Det er mye å holde styr på som ny sykepleierstudent. Du skal finne frem på campus, bli kjent med nye medstudenter og komme i gang med anatomi, fysiologi og sykdomslære.

Samtidig skal studielånet dekke husleie, mat, transport, pensum og alt det andre du trenger. For sykepleierstudenter kan praksisperiodene i tillegg føre til utgifter som ikke alltid er like enkle å forutse.

Den gode nyheten er at noen enkle grep kan gjøre studentøkonomien mer oversiktlig.

Dette kan du få fra Lånekassen

En fulltidsstudent kan i studieåret 2026–2027 få 170 368 kroner i basislån. Det tilsvarer et månedsgrunnlag på 15 488 kroner i 11 måneder.

Utbetalingene er likevel ikke identiske hver måned. Studenter i Norge får et større beløp ved semesterstart i august og januar enn i de øvrige månedene.

Basislånet er i utgangspunktet nettopp et lån. Inntil 40 prosent kan senere bli gjort om til stipend dersom du:

• ikke bor sammen med foreldrene dine
• består utdanningen
• har inntekt og formue under Lånekassens grenser

Fra studieåret 2025–2026 er 15 prosent av omgjøringen knyttet til beståtte studiepoeng, mens de resterende 25 prosentene er knyttet til at du fullfører en grad. For en sykepleierstudent betyr det at fullført bachelorgrad er viktig for å få maksimal omgjøring.

Husk disse grensene og fristene

• Inntektsgrensen er 234 821 kroner dersom du får støtte gjennom hele kalenderåret 2026.
• Får du støtte i sju måneder eller mindre, er inntektsgrensen 587 053 kroner.
• Det gjelder egne grenser for formue.
• Søknadsfristen er 15. november for hele studieåret eller bare høstsemesteret.
• Søknadsfristen for vårsemesteret er 15. mars.

Stipendandelen reduseres gradvis dersom inntekten eller formuen overstiger grensene.

1. Fordel pengene over 12 måneder

Lånekassen gir støtte i 11 måneder, men husleie, mat og andre regninger skal betales i alle årets 12 måneder.

Derfor bør du ikke betrakte den store utbetalingen ved semesterstart som ekstra penger. Sett av penger til sommeren med én gang.

Et enkelt system er å bruke tre kontoer:

• Regningskonto: husleie, strøm, mobil, forsikring og andre faste utgifter
• Brukskonto: mat, transport og daglige innkjøp
• Bufferkonto: uventede utgifter, praksis og sommermånedene

Opprett automatiske overføringer når pengene fra Lånekassen kommer. Da reduserer du risikoen for at penger som egentlig skulle gå til husleie, forsvinner på andre ting.

Forbrukerrådet anbefaler å bruke nettbanken, kontoutskrifter eller en økonomiapp for å skaffe oversikt over forbruk og faste utgifter. Deretter kan du sette opp et konkret budsjett.

Deler du basislånet på 12 måneder i stedet for 11, tilsvarer det omtrent 14 200 kroner per kalendermåned.

Har du basislånet som eneste inntekt, bør budsjettet ditt derfor helst ikke bygge på at du har 15 488 kroner tilgjengelig hver måned gjennom hele året.

2. Lag et eget budsjett for praksis

Praksisperioden kan bli dyrere enn en vanlig studieuke. Du kan få ekstrautgifter til blant annet:

• buss, tog eller bil
• bompenger og parkering
• mat på lange vakter
• gode arbeidssko
• midlertidig bolig
• reiser mellom studiestedet og praksisstedet

Så snart du vet hvor du skal ha praksis, bør du undersøke:

1. Hvor lang blir reiseveien?
2. Kan du bruke kollektivtransport?
3. Må du ha tilgang til bil?
4. Kan du få refundert deler av reise- eller boutgiftene?
5. Hvilket utstyr må du kjøpe selv?
6. Må du redusere antallet vakter i ekstrajobben?

Reglene varierer mellom læresteder, studier og praksissteder. OsloMet opplyser for eksempel at studentene bør undersøke om de kan få støtte til reiseutgifter. Samtidig blir sykepleierstudenter på enkelte studiesteder informert om at de må regne med ekstra reiseutgifter i praksis.

Sjekk derfor reglene som gjelder for akkurat ditt kull og praksisemne. Ikke gå ut fra at det en student ved et annet studiested fikk dekket, også gjelder for deg.

3. Ikke kjøp hele pensumlisten den første dagen

En lang pensumliste kan fort koste flere tusen kroner. Det betyr ikke nødvendigvis at du må kjøpe alle bøkene nye – eller at du trenger alle med én gang.

