Har du noensinne sett en død person? Har du sett den forvirringen og hjelpeløsheten som kan komme og gå de siste dagene av livet? Jeg hadde ikke. Jeg visste ikke. Nå vet jeg – og det er smertefull viten i ettertid, skriver Ruth Arntzen.
Sykehuset Østfold har saksøkt fire sykepleiere som vil jobbe heltid. Jeg mener det er et forsøk på å svekke kvinners rettigheter i arbeidslivet. Og det bidrar aktivt til å vedlikeholde deltidskulturen som vi vet er skadelig for likestillingsarbeidet, skriver Larsen.
Sykepleierne ytrer seg ikke ofte i mediene. Det er derfor prisverdig når noen tar motet fatt. Dette er en kommentar til sykepleier Rita Storlis kronikk i Tønsbergs Blad 23. august.
Rita Storli skriver: – Flere ble tvunget inn i hardere turnuser, lengre vakter, jobb annenhver helg, folk ble flyttet rundt på avdelinger uten at de hadde noe de skulle ha sagt selv. Avtaler har blitt misbrukt, fordi helsevesenet ikke drifter med forsvarlig bemanning fra før. At noen i det hele tatt våger å kalle vår innsats for en dugnad, er så utrolig krenkende.
Fagsjefen ved Sykehuset i Vestfold mener nok ikke at sykepleierne skal jobbe gratis, men hva mener han? Hvorfor er det så taust? Er det ikke å ta medarbeiderne på alvor å komme med en forklaring?
Når sykepleiere ytrer seg, bør ledelsen lytte da de er nær pasienten hele døgnet, og er helt sentrale for at sykehuset skal kunne opprettholde driften. Det er et krav i oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet hvert år om økt kvalitet i tjenestene. Om det skal være mulig med en kvalitetsforbedring, må ytringer tas på alvor.
Kvalitet og stolthet er verdier som er nært knyttet sammen. Når verdiene – som er svært godt beskrevet i de yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere – ikke får plass i møte med pasientene, blir sykepleierne motløse og slitne. Stoltheten forsvinner.
Verdens beste yrke blir for tungt når budsjettkravene utfordrer både faglighet og verdighet. Følgene blir en uetisk praksis ingen vil ha, men det blir resultatet. Medisiner som administreres for sent, altfor liten tid til å observere virkninger og bivirkninger av behandling og den livsviktige praten uteblir. Det er ikke tid. Oppgaver forskyver seg til neste vakt. Det er til tider pasienter på korridor og taushetsplikten og andre lovpålagte krav brytes.
Dette er ikke hverdagen i alle enheter, langt ifra. Men medarbeiderne og pasientene er like verdifulle hvor enn de er, derfor bør interessen også favne de steder akilleshælen blør.
Innlegget ble publisert i Tønsbergs Blad 8. september 2020.
– Sykepleiernes fag- og forskningsartikler bidrar til en bedre utvikling av sykepleiefaget. Men kunne de bidratt mer? spør Barth Tholens.
Norsk Sykepleierforbund skal representere alle landets sykepleiere. Det mangfoldet samfunnet og sykepleieryrket rommer, må fremover speiles i enda større grad blant våre tillitsvalgte — i hvilke saker vi løfter og hvordan vi jobber, skriver Sverresdatter Larsen.
– Vi er kritiske til hvordan forbundsleder og leder i NSF Oslo først og fremst peker på norskferdigheter som årsak til og løsning på rasisme, skriver styret i NSF Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie.
Jeg så nylig et innlegg på Facebook som dreide som om at helsepersonell går rett forbi pasienter som venter på tur uten at de stopper opp og spør om de er tørste, eller trenger annen hjelp. Det fikk meg til å reflektere, skriver Leonardsen.
Heldigvis har jeg ikke opplevd å miste noen i overdose. Derimot jeg har vokst opp med en heroinavhengig mor. Mitt budskap er at rusavhengighet kan ramme hvem som helst, skriver sykepleieren.
Det er på høy tid at skjermede enheter på akuttpsykiatriske enheter anerkjennes som intensiv hjelp og avanserte tjenester. Og det bør være tydelige krav om behandling av høy kvalitet, med høy kompetanse og gode strukturelle betingelser, skriver Kai Øivind Brenden.
Siden mars har Norge vært stengt som et samfunn. Det har hatt stor innvirkning på de tjenestene vi representerer og de menneskene vi er satt til å hjelpe, skriver Nordaunet, Steen og Rolland i NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus.
Tross stor sykepleiermangel, holder Sykehuset Østfold sine sykepleiere fortsatt i deltidsstillinger. Og nå går de sågar rettens vei for å hindre at sykepleiere skal få full stilling på sin arbeidsplass, skriver Karen Brasetvik.
Rebellisme eller motstand oppstår ikke i et vakuum. Og at Black lives matter-bevegelsen gjenoppblomstret under – nettopp – covid-19 pandemien, er nok ikke en tilfeldighet, skriver Martine Andersen Olimb.
Vi behøver ikke flere ord fra myndighetene om kvalitetsforbedringer. Vi trenger rom til å handle, skriver Mildrid Haugrønning Søndbø.
Det er mars og en ny dag på sykehjemmet. På denne avdelingen bor 24 personer med demens. Bak lukkede dører sitter de, helt uvitende om hvilken samfunnssituasjon vi befinner oss i.
– Vi trenger fortsatt hjelp fra befolkningen til å opprettholde kapasitet slik at alle er sikret best mulig behandling, skriver Kenneth Sandmo Grip.
Veiledning av studenter får en del oppmerksomhet for tiden. Og bra er det! Jeg tenker at det viktigste med veiledning er at den er til det beste for pasienten.
Sykepleien har blant annet publisert et innlegg som etterspør hvor «praksispengene» blir av i sykehusenes budsjett.
Kolleger av meg fikk 26. august publisert en fagartikkel om behovet for nytenkning med hensyn til praksisplasser etter implementering av nye retningslinjer for sykepleierutdanningen. En annen fagartikkel viser til et prosjekt med kombinasjonsstillinger som viser at tettere samarbeid mellom universitet og sykehus gir bedre praksisstudier. Likevel «strander» mye av praksis på at studentene skal ha og trenger veiledede praksisstudier.
Både forskning, mine egne erfaringer og erfaringer jeg har fått kjennskap til, viser at det er mange utfordringer med veiledning. Jeg tenker at det viktigste med veiledning er at den er til det beste for pasienten.
Vi har gjennomført en liten studie med intervjuer av studenter. Studentene beskrev utfordringer knyttet til veiledning, både med tanke på forberedthet, motivasjon til å være veileder, tid til veiledning og hva veiledning bør inneholde. Flere liknende studier er publisert, og de fleste konkluderer likt.
Ifølge de nasjonale retningslinjene for sykepleierutdanning skal det etableres avtaler mellom utdanningsinstitusjon og praksissted: «Avtalen skal legge til rette for at veileder har kjennskap til utdanningen og lærer ved utdanningsinstitusjon har kjennskap til praksisstedet». Videre står det at «utdanningsinstitusjonen skal tilby opplæring i veiledning og partene skal samarbeide om plan for gjennomføring av veiledningsopplæring».
Jeg vet at alle sykepleiere er presset. Pasientene er flere, eldre og sykere. Tilgjengelig tid er kortere, og antall ansatte er færre. Jeg hører stadig om veiledere som er «lei» og som ikke orker å «ha studenter».
Hvis alle har denne innstillingen vil det jo medføre at studentene ikke får nødvendig veiledning i praksis. Det kan føre til at deres kompetanse ikke kan imøtekomme de krav som stilles i helsetjenesten. Og det vil, i siste instans, gå ut over pasienten. Samtidig har jeg full forståelse for at alle kravene i helsetjenesten er utmattende.
Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning utlyser i disse dager ut midler med tanke på flere og bedre praksisplasser for sykepleierstudenter i kommunehelsetjenesten. Å finne «fasit» vil ta tid. I mellomtiden håper jeg at alle dere som veileder husker på at dere veileder for pasientens skyld!
Tusen takk!
Jeg hører ofte på Eminems «Lose yourself» når jeg jogger. Teksten minner meg på mulighetene som må gripes. Koronakrisen gir utrygghet, men også muligheter. La oss «capture it» og benytte muligheten, skriver Lill Sverresdatter Larsen.
– Ei heller virker det rekrutterende for nyansettelser eller motiverende med tanke på å beholde ansatte, skriver innleggsforfatterne.
Det er et godt tegn at lederen i NSF sier til Sykepleien at hun vil invitere til samarbeid om oppgavedeling og oppgaveglidning, fordi dette er en av de største utfordringene i helsetjenestene, skriver Iren Mari Luther.
Det er satt av 1,6 milliarder kroner til å styrke fastlegeordningen enda helseministeren har uttalt at det haster mest å bøte på sykepleiermangelen. Jeg er jeg nysgjerrig på hvilken strategi legene har brukt for å nå frem, skriver Mildrid Haugrønning Søndbø.
Mister vi flere sykepleiere, trues en allerede hardt presset helsetjeneste. Derfor må arbeidsgiverne prioritere sykepleierne i årets hovedtariffoppgjør, skriver Karen Brasetvik.
Det er viktig at befolkningen har tiltro til dem som yter helsehjelp. Om vi selv ikke etterlever de pålegg og anbefalingene myndighetene kommer med, vil våre omgivelser tenke at det ikke er så farlig, skriver Line Marie Birkelid.
– Vi trenger at sykepleierstudentene kommer seg gjennom studiet. Slik situasjonen er nå, vil ikke dette gå, skriver Edel Marlèn Taraldsen.
Mange gravide hivpositive kvinner opplever å bli møtt med ubegrunnet smitteangst og diskriminering.
