Om noen har en fa­sit for lønns­for­hand­ling for sy­ke­plei­e­re, må de gjer­ne kom­me med den­ nå! For et­ter min me­ning er dette­ en maurs kamp mot vind­møl­ler. Et­ter årets opp­gjør ras­les det med sab­ler – igjen.

Med­lem­mer i Norsk Sykepleierforbund tru­er med å mel­de seg ut. Sy­ke­plei­e­re tru­er med å slut­te. Det inn­kal­les til uravstemning. Og det krang­les i di­ver­se medier om hvem som for­tje­ner el­ler ikke for­tje­ner (mest) lønns­øk­ning. Bussjåfører har la­ve­re lønn enn sy­ke­pleiere. Hva da med bu­tikk­an­sat­te? Og lek­to­rer på vi­de­re­gå­en­de sko­le som visst­nok har hatt svært li­ten lønns­øk­ning.

Alle skal ha en lønn de kan leve av, og alle skal også ha lønns­øk­ning for å føle seg verd­satt …

I en ideell verden

Så, i en ide­ell ver­den får man lik lønn for lik inn­sats, el­ler lik lønn for lik leng­de – el­ler nivå – på ut­dan­ningen. Man får samme til­legg for ube­kvem ar­beids­tid og det samme ri­si­ko­til­legget når job­ben in­ne­bæ­rer ri­si­ko. Og at man kan gå av med pen­sjon ved sam­me al­der for­di alle har en jobb som­ er kre­ven­de og ver­di­full.

Så jeg foreslår derfor samme lønn for alle yrker som oppfyller følgende kriterier:

• treårig ba­che­lor­ut­dan­ning
• ar­bei­d på kvelds­tid
• Nattarbeid
• ar­bei­d i helgene
• ar­bei­d på hel­lig­da­ger
• ri­si­ko­til­legg på grunn av hånd­te­ring av av­fall
• ri­si­ko­til­legg for smit­te­fa­re
• ri­si­ko­til­legg for tun­ge løft/an­nen hel­se­ska­de­lig inn­sats
• til­legg for vi­de­re­ut­dan­ning i henhold til leng­de på ut­dan­ning
• til­legg for mas­ter
• til­legg for dok­tor­grad 
• til­legg ved eks­tra­funk­sjo­ner som fag­an­svar, le­der­rol­le, opp­læ­rings­an­svar og vei­led­nings­an­svar
• even­tu­elt and­re for­hold som kan sammenliknes

I tillegg bør alle få gå av med ­pen­sjon ved sam­me al­der. Alle bør ha sam­me fe­rie­leng­de, og alle bør ha sam­me mu­lig­het til å jobbe over­tid. Og selv­sagt får alle sam­me eks­tralønn ved over­tids­ar­beid – og selv­sagt uav­hen­gig av hvor man fak­tisk job­ber for­di alle har en like vik­tig jobb …

Det finnes ingen ideell verden

Men alle skjøn­ner jo at det ikke vil bli slik. 

De som sit­ter ved for­hand­lings­bor­det, har en umu­lig opp­ga­ve i så måte. Pen­ge­ne skal for­de­les, og in­gen vil noen­sin­ne mene at for­hand­lin­ge­ne er til­freds­stil­len­de for alle par­ter. 

Det ster­kes­te kor­tet er da kan­skje å jobbe for noe av det ovennevnte: Som, blant annet, like til­legg for uguns­tig ar­beid og like til­legg for eks­tra opp­ga­ver og eks­tra ut­dan­ning.

Når det er sagt, så sy­nes jeg at Norsk Sykepleierforbund – med ny le­del­se i spis­sen – gjør en fa­bel­ak­tig jobb med å syn­lig­gjø­re (be­ho­vet for) sy­ke­plei­e­res kom­pe­tan­se. Den nye le­del­sen tok over for un­der ett år si­den. Et­ter fem må­ne­der kom pan­de­mi­en. De har hatt en del å jobbe med … Give them a break! Og ikke slutt i job­ben, el­ler meld deg ut av NSF! Mau­re­ne er i ferd med å kry­pe opp på vind­møl­le­ar­me­ne …

Og til slutt – husk at din ut­dan­ning er vik­tig, og at job­ben du gjør er vik­tig. Du har en trygg jobb – for all­tid! Og du gjør en for­skjell hver eneste dag.

Jeg synes det er skremmende med alle konspirasjonsteoriene som florerer på nettet mot korona-vaksinen. Mennesker blir advart mot å la seg vaksinere, men hva er alternativet? Det sies at Covid-19- sykdommen kan ha kommet for å bli og at vi dermed må lære oss å leve med sykdommen i samfunnet.

