– Mange sykepleiere føler seg usikre når de møter akutte situasjoner. Spesielt hvis det skjer på fritiden, sier Bysveen, som er aktuell med boken «Jeg kan hjelpe». Målet hans er å styrke helsepersonells førstehjelpskompetanse.

– Det som blir gjort de første ti minuttene etter en alvorlig hendelse, er ofte avgjørende for hvordan det går med personen, sier Bysveen.

Han har jobbet i ambulansetjenesten siden 2011. Veien inn i yrket startet på idrettshøgskolen, der han lærte førstehjelp. Deretter tok han ambulansefag, var lærling ved Ullevål ambulansestasjon og utdannet seg senere til paramedisiner ved Oslomet.

Gjennom mange år har han hatt et særlig engasjement for førstehjelpsopplæring, spesielt rettet mot foreldre og helsepersonell.

– Hovedinteressen min har alltid vært å sørge for at barn er trygge. Jeg har holdt kurs for både småbarnsforeldre, barselgrupper, bedrifter og helsepersonell, sier han.

Opplevde et tomrom

Ideen til boken kom etter mange møter med sykepleiere i arbeidshverdagen.

– Jeg kjenner mange sykepleiere, blant annet fordi jeg er gift med en sykepleier. Samtidig møter jeg mange gjennom jobben, både i hjemmesykepleien, på sykehjem og på sykehus. Jeg har opplevd at akutte situasjoner kan skape stress og tvil. 

Han understreker at det ikke handler om manglende vilje, men om manglende trening og opplæring.

– Det er ofte helt enkle tiltak som kunne vært gjort før ambulansen kommer. For eksempel å sette opp ryggen på en person som sliter med pusten eller å utføre hjerte-lunge-redning med bedre kvalitet. Mange gjør mye bra, men noe kunne vært gjort bedre.

Ifølge Bysveen gjelder utfordringen ikke bare sykepleiere, men helsepersonell generelt.

– Førstehjelp har for liten plass

Han mener dagens sykepleierutdanning gir for lite rom til praktisk førstehjelp.

– Førstehjelp inngår som et læringsutbytte i utdanningene, men hvordan det konkret undervises, kan variere mellom studiestedene. Jeg mener det er så viktig at det burde være tydeligere krav til hva studentene faktisk skal kunne, og at spekteret av hvilke førstehjelpssituasjoner man kan møte som helsepersonell, dekkes i større grad enn nå. 

Han fortsetter: 

– For eksempel er det få som sier de har fått undervisning om førstehjelp til barn, og få vet hvordan de skal håndtere en drukningssituasjon eller en trafikkulykke hvis de møter på det utenom jobb. Alle skal kunne hjerte-lunge-redning, men det holder ikke. Helsepersonell må også kunne håndtere mange andre situasjoner som oppstår før ambulansen kommer.

Fryser i stressende situasjoner

Han viser til at stress ofte gjør at mange glemmer hva de skal gjøre, eller at de blir usikre på egne avgjørelser. 

– Mange blir usikre når de plutselig står i alvorlige hendelser på fritiden, og andre på stedet ser til dem for kompetanse. For noen kan situasjonen oppleves ubehagelig og stressende, og de kan bli handlingslammet, sier han.

I den nye boken har han derfor viet plass til hvordan man kan håndtere eget stress i akutte situasjoner.

– Det er teknikker jeg bruker selv i jobben. Hvis du klarer å senke stressnivået ditt, blir det lettere å hjelpe andre.

Han peker også på at helsepersonell kan sitte igjen med sterke reaksjoner etter en alvorlig hendelse.

– Mange får dårlig samvittighet og tenker på hva de kunne gjort annerledes. Derfor har jeg også skrevet om reaksjoner man kan få i etterkant av en hendelse, behovet man kan ha for å snakke med noen om opplevelsene og hvor man kan henvende seg for å få hjelp til å bearbeide inntrykkene. 

Store forventninger

Bysveen opplever at samfunnet forventer at sykepleiere skal ta kontroll når noe alvorlig skjer.

– Det er en stor forskjell mellom forventningene folk har til helsepersonell og den opplæringen mange faktisk får. Som helsepersonell blir du ofte spurt om alt mulig, selv om du kanskje ikke jobber med akkurat det området.

For å gjøre kunnskapen lettere tilgjengelig inneholder boken også QR-koder som leder til instruksjonsvideoer.

– Målet er at helsepersonell skal føle seg trygge i akuttsituasjoner og forstå både hva som skal gjøres – og hvorfor det skal gjøres. Ikke bare at tiltakene må utføres, men også hvorfor de er viktige.

– Alt vi ikke trener på, glemmer vi

Bysveen har tidligere vært med på undervisning i førstehjelp for sykepleierstudenter. Erfaringen hans er at studentene ønsker mer kunnskap om førstehjelp og mer praktisk undervisning. 

– Mange fortalte at de gjerne ville lært mer. Nå er målet at boken skal bli en del av så mange pensumlister som mulig. 

Han mener førstehjelp bør repeteres gjennom hele utdanningsløpet.

– Alt vi ikke trener på, glemmer vi. Derfor bør studentene møte førstehjelp flere ganger gjennom studiet og få mulighet til å øve jevnlig.

De enkle tiltakene betyr mest

– Jeg håper boken også kan være til nytte for dem som allerede er sykepleiere, eller annet helsepersonell, enten som del av fagutvikling på jobben eller at man selv tar ansvar for å lære seg førstehjelp. Det er veldig bra om boken kommer inn på utdanningene, men det er også tusenvis av helsearbeidere som på jobb eller fritiden kan møte på akutte situasjoner uten å ha hatt nok opplæring i førstehjelp.  

Til sykepleiere som tviler på egne ferdigheter, har han en klar oppfordring:

– Ingen kan alt. Men jo mer du trener og repeterer, desto tryggere blir du. Det er de enkle tiltakene som betyr mest, men de enkle tiltakene krever også opplæring og repetisjon. Til syvende og sist er det pasientene som drar nytte av at flere helsepersonell føler seg trygge når noe alvorlig skjer.