Vent til emneansvarlig har forklart hvilke bøker som brukes aktivt. Undersøk deretter:

• om boken finnes på biblioteket
• om du får tilgang til den som e-bok
• om bare noen kapitler er pensum
• om du kan kjøpe den brukt
• om du kan dele bok med en medstudent
• om en tidligere utgave fortsatt kan brukes

Bøker i anatomi, fysiologi, sykdomslære og legemiddelhåndtering kan være nyttige gjennom flere studieår. Andre bøker brukes kanskje bare til ett emne eller noen få kapitler.

Spør faglæreren før du kjøper en eldre utgave. Sidetall, faglige anbefalinger og innhold kan ha blitt endret.

4. Pass på leiekontrakten og depositumet

Bruk alltid en skriftlig leiekontrakt. Den bør blant annet vise:

• hvor mye du skal betale
• hva som er inkludert i husleien
• hvor lenge du skal leie
• hvor lang oppsigelsestiden er
• hvilke rom og fellesarealer du kan bruke
• hvem som har ansvar for eventuelle skader

Depositumet skal normalt settes inn på en egen depositumskonto i leietakerens navn. Utleieren kan ikke kreve at pengene overføres til utleierens private konto, og utleieren skal betale kostnaden for å opprette depositumskontoen.

Skal du bo i kollektiv, anbefaler Forbrukerrådet at alle som bor der, skriver under kontrakten.

Ta bilder eller video av rommet når du flytter inn. Send en skriftlig oversikt til utleieren dersom du oppdager merker, skader eller mangler. Da blir det enklere å dokumentere at skaden var der før du flyttet inn.

5. Jobb gjerne relevant – men følg med på årsinntekten

En ekstrajobb på sykehjem, i hjemmetjenesten, i en bolig eller på sykehus kan gi både penger og nyttig erfaring.

Du kan blant annet få trening i:

• pasientkontakt
• kommunikasjon
• rapportering
• samarbeid med annet helsepersonell
• praktiske pleieoppgaver
• medisinsk terminologi

Samtidig må du passe på at ekstrajobben ikke går ut over undervisning, praksis eller nødvendig hvile.

Husk også at Lånekassen vurderer inntekten din etter kalenderår, ikke etter studieår. Inntekt fra både våren, sommerjobben og høsten kan derfor påvirke hvor mye lån som blir gjort om til stipend.

NSF opplyser at sykepleierstudenter som har fullført minst to år av utdanningen, mange steder lønnes på samme nivå som helsefagarbeidere. Dette skjer ikke automatisk, og studenten regnes ikke som utdannet helsefagarbeider. Spør arbeidsgiveren eller den lokale tillitsvalgte om hvilken lønn du skal ha.

6. Vær forsiktig med «kjøp nå, betal senere»

Betalingsutsettelse kan få et kjøp til å virke billigere enn det er. Flere små kjøp kan raskt bli til en stor regning – særlig dersom de har forskjellige forfallsdatoer.

En nyttig hovedregel er:

Har du ikke penger til varen når du kjøper den, bør kjøpet som regel vente.

Kredittkort kan gi ekstra beskyttelse ved netthandel dersom varen ikke kommer, eller selgeren ikke rydder opp. Men kredittkortet bør bare brukes dersom du kan betale hele fakturaen ved forfall.

Forbrukerrådet peker på at kreditt- og betal-senere-løsninger også kan føre til gjeld, renter, gebyrer og andre kostnader.

7. Sjekk studentsamskipnaden før du betaler privat

Semesteravgiften kan gi tilgang til tjenester som ellers ville kostet betydelig mer.

Sjekk nettsidene til studentsamskipnaden din før du bestiller private tjenester. Tilbudene varierer, men kan omfatte:

• lege og helsesykepleier
• psykolog eller studentrådgiver
• tannlege eller støtte til tannbehandling
• økonomisk og juridisk rådgivning
• trening
• kurs i studieteknikk og eksamensmestring
• grupper og samtaletilbud

SiO tilbyr blant annet fastleger, tannleger, psykologer, rådgivere og helsesykepleiere. Studentsamskipnaden Sammen har blant annet et helsefond som studenter med høye helseutgifter kan søke støtte fra. Tilbudene og vilkårene er forskjellige fra sted til sted.

Fem ting du kan gjøre allerede i dag

1. Logg inn hos Lånekassen og sjekk søknaden og utbetalingsplanen.
2. Opprett en regningskonto og en bufferkonto.
3. Sett av penger fra semesterutbetalingen til sommeren.
4. Finn reglene for reise- og boutgifter i praksis ved ditt studiested.
5. Regn sammen hvor mye du forventer å tjene gjennom hele kalenderåret.

Du trenger ikke ha et perfekt budsjett. Det viktigste er at du vet hvor pengene går – og at du oppdager problemer før kontoen er tom.