Vaksinering mot smittsomme sykdommer har vært et enormt fremsteg for menneskeheten som har reddet mange liv. Mange sykdommer som tidligere hadde stor grad av dødelighet, er ikke det i dag. Vi vaksinerer barna våre mot alvorlige smittsomme sykdommer fra de bare er 6 uker gamle. Ved manglende vaksinering av eksempelvis meslinger kan man se en rask oppblomstring av sykdommen med alvorlige symptomer og lidelser hos dem som rammes. Det tragiske er at dette går utover de mest sårbare blant oss, som oftest barn i dette tilfellet.

Den smittsomme kopper-sykdommen ble utryddet i 1980 etter grundig og systematisk vaksinering. Vi vaksinerer oss før vi reiser til sydligere strøk. Og mange av oss oss tar influensavaksine hvert år. Dette er særlig viktig for oss som jobber innen helse og omsorg for å kunne beskytte de mest sårbare i samfunnet vårt. Vaksinasjon er en av de mest effektive formene for forebygging som finnes.

Jeg forstår at korona-vaksinen er en ny type vaksine som kan virke skremmende på mange, slik Covid-19-sykdommen er ny for oss alle. Jeg har ikke selv tatt standpunkt til om jeg skal la meg vaksinere den dagen jeg får tilbud om det, men antagelig blir det av samme årsak som influensa-vaksineringen. Det handler om en dugnad som ikke lenger bare er nasjonal, men internasjonal. Det handler om solidaritet med våre medmennesker på tvers av landegrenser. Det handler om å få tilbake hverdagen vår i mest mulig grad slik vi kjente den.

Selv om vi beveger oss i et nokså ukjent farvann fortsatt, må vi øve oss i å stole på fagfolk og helsemyndigheter, drive faktasjekk og sette oss godt inn i hvorfor man IKKE vil vaksinere seg eller hvorfor man VIL vaksinere seg. For en del mennesker kan det handle om mangel på kunnskap om hva vaksinering handler om. En enkel innføring i vaksinering er som følger: «Ved vaksinasjon tilføres kroppen enten en svekket mikrobe (bakterie eller virus), deler av en mikrobe, eller noe som likner den mikroben det ønskes beskyttelse mot. Når virkestoffene i vaksinen møter kroppens immunforsvar, dannes det immunforsvarsceller og antistoffer som vil gjenkjenne den ”ekte” mikroben. Hvis den vaksinerte senere smittes med denne mikroben, vil immunforsvaret gi en raskere og bedre immunrespons som kan forhindre sykdom. Det er oppnådd immunitet ved vaksinasjon.» https://www.fhi.no/sv/vaksine/barnevaksinasjonsprogrammet/hvorfor-vaksinere-/  

Enten man er en vaksinemotstander eller vaksineforkjemper, så er det er iallefall ikke greit å dele usannheter og propaganda på nettet. Det kan i verste fall føre til alvorlig sykdom og død hos mennesker som kunne overlevd med en korona-vaksine. Vær en bevisst og klok deler på nett. For dine medmennesker skyld.

Jeg hørte Trygve Skaug sin sterke og fine låt “Sola over Moria” første gang da jeg var på konsert med ham på Byscenen i Trondheim i år. Først og fremst var jeg ekstatisk over å kunne gå på konsert igjen, live, sammen med andre folk! Det har vært en vår som har vært mye preget av å holde avstand, men også av å holde sammen! 

Det gikk nøyaktig en uke fra konserten til jeg fikk utkalling til EMT-teamet og Oppdrag Moria. Selv om jeg kunne kjenne på mine egne følelser av både omsorg og fortvilelse ovenfor barna i Moria da jeg hørte låta, kunne jeg ikke i min villeste fantasi forestille meg hvordan livet i en flyktningleir var før jeg kom hit og opplevde det selv. 

Skaug synger om Sofia i Moria som har bursdag, og alt hun får er nok en dag i utrygghet og uvisshet. Her nede feirer ikke barna bursdag. De aller fleste, både barn og voksne, vet ikke når de har bursdag, bare omtrent hvor gamle de er. Det viktigste for dem er å finne ut om de får neste måltid, om de får vasket seg med rent vann og om de klarer å holde familien sin samlet og trygg. 

Det er lett å bli grepet av fortvilelse og håpløshet - og alle som har blitt grepet av fortvilelse og håpløshet noen gang, vet at man ikke klarer å være på sitt beste akkurat da. Akkurat sånn er det for alle her, alle som bor i flyktningleiren, og alle som er her for å gjøre sitt beste for å hjelpe dem. Jeg vet godt at jeg gjør jobben min best når jeg har det godt i meg selv og ikke blir overmannet av alle tanker og følelser av fortvilelse og håpløshet. Akkurat det synes jeg dette teamet er utrolig god på, å finne balansen mellom å bry seg og kjenne medmenneskelighet og omsorg for dem som vi skal hjelpe, samtidig som vi kan gjøre jobben godt og effektivt, for å hjelpe flest mulig med det vi kan bidra med. 

På mange måter er det akkurat det samme som skjer hjemme. Helsepersonell står daglig i ulike situasjoner hvor en føler at en ikke får gjort nok. At vi ikke har nok ressurser, nok tid, gode nok tilbud til de som trenger det. Vi kan rope høyt om alt som er urettferdig - og vi skal si tydelig fra i de rette kanaler, dokumentere mangler og mene noe om hva som trengs for å skape et bedre helsevesen og et bedre og mer rettferdig samfunn. Men det skjer ingenting om vi bare tenker på det hele tiden, eller skriver aggressive kommentarer på ulike innlegg i sosiale medier. Det er ikke der endringene skjer. Vi må, hver og en av oss, se etter hva VI kan gjøre i vårt eget liv og i vår egen hverdag, for å skape en bedre verden.

Selv her nede, hvor de fleste sine liv er preget av frykt og lidelse, er vi daglig vitne til mennesker som tar vare på hverandre, stiller opp når det trengs og gir omsorg og varme til de mest sårbare, som ikke har sine aller nærmeste rundt seg lenger. Det er rørende å få ta del i sånne øyeblikk av medmenneskelighet, selv i en uforståelig krevende situasjon. Vi møter takknemlighet og varme, og noen ganger stopper alt opp når det blåses såpebobler og frydefull barnelatter fyller teltet. Da er det håp.


 “Vi skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv” sa Arnulf Øverland på 30-tallet, før krigen. Dette er mitt tredje oppdrag med Nor EMT på de siste 10 månedene. Jeg har jobbet på Samoa under meslingepidemien, i Bergamo under det verste Covid-19 utbruddet og nå i en flyktningleir på Lesvos hvor alle har mistet alt, på nytt. Det som slår meg er at vi mennesker er ganske like. Om det er lille Faafatai på Samoa, Guiseppe i Italia, Mohammed på Lesvos eller Olga i Trondheim jeg møter, så trenger alle trygge rammer og omsorg når krise og sykdom rammer en. 

Siden jeg er så heldig å være født i Norge, og har en trygg og forutsigbar hverdag, har jeg muligheten til å dele mer av min tid, omsorg og ressurser med dem som trenger det - enn de som har nok med å komme seg gjennom dagen og bare overleve. Derfor er det min plikt som medmenneske å lære mer om hvordan andre mennesker i verden har det - og bidra der jeg kan, når jeg kan. Alle kan gjøre noe for noen, og noen kan gjøre mye for mange - men hver og en av oss må begynne med seg selv. 
Akkurat nå står sola opp i Moria, og alt jeg får er nok en dag - som jeg skal bruke til å gjøre det jeg kan for de jeg møter akkurat denne dagen.

Mandatet til Rådet for sykepleieetikk favner vidt. Vi skal styrke helsetjenestens generelle verdibevissthet , og vi skal påvirke den offentlige debatt i saker av etisk karakter. I de yrkesetisk retningslinjer i Norsk Sykepleierforbund utdypes dette ytterligere:

«Sykepleieren deltar aktivt i den offentlige debatt og bidrar til at faglige og etiske vurderinger legges til grunn for sosial- og helsepolitiske beslutninger.»

Rådet for sykepleieetikk står samlet i oppropet om å hente langt flere barn og familier fra leirene i Hellas enn det regjeringen har besluttet.

Etikkens vesen

Etikkens vesen er å søke det gode og bidra til å fremme verdier som holder i generasjoner. I Norge har vi forflyttet milliarder av kroner for å hjelpe enkeltmennesker og virksomheter som er rammet av pandemien. Norge kan hjelpe, og vi mener at nå er det barn og familier fra flyktningleirene i Hellas som må få erfare Norges positive engasjement.

Våre følelser er viktige i svært mange sammenhenger, og de kan være en usedvanlig god drivkraft.

Vi i Rådet for sykepleieetikk er berørt av flyktningkrisen i Hellas, og vi har alle vært i dette landet. Noen av oss har også sett båtflyktningene komme i land på Lesvos og opplevd på nært hold de forhold flyktningene lever under. Hjelpeorganisasjonene har – siden 2015 – varslet om umenneskelige forhold og en potensiell truende humanitær krise.

Vi må ta ansvar

Norge kan ikke unndra seg sitt ansvar når en humanitær katastrofe er et faktum. Vi er et rikt land, og derfor må vi gå foran med et godt eksempel og hjelpe, fordi vi kan og vi vil.

– Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettigheten.

Vi i Rådet for sykepleieetikk ser det som vårt soleklare ansvar å medvirke til at dette oversettes til praksis. Vi må hente flere, og helst så snart som overhodet mulig.