De ulike eksamensformene i sykepleierutdanningen krever forskjellig trening. Eksamen kan være en flervalgsprøve, en skriftlig oppgave, medikamentregning eller en praktisk stasjonseksamen. 

Her er elleve råd som kan hjelpe deg med å bruke tiden bedre og møte eksamen med mindre stress:

1. Finn ut hva du faktisk skal prestere

Ikke begynn med å lese side én i pensumboken. Start heller med å undersøke:

• Hvordan gjennomføres eksamen?
• Hvilke læringsutbytter blir vurdert?
• Finnes det vurderingskriterier?
• Hvilke hjelpemidler er tillatt?
• Hvor lang tid har du?

På en flervalgsprøve må du kjenne igjen riktig svar. På en skriftlig eksamen må du forklare og begrunne. I medikamentregning må du regne nøyaktig. På en praktisk stasjonseksamen (OSKE eller OSCE), må du vise at du kan gjennomføre sykepleie på en trygg og systematisk måte. Når du vet hva du skal gjøre på eksamen, blir det lettere å velge hvordan du skal øve.

2. Bruk gamle eksamensoppgaver tidlig

Ikke vent til de siste dagene før du prøver en gammel eksamensoppgave.

Det første forsøket bør komme mens du fortsatt har tid til å oppdage hva du ikke kan. Løs oppgaven uten hjelpemidler. Kontroller svaret etterpå, og finn ut hvorfor du eventuelt svarte feil.

Var feilen at du:

• manglet fagkunnskap?
• misforsto spørsmålet?
• overså et viktig ord?
• brukte for lang tid?
• klarte å forklare, men ikke begrunne?

Øv målrettet på det som mangler, og løs oppgaven på nytt noen dager senere. Gamle eksamensoppgaver gjør deg kjent med både språket, oppgavetypene og tidsbruken.

3. Lær deg kommandoordene

Du kan ha mye relevant kunnskap og likevel få et svakt resultat dersom du ikke svarer på det oppgaven ber om. Kommandoordene forteller hva slags svar sensor forventer:

Nevn: Lag en kort opplisting.

Beskriv: Fortell hva noe er, eller hvordan det ser ut.

Forklar: Vis sammenhenger og årsaker.

Drøft: Belys flere sider av saken, og vei argumentene mot hverandre.

Begrunn: Forklar hvorfor et tiltak eller standpunkt er faglig riktig.

Vurder: Bruk kunnskapen din på en konkret situasjon, og trekk en konklusjon.

Marker gjerne kommandoordet før du begynner å skrive. Kontroller det igjen før du leverer.

4. Bruk en fast struktur i svarene

En tydelig struktur hjelper både deg og sensor. I et sykepleiefaglig svar kan du ofte begynne med å definere eller forklare temaet. Deretter beskriver du relevante observasjoner og knytter dem til anatomi, fysiologi eller sykdomslære.

Deretter presenterer du aktuelle sykepleietiltak og begrunner hvorfor de bør gjennomføres. Til slutt forklarer du hvordan du vil vurdere effekten. Ta også med dokumentasjon, kommunikasjon og pasientsikkerhet når det er relevant.

En fast struktur gjør det lettere å oppdage om du har glemt noe.

5. Tegn anatomien – og forklar hva som skjer

Det holder ikke alltid å kunne navnet på en struktur. Tegn for eksempel hjertet, nyrene eller lungene uten å se i boken. Forklar deretter høyt:

• Hva er normal funksjon?
• Hva skjer når funksjonen svikter?
• Hvilke symptomer kan pasienten få?
• Hva må sykepleieren observere?

Når du klarer å forklare stoffet med egne ord, blir det lettere å bruke kunnskapen i en pasientoppgave.

6. Lag ett fast skjema for legemidler

Farmakologi kan bli uoversiktlig dersom du bare pugger preparatnavn. Lag heller det samme skjemaet for hvert legemiddel eller hver legemiddelgruppe:

• indikasjon
• virkningsmekanisme
• ønsket effekt
• vanlige og alvorlige bivirkninger
• kontraindikasjoner og forsiktighetsregler
• observasjoner sykepleieren må gjøre
• informasjon pasienten trenger

Da lærer du ikke bare hva legemiddelet heter. Du lærer også hvorfor det gis, hva du skal følge med på og hva du må gjøre dersom pasienten reagerer.

7. Øv ofte på medikamentregning

Legg inn ti til femten minutter med regning flere dager i uken, i stedet for å samle all treningen på én lang dag. Bland ulike oppgavetyper. Skriv alltid enheten gjennom hele regnestykket. Da reduserer du faren for å blande milligram, mikrogram, milliliter og tabletter.

Avslutt hvert regnestykke med en kontroll:

• Er svaret realistisk?
• Har jeg flyttet et desimaltegn?
• Skal svaret være i milliliter, milligram eller antall tabletter?
• Har jeg brukt riktig styrke?

Kravene kan variere mellom studiesteder og emner. Undersøk derfor hvordan utregningen skal vises på din eksamen.

8. Følg en fast sikkerhetsrekkefølge på praktisk eksamen

På en praktisk eksamen er det lett å bli så opptatt av selve prosedyren at du glemmer kommunikasjon eller pasientsikkerhet. Bruk derfor den samme rekkefølgen hver gang du øver:

1. Utfør håndhygiene.
2. Presenter deg, og kontroller pasientens identitet.
3. Forklar hva som skal skje.
4. Be om samtykke.
5. Ivareta pasientens integritet.
6. Observer pasienten systematisk.
7. Gjennomfør tiltaket på en trygg måte.
8. Vurder pasienten og effekten av tiltaket.
9. Dokumenter og rapporter.

Forklar gjerne viktige faglige vurderinger høyt. Men behold kontakten med pasienten. Ikke la forklaringen bli en oppramsing til sensor.

9. Behandle eksamenslogistikken som en egen oppgave

Mye eksamensstress skyldes praktiske spørsmål som kunne vært avklart tidligere. Sjekk i god tid:

• at du er meldt opp til eksamen
• at obligatoriske aktiviteter er godkjent
• dato, klokkeslett og lokale
• hvilke hjelpemidler du kan bruke
• hvilken digital plattform eksamen gjennomføres i
• reglene ved sykdom og fravær
• fristen for å søke om tilrettelegging

Reglene varierer mellom lærestedene. Bruk informasjonen fra ditt eget studiested, og ikke stol på det en student ved et annet universitet har fått beskjed om.

10. Gjennomfør en prøveeksamen

Minst én gang bør du simulere hele eksamenen. Bruk riktig tidsramme og bare de hjelpemidlene du får bruke på eksamensdagen. Slå av telefonen, og bruk oppgaver du ikke har sett før. Etterpå bør du ikke bare kontrollere svarene. Vurder også:

• Hvor brukte du mest tid?
• Hoppet du over deler av oppgaven?
• Ble du stresset på et bestemt tidspunkt?
• I hvilken rekkefølge løste du oppgavene?
• Hadde du tid til å kontrollere svarene?

En prøveeksamen viser hvordan kunnskapen din fungerer under tidspress.

11. Prioriter søvn den siste natten

Den siste kvelden er ikke tiden for å lære et helt nytt tema. Bruk den heller til lett repetisjon og praktiske forberedelser. Finn frem det du trenger, kontroller tidspunkt og reisevei, og legg deg til vanlig tid.

En ekstra natt med panikklesing gir deg ikke nødvendigvis bedre oversikt. På eksamensdagen trenger du også energi til å forstå oppgavene, hente frem kunnskap og ta gode valg.

Øv på eksamen – ikke bare på pensum

God eksamenslesing handler ikke om å fylle flest mulig timer. Den handler om å vite hva du skal prestere, teste deg selv og rette opp ett kunnskapshull om gangen. Jo mer treningen likner den virkelige eksamenen, desto færre overraskelser møter du på eksamensdagen.

Du trenger ikke kunne alt. Men du må klare å vise tydelig, systematisk og trygt hva du kan.