Navn: Malgorzata Wroblewska

Alder: 49 år

Jobber som: Sårsykepleier i Bodø kommune hvor hun kjører hjem til pasientene.

 Hvor mange skritt går du på en vanlig vakt? 

– Aner ikke. Sikkert flere tusen.

Når hadde du sist lyst til å låse deg inne på et rom? 

– For et merkelig spørsmål. Jeg har ikke slike ønsker eller behov. Jeg liker å være med folk. Men jeg har et kontor jeg kan låse meg inne på hvis lysten skulle komme over meg en gang.

Hva skammer sykepleiere seg over å innrømme? 

– Jeg aner ikke hva andre sykepleiere skammer seg over. Sjøl skammer jeg meg ikke over noe. Jeg kan ikke gå på jobb og skamme meg.

Er du skamløs?

– Nei, det er jeg ikke, men i jobbsammenheng er det kun hvis jeg begår noen feil at jeg kan skamme meg, men heldigvis bruker jeg ikke gjøre noe feil. Jeg er en stolt sykepleier.

Når følte du deg sist skikkelig god som sykepleier – og hva gjorde du da? 

– Det skjer egentlig hver gang jeg ser at pasienten er fornøyd, og jeg klarer å få såret til å utvikle seg i positiv retning. Sist fredag avslutta jeg et sår som hadde vart i to år. Det måtte flere behandlingsmetoder til før vi kom i mål. Da måtte vi feire litt. Jeg kjøpte et marsipankakestykke til pasienten, som fikk det til kaffen. Det er ikke ofte jeg gjør det, men dette syntes jeg var god grunn til å feire.

Hvilken arbeidsoppgave ville du outsourcet umiddelbart? 

– Jeg outsourcer ingen ting. Jeg er jo den som kommunen har outsourcet til. Jeg liker det meste og er glad i mine arbeidsoppgaver.

Du kan fjerne én ting fra norsk helsevesen i morgen. Hva ryker først? 

– Båstenkningen. Jeg vil fjerne de strenge skillene mellom ulike nivåer i helsetjenesten, slik at det blir lettere å kontakte spesialisthelsetjenesten for oss i kommunene. Vi trenger både bedre kommunikasjon og samarbeid rundt pasienten.

Hva gjør deg misunnelig på folk med andre jobber? 

– Den følelsen finnes ikke i meg. Jeg har valgt jobben jeg har sjøl og misunner ingen.

Hva er den største myten om sykepleiere? 

– At alle har det veldig travelt. Tida er utnytta feil, så det handler mer om feil prioritering. Vi springer mye, men jeg er ikke enig i at vi ikke har tid til alt. Det er mye prat om at sykepleiere har det så travelt, men hvis vi prata litt mindre om det, ville vi få bedre tid.

Hvem ville du helst sittet fast i heisen med på nattevakt?

– Jeg tror ikke det ville vært så hyggelig for den andre, for jeg hadde sikkert fått panikk. Det måtte blitt gubben min som hadde klart å roe meg ned. Han hadde sikkert ringt en eller annen heissentral for å få en avslutning på situasjonen.

Følger du med på fotball-VM?

– Ja, men ikke slavisk. Mitt hjemland Polen er ikke med, men jeg heier selvfølgelig på Norge. To-tre stykker er jo med fra Bodø/Glimt også.

Hva bør en sykepleier tjene?

– I hvert fall 900 000. Det synes jeg alle som har daglig pasientkontakt, burde fått. Sykepleieryrket krever mye. Man må være empatisk og medmenneskelig og må tilpasse praten for hver enkelt, samtidig som man må være diplomatisk og profesjonell. Det kan være slitsomt, men selv synes jeg det er det som gjør jobben artig. Jeg må være «på» hele tida og kan ikke være fokusert på meg selv, men på pasientenes og de pårørendes behov.

Hva har du alltid i sekken eller lomma? 

– Sårutstyr og hodelykt. 

Hva spiser du når vakta har vært helt forferdelig? 

– Jeg har ikke forferdelige vakter. Og jeg spiser alltid sunt. Grønnsaker og fisk er det beste jeg får. Gjerne torsk eller kveite.

SOMMERPRATEN: Les flere intervjuer her