Rådgivningsselskapet Zynk har på vegne av NSF kartlagt norske kommuners utgifter til innleie av sykepleiervikarer i 2025. Kommunene har rapportert inn tallene selv, og er kvalitetssikret der det har vært mulig.

Redusert vikarbruken med 30 prosent

Ifølge de innrapporterte tallene har kommunene redusert hele 30 prosent i utgiftene til innleie fra 2024 til 2025. 116 kommuner rapporterte nullutgifter i 2025. Det er 33 flere enn året før. Dette indikerer en trend med flere kommuner som kutter ut innleie helt.

Likevel viser tallene at avtalte sykepleierårsverk nesten ikke økte fra 2024 til 2025.

Både gode og dårlige nyheter

Sykepleien har spurt nestleder i NSF, Kai Øyvind Brenden, om det er gode nyheter at så mange kommuner rapporterte nullutgifter i fjor.

– Hvis det betyr at kommunene heller bruker pengene på fast ansatte sykepleiere er det en god nyhet. Men hvis det betyr at kommunene reduserer i tilbudet til pasientene på grunn av dårlig økonomi, gir det grunn til bekymring for helsetilbudet i Kommune-Norge, sier Brenden.

Trang kommuneøkonomi

– Hva mener NSF er den viktigste forklaringen på at utgiftene har falt så kraftig på bare ett år?

– Kommunene sier selv at trangere økonomi grunnet endrede rammevilkår og økte renteutgifter er en faktor som gjør at de kutter i vikarbruken. Samtidig fortelles det fra kommunene om en økning i antall helsepersonell som jobber heltid kontra deltid i helse- og omsorgssektoren. Så forklaringen er nok ikke én årsak alene, sier Brenden.

Liten økning i årsverk

Tallene fra Zynk tyder på at kommunene ikke nødvendigvis har puttet de sparte pengene inn i faste stillinger. Ifølge tallene har avtalte sykepleierårsverk kun økte med 1,3 prosent fra 2024 til 2025.

Dette er en lavere vekst enn tidligere år, og tyder derfor på at kuttene i innleie ikke er erstattet av økt bemanning.

– Hvor blir vaktene som tidligere ble dekket av innleide sykepleiere av nå? 

– Noe har nok blitt dekket av flere heltidsstillinger, noe har blitt dekket av andre yrkesgrupper og så er det et spørsmål om dette også har betydd reduksjon i tilbudet til pasienter og brukere. Vi vet at det spares på antallet helsepersonell til stede på vakter og samtidig vet vi at SSB anslår at det vil mangle 42 400 helsepersonell i helse- og omsorgstjenestene innen 2040, spesielt i den kommunale pleie- og omsorgssektoren, sier Brenden.

Pengene spises opp av inflasjon

– Noen tanker om hva de sparte pengene har gått til?

– Vi lever i en tid med stødig økende priser som gir trangere økonomi for alle, kommunene inkludert. Pengene som spares i kommunekassa spises raskt opp av inflasjon og som kommunene selv rapporterer, økte renteutgifter, sier han.

– Brenden mener kommunene bør bruke pengene de sparer på vikarinnleie til bedre grunnbemanning og en sykepleierkompetanse tilpasset pasientenes behov. 

– Det vil sammen med faste hele stillinger bidra til at sykepleierne får en lønn og en belastning som de kan leve av og med helt til reell pensjonsalder. Det vil gi befolkningen tryggere og bedre helsetjenester, sier Brenden. 

– Arbeidsbelastningen har økt

– Har dere holdepunkter for at mindre innleie har ført til flere ubesatte vakter, mer overtid eller større belastning på fast ansatte?

– Vi mener at arbeidsbelastningen har økt ut fra hva som er beskrevet og fortalt av medlemmene våre de siste årene. Dette henger sammen med at nedgang i vikarbruken, og den marginale årsverksveksten, har sammenfalt med at pasientkompleksiteten har økt, hevder Brenden. 

116 kommuner oppgir altså at de ikke brukte penger på innleide sykepleiervikarer i 2025.

– Er det realistisk at så mange kommuner klarer seg helt uten innleie?

– Hvis kommunene klarer å tilby hele faste stillinger, bemanne etter pasientenes behov og påregnelig fravær, samt å sørge for en god turnusplanlegging vil de kunne klare seg med ingen eller særs liten bruk av vikarbyråinnleie. 

Brenden mener han har belegg fra påstanden i en FAFO-rapport om påregnelig fravær og av Riksrevisjonens rapport. 

– Så skal det understrekes at dette er en undersøkelse på bruk av vikarbyråer for innleie av sykepleiere, vi vet ikke om noen kommuner har brukt vikarer utenom vikarbyråer, eller leier inn andre helsevikarer, legger han til.

De små bruker mest

Små distriktskommuner bruker fortsatt langt mer per innbygger enn store kommuner. Smøla ligger på topp.

– Rekruttering til distriktskommuner er en utfordring innen de fleste yrker. Skal vi opprettholde gode og trygge levekår i Distrikts-Norge må vi legge til rette for at man kan bo og jobbe der. Da må man kunne tilby jobb og levevilkår for hele livet, fra barnehage til sykehjem. Dette er også helt avgjørende for pasientsikkerheten og grunnberedskapen i hele landet, sier han. 

De største kommunene har redusert utgiftene betydelig, med Trondheim som eksempel. Utgiftene per innbygger varierer sterkt mellom fylkene, med Troms høyest og Oslo lavest. Fylkesvise utgiftsreduksjoner har vært store, med Finnmark som mest nedskåret. 

Sykehusene har spart 130 millioner kroner

– Hvor mye innleie mener NSF faktisk at kommunene bør ha?

– Vi ønsker først og fremst flest mulig fast ansatte i hele stillinger. Så vil det naturlig være noe innleie for å løse ferieavvikling, uforutsette hendelser og andre midlertidige situasjoner i helsetjenesten, lyder Brendens svar.

• Helseforetakene har redusert utgiftene med 25 prosent fra 2024 til 2025. Det er en nedgang på 136 millioner kroner.
• Regionale helseforetak viser varierende, men generelt fallende, utgiftsnivå.
• Helse Sør-Øst har nå lavere utgifter enn tidligere, med en tydelig nedgang i 2025.