Regjeringen åpner for offentlig spesialistgodkjenning for nye profesjonsgrupper. Det heier vi på. Men innen psykisk helse og rus må ordningen også omfatte barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. Dette er FOs viktigste krav når Stortinget behandler Helsepersonellplan 2040 nå i høst.

Vi støtter hovedretningen i planen og mange av tiltakene regjeringen foreslår. Det er bra med satsing på partssamarbeid, arbeidsmiljø, heltidskultur, kompetanseutvikling og bedre bruk av tilgjengelige kompetanseressurser.

Men når regjeringen vil etablere offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiere innen psykisk helse og rus, uten å vurdere tilsvarende ordninger for sosialfaglige profesjoner, er det noe som skurrer for oss.

Tverrfagligheten krever flere profesjoner

Sosialarbeidere er sentrale profesjoner innen psykisk helse og rus. Da tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ble etablert, ble sosialfaglig, psykologfaglig og medisinskfaglig kompetanse løftet frem som likeverdige faglige grunnpilarer. Det henger sammen med den biopsykososiale forståelsen som ligger til grunn for dagens rus- og psykiske helsefelt.

Mennesker med rusproblemer og psykiske helseutfordringer trenger behandling som ser sykdom og livssituasjon i sammenheng. Sosialarbeidere bidrar både i behandling av helse- og rusproblemer og med sosialfaglig kompetanse om bolig, arbeid, aktivitet, økonomi og gjeld, familie og nettverk, kontakt med Nav, sosial inkludering og deltakelse i samfunnet. Alt dette kan være avgjørende for om behandlingen lykkes.

Derfor er det vanskelig å forstå at regjeringen vil utvikle en offentlig spesialistgodkjenning for én sentral profesjon i feltet uten samtidig å gjøre det samme for de andre.

Spesialistgodkjenning kan skape ubalanse

En offentlig spesialistgodkjenning handler om fagutvikling, karriereveier og anerkjennelse av kompetanse. Hvis én profesjon får nye karriereveier, formell anerkjennelse og en sterkere faglig posisjon, mens andre sentrale profesjoner ikke får tilsvarende muligheter, skaper det ubalanse i fagutviklingen.

På sikt frykter vi det kan bety færre sosialarbeidere i psykisk helse og rus, mindre oppmerksomhet på sosiale og strukturelle årsaker til problemene og en sterkere vektlegging av medisinske og helsefaglige perspektiver. Det vil svekke tverrfagligheten og kan gi mindre helhetlige tjenester.

Tjenestene må bruke kompetansen bedre

Helsepersonellplanen skal bidra til bedre bruk av den samlede kompetansen i tjenestene. Med god oppgavedeling mener vi ikke at noen profesjoner skal tape oppgaver til andre. Det handler om at sykepleiere, sosialarbeidere og andre faggrupper skal få bruke mer av kompetansen de faktisk har.

Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere jobber allerede i psykisk helse, rus og avhengighet og bidrar med viktig kompetanse i behandling og oppfølging. Da handler det ikke om å introdusere nye profesjoner, men om å anerkjenne, videreutvikle og bruke bedre den kompetansen som allerede finnes.

Helse handler om mer enn sykdom

God helse skapes i menneskers hverdagsliv. Arbeid, bolig, økonomi, relasjoner, tilhørighet og muligheten til å delta i samfunnet påvirker både helse, sykdom, behandling og muligheten til å mestre eget liv.

Det gjenspeiles også i lovverket. Helse- og omsorgstjenesteloven skal ikke bare sikre behandling av sykdom. I formålet står det helt tydelig at loven skal fremme sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte, forebygge sosiale problemer og bidra til at mennesker kan leve selvstendige, aktive og meningsfulle liv. Dette er oppgaver som ligger midt i sosialarbeidernes kompetanseområde. Det sosialfaglige er med andre ord ikke et tillegg til helseoppdraget. Det er en del av det lovpålagte oppdraget.

Regjeringen bør starte arbeidet nå

Skal politikken klare å møte framtidens behov, må den derfor bygge på en helhetlig forståelse av helsebegrepet. Og planen som vedtas, må sikre at sosialfaglig kompetanse får en tydelig og reell plass i helse- og sosialtjenestene.

FO mener Helsepersonellplan 2040 inneholder mange gode og nødvendige tiltak. Men på dette punktet må planen bli bedre.

Det må etableres offentlig spesialistgodkjenning for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet.

Arbeidet med offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiere er allerede grundig utredet. Regjeringen bør bygge videre på dette og snarest sette i gang utredning av nasjonale spesialistordninger også for våre profesjoner.

Skal Helsepersonellplanen lykkes, må hele det tverrfaglige laget med.