Etter at min mor døde brått og uventet i fjor høst, har jeg vært nærmeste pårørende til min 84 år gamle far. Jeg har på nært hold både fått se og oppleve eldreomsorgen i en bydel i Oslo. En sjokkerende og marerittlignende opplevelse, skriver artikkelforfatteren.
Det er ikke bare den totale mengden arbeid og fritid som har betydning for helsen. Det har også fordelingen av den, skriver Svein Arne Thrana.
Når jeg ser på den helhetlige situasjonen til de rusavhengige med dødelighet, boligmangel, kroniske sykdommer og tilbakefall etter behandling finner jeg grunn til å være pessimistisk til rusreformens resultater, skriver Kenneth Arctander Vatnbakk Johansen.
Hva var praksis på føde-/barselavdelinger på 1950- og 1960-tallet? Min oppfordring til pensjonerte sykepleiere er at dere forteller hva dere var vitne til. Det fortjener vi adopterte og våre etterkommere, skriver Marilyn Førsund.
La meg fortelle deg om Anny. Hun bodde i gangavstand for små føtter og hun vinket fra vinduet sitt helt til jeg kom meg hjem. Hun var alltid hjemme og hadde verdens tryggeste fang. Hun hadde angst, tvangshandlinger og forsøkte flere ganger å ta livet sitt. Jeg elsket henne.
Tross strenge regler kan det bli en upersonlig prosess hvor de som godkjenner tvangsvedtak ikke er med på utførelsen, skriver Marianne E. Asplund.
Kompresjon av ryggmargen som følge av kreftsykdom krever rask utredning og behandling for å unngå varig skade på ryggmargen. Både helsepersonell og pasienter bør kjenne til symptomene.
Torsdag 2. februar skrev Tidsskriftet sykepleienat Høgskolen i Oslo og Akershus skal starte et prøveprosjekt hvor helsefagarbeidere skal få en Y-vei inn på sykepleien. Dette innebærer at de ikke trenger generell studiekompetanse for å starte på en bachelorgrad i sykepleie. Istedenfor skal de ha et tilpasset studieforløp slik at de under bachelorgraden også oppnår generell studiekompetanse. Du synes nå muligens det skurrer litt, for skal ikke generell studiekompetanse forberede deg på høyere studier? Dette er hele essensen i studiekompetanse, det skal gi deg kompetansen du trenger for å studere og det er derfor meningsløst å ta denne mens du samtidig studerer.
Reaksjonene har ikke latt vente på seg, som seg hør og bør i dagens samfunn ble denne artikkelen delt i sosiale medier. Kommentarene lar ikke vente på seg, og det er mye spennende lesing i kommentarfeltet. Først og fremst vil jeg løfte frem hva som kommer frem i artikkelen, for det er faktisk mye mer spennende. Her får vi vite at Norsk Sykepleierforbund og Norsk Sykepleierforbund student begge er sterkt negative og kritiske til denne ordningen. Dette er ikke overraskende, for de har kjempet imot at noe som dette i det hele tatt skulle prøves. Det som virkelig er interessant er at også høgskolen selv er sterkt negative og ikke ønsker dette tilbudet, men er pålagt av kunnskapsdepartementet å prøve ut ordningen. Én ting er sikkert – jeg hadde ikke ønsket å studere et studieopplegg hvor både fagforbundet og skolen selv er imot opplegget. Hvordan skal da opplegget bli noen suksess i det hele tatt?
I kommentarfeltet på Facebook er det kommet frem mange kritiske røster men også mange positive. Naturlig nok er det mange helsefagarbeidere som ønsker dette velkommen. Det som bekymrer meg er at mange av kommentarene fremstiller et feilaktig bilde av sykepleien. Jeg skal løfte frem noen av disse.
«Du kan være så dyktig du vil på skolen, men det er de mellommenneskelige relasjonene som teller mest og erfaringene du gjør underveis».
Sykepleien er en teoretisk tung utdannelse, og som ferdig utdannet tar du avgjørelser som skal være faglig begrunnet. Du skal handle riktig i stressende og krevende situasjoner og må bruke teoretisk kunnskap i dine valg. Da holder det ikke med mellommenneskelige relasjoner og erfaringer. Det er flere liknende kommentarer som fremstiller sykepleien som et rent omsorgsyrke hvor en kommer langt bare en er praktisk dyktig og empatisk, som er i mine øyne en feilaktig fremstilling av sykepleieryrket og bærer preg av stor uvitenhet.
