenner den daglig på kroppen, skriver innleggsforfatteren.

– Fjern sy­ke­hjems­be­bo­e­re fra fast­le­ge­lis­te­ne, og fri­gjør 43.326 «le­di­ge» fast­le­ger, skri­ver sy­ke­plei­er Sunniva Tørn­berg Amundsen.

– Jeg trives godt i mitt arbeid som sykepleier, og jeg ønsker mer videreutdanning. Men det må lønne seg å ta en videreutdanning, skriver sykepleieren.

– Jeg har sett mange dyktige sykepleiere forsvinne til andre jobber utenfor sykehuset. Det er så utrolig trist når kompetanse og erfaring bare tusler ut døra, skriver Kaja Flatøy.

– Tid er en viktig dimensjon i møte med de unge. Vi som skal hjelpe og støtte dem, må vise at vi gir dem tid til å bli kjent med oss, bli trygge på oss og erfare at de ikke alltid trenger å snakke, skriver innleggsforfatterne.

– Alle vil vi at den eldre befolkningen skal bli møtt med respekt og forståelse. Vi må også være enige om at de 120 000 i landet vårt som har en demenslidelse først og fremst må behandles som personer som kan trenge tilrettelegging, og ikke bare som en diagnose eller byrde, skriver innleggsforfatterne.