Navn: Vidar Pedersen 
Alder: 34
Jobber som: Fagsykepleier ved akuttmottak, intensiv og dagkirurgisk enhet i Vesterålen. Starter som enhetsleder ved radiologisk enhet til høsten.

Hvor mange skritt går du på en vanlig vakt?

– Avhengig av trykket, men rundt 8000 – 12 000.

Hva skammer sykepleiere seg over å innrømme?

– At vi er for dårlige til å si nei, tror jeg. Faget vårt er så bredt, og alle har en formening om hva sykepleie er og ikke er. Det tror jeg er en medvirkende faktor til at vi alltid ender opp med et oppgavespekter som bare blir bredere og bredere. Vi har så lyst å hjelpe, men vi har ikke tid til å vente, så dermed vi sier ja til alt. Også oppgaver vi vet egentlig er utenfor vårt ansvarsområde.

Når følte du deg sist skikkelig god som sykepleier – og hva gjorde du da?

– Vanskelig å gå inn i noe konkret, men mottak av barn hos oss er alltid en ekstra utfordring, uavhengig av årsak. Det er alltid en uslåelig følelse når man oppnår den tilliten og nærheten med barnet som trengs for å kunne gi behandling på en god måte.

Hvilken arbeidsoppgave ville du outsourcet umiddelbart?

– Alt som tar bort muligheten til å være tilstede i avdelingen når det virkelig koker. Nå på sommeren er kanskje det å bruke tid på registrering av utenlandske gjestepasienter og å kreve bankoppgjør fra dem etter behandling. Det kimer i telefon, klokker og samband, du har ti oppgaver som venter... og så må du bruke alt for lang tid for å kreve betaling fra en turist. Tidkrevende, og en oppgave langt, langt unna sykepleie. La meg få behandle dem, ikke administrere dem – det er en oppgave noen andre kunne ha løst. 

Hva er din mest brukte hvite løgn på jobb?

– Hvis pasientene våre leser nå, så sitter jeg i det! Men «vi venter bare på noen prøvesvar», er en forklaring som alltid fungerer når det egentlig er helt andre ting som gjør at ting tar tid.

Hva gjør deg misunnelig på folk med vanlige jobber?

– Lurespørsmål! Er ikke sykepleie en av de mest vanlige jobbene å ha? Er ikke misunnelig i det hele tatt. Tenk alt du får gjøre og oppleve som sykepleier, som andre yrkesgrupper ikke engang kan forestille seg. Det er de andre som bør være misunnelig på oss sykepleiere. 

Hva er den største myten om sykepleiere?

– Aner ikke! Pick one! At vi bare er legens assistenter, at vi bare tørker tiss og bæsj, at vi bare deler ut medisiner... Det er så mye rart som sies om oss.

Hvem ville du helst sittet fast i heisen med på nattevakt?

– Uansett kollega fra enheten jeg jobber på! Heia alle på «akum» – fantastisk gjeng! Alternativt helseministeren, så jeg kunne fått hatt en ordentlig alvorsprat med han uten at han kan reddes av helsepolitisk svadagenerator. 

Fulgte du med på fotball-VM?

– I utgangspunktet finnes jeg ikke fotballinteressert, men VM var god underholdning. Fulgte sporadisk med på Norges siste kamp på nattevakt med gode kolleger. 

Hva bør en sykepleier tjene?

– Nok til at livet går rundt, og enda litt til. Mer enn i dag i alle fall. 

Hva har du alltid i sekken eller lomma?

– En notatbok og en blyant ligger alltid klar i sekken. 

Du kan fjerne én ting fra norsk helsevesen i morgen. Hva ryker først?

– Foretaksmodellen, og all sykehusgjeld som tynger ned alle vedlikeholds og innkjøpsprioriteringer. Tulleopplegg! 

Hvilken pasient glemmer du aldri?

– Jeg glemmer ingen team- eller traumemottak, de sitter fast i minnebanken, på godt og vondt. Men for å ta en solskinnshistorie: Jeg glemmer aldri syvåringen som skulle ta blodprøve. Vi satte på magisk prinsesseplaster (emla). Ungen gledet seg sånn, og var så spent og nysgjerrig at da hun hørte at bioingeniøren var på vei, løp hun ut i gangen med et jubelrop, mens hun viste frem armene med plastrene på og ropte: «jeg er klar, kom og stikk meg!». Aldri sett et barn (eller pasient uansett) glede seg sånn til en blodprøve.

Hva spiser du når vakta har vært helt forferdelig?

– Hva som helst, og ingenting. Etter de verste vaktene har jeg en følelse av å være utsultet og ikke ha matlyst i det hele tatt.

SOMMERPRATEN: Les flere intervjuer her