«Blir sjokkert over holdningen til mange her som jeg ser er sykepleiere, hvor lite dere verdsetter helsefagarbeidere»
Slike kommentarer er det flere av. Er det virkelig slik at fordi at sykepleiere ønsker å bevare det alminnelige inntakskravet til sin utdannelse så ser de ned på helsefagarbeiderne? Det er ikke noe fast-track opplegg for sykepleiere som vil bli leger heller – betyr det at leger automatisk ser ned på sykepleierne? Her trekkes mange slutninger ut fra kontekst.
«Eksamener er en ting men praksis burde være noe annet. Eneste han ikke har gjort er enkelte prosedyrer som sprøytesetting, sondemat, kateterisering».
Flere slike kommentarer undergraver arbeidsoppgavene til sykepleiere. En glemmer at flere prosedyrer kan fremstå som enkle men det er ikke de praktiske prosedyrene som definerer en sykepleier. Det er teorien bak, teorien som forteller når disse prosedyrene skal gjøres, faren ved de og farene ved å ikke gjøre de riktig. Eller indikasjoner og kontraindikasjoner om du vil.
«Jeg forstår ikke at ett år ekstra med matte, norsk og samfunnsfag virkelig skal ha noe å si for de fleste fag. Jeg ville heller foretrukket noen med fagbrev i helse for en helsestilling, enn noen studiekompetanse.»
Dette er noen av de vanligste kommentarene, disse vitner om at en ikke har forstått hva studiekompetanse handler om. Det er ikke slik at noen mener at en blir en flinkere sykepleier av å ha generell studiekompetanse. Det er ikke poenget i det hele tatt! Poenget med studiekompetanse er å gjøre deg til en flinkere student. Hele poenget med å ha noe som heter studiekompetanse som kravet for høyere utdannelse er å forberede den kommende studenten til å studere, og gjøre han eller henne best mulig forberedt til å ta til seg store mengder kunnskap på kort tid. Dersom en sier at en ikke trenger dette på sykepleien, men på andre akademiske utdannelser, hva sier en da om sykepleierstudiet?
«Finnes mange skoleflinke idioter der ute, som ikke skjønner hvordan man skal jobbe med mennesker. Også er det kanskje mange flinke, kjærlige, og omsorgsfulle folk som ikke er så flink på skolebenken når det gjelder vanlig fag.»
Flere slike kommentarer går igjen, som spiller på at en må være skoleflink for å få generell studiekompetanse. De hevder så at det derfor er bra at de mindre skoleflinke kan få komme inn på sykepleien. Unnskyld meg, men dette er to motsigende argumenter. Dersom en med deres ord ikke er skoleflink, hvordan skal en da kunne komme seg gjennom en høyere utdannelse. Tror en virkelig at sykepleierstudiet er en dans på roser? Fagene og eksamenene jeg måtte gjennom på sykepleien var betydelig mer omfattende og krevende enn fagene jeg hadde da jeg tok generell studiekompetanse. Vi må ikke lure kommende studenter til å tro at sykepleien bare handler om praktiske prosedyrer og omsorg. En kommer ikke gjennom en bachelorgrad bare ved å være omsorgsfull, snill og koselig.
Mange kommentarer hevder at sykepleiere tråkker på helsefagarbeiderne når vi er negative til denne ordningen, samtidig som de sier at de er mye bedre egnet enn studenten som kommer rett fra videregående med studiekompetanse. De føler seg altså tråkket på, samtidig som de tråkker på andre som faktisk har innfridd kravet til opptak til studiet. Det å være uenig i at inntakskravet på et studie beholdes er ikke det samme som å tråkke på de dette eventuelt vil ramme.
Fokuset på helsefagarbeiderutdannelsen er svært annerledes enn på sykepleien. Her snakker jeg av erfaring. Før jeg begynte på sykepleien var jeg utdannet hjelpepleier og jobbet et år som dette, så et år deltid mens jeg tok generell studiekompetanse og realfag.
Jeg er en av dem som selv trodde at sykepleien kom til å bli en dans på roser ettersom jeg var hjelpepleier fra før. Jeg tok skammelig feil. Sykepleien var og er betydelig mer omfattende enn hva jeg hadde trodd. Jeg hadde stort utbytte av året jeg tok generell studiekompetanse, ikke nødvendigvis bare på grunn av fagene men fordi det tvang meg til å lære meg gode studieteknikker. Hva jeg lærte i naturfag, biologi, kjemi og matematikk kom godt med i fagene anatomi, fysiologi, farmakologi og legemiddellære.
Engelsk kom godt med gjennom hele studiet, og norsk var nyttig under oppgaveskriving. Jeg kunne muligens blitt en god sykepleier uansett, men hadde jeg lært like mye? Hadde jeg fullført studie på normert tid? Hadde resultatene mine vært like gode? Vi vet ikke svarene på disse spørsmålene. Allikevel er det slik at vi kan være enige om at det er lurt å forberede studenter på høyere studier, og per dags dato består denne forberedelsen av å inneha studiekompetanse. Noen land krever også spesiell studiekompetanse for å komme inn på sykepleierstudiet, akkurat som på legestudiet. Dette begrunnet i at de naturvitenskapelige fagene har en naturlig base i biologi, kjemi, fysikk og matematikk.
Hva med andre fagbrev-utdannelser – skal vektere lettere komme inn på politi og butikkmedarbeideren på økonomi? Hvor skal streken trekkes? Skal sykepleiere lettere komme inn på legestudiet siden de har med seg så mye nyttig erfaring? Erfaring, omsorg, empati og praktiske ferdigheter er viktig. Det som også er viktig er gode teoretiske kunnskaper i basis fag, gode studieteknikker og solid forståelse av teorien som danner grunnlaget for praksisen.
Vi ønsker heller ikke et A- og B-lag av sykepleiere. Vi ønsker en enhetlig sykepleierutdannelse. Slik situasjonen er i dag er det store variasjoner mellom hvordan studiestedene utformer sykepleierutdannelsen. Vi trenger ikke nok en variant. I mine øyne er det mye viktigere at vi jobber og kjemper for at de variasjonene som allerede finnes blir mer enhetlige og at kvaliteten på studiet øker enda mer. Dette er ikke en profesjonskamp, dette er en kamp for sykepleiens kvalitet og anseelse. Helsefagarbeidere, ambulansearbeidere, apotekteknikere og annet helsepersonell er hjertelig velkomne på sykepleierstudiet og jeg tror de tar med seg utrolig mye verdifullt inn i studiet. Jeg tror også at de kan bli noen helt vanvittig gode sykepleiere. Det eneste jeg ønsker å formidle er at skal en studere på universitet eller høgskole så bør en kunne tilegne seg et minimum av studieforberedende fag, også kjent som generell studiekompetanse.
LES OGSÅ:
Kan begynne på sykepleiererutdanningen uten generell studiekompetanse
Som student er man mange ganger prisgitt skolen man studerer ved. Undervisningsopplegg og studieplan er det som bygger studiet og til slutt lager sykepleier av deg, skriver Kari Bjerkli.
Som student er man mange ganger prisgitt skolen man studerer ved. Undervisningsopplegg og studieplan er det som bygger studiet og til sutt lage sykepleier av deg.
I vårt langstrakte land er det mange sykepleierutdanninger, og de er svært ulike. Selv med samme rammeplan og samme mål er det så store forskjeller at man kan lure på om det i det hele tatt finnes noen likhteter. Men sykepleiere blir vi alle sammen, og meningen er at vi skal gå ut med samme sluttkompetanse.
Etter at det ble innført nasjonale prøver i anatomi og fysiologi har vi fått muligheten til å måle hvilken skole som er «best». Og om jeg kan få si det, så er det elendige resultater flere steder. Mitt studiested ligger helt i bunn, men 44,9 prosent stryk. Jeg gremmes. Hvor gikk det feil? Hva skjedde? Jeg selv er ikke en del av akkurat den statistikken, for det var ingen nasjonal prøve da jeg hadde eksamen. Men jeg skulle ønske at det var det, jeg ville likt å vite hvor jeg ligger i forhold til andre studenter i landet. Er jeg verdt å satse på? Vil fremtidige arbeidsgivere legge merke til disse resultatene og deretter se etter studenter fra de beste skolene?
Jeg vet med sikkerhet at årets studenter har jobbet med faget. Som lokallagsleder har jeg og lokallaget arrangert anatomiquizer med forholdsvis god oppslutning. Og folk har vært engasjerte, de har diskutert og resonnert. Det har vært vanskelige spørsmål, men aldri har det vært noe som ingen kunne svare på.
Så hvem har skylda? Skal man fordele skyld eller skal man riste det av seg og tenke at det går bedre til neste år? Jeg velger å tro at skolen tar dette innover seg, og prøver å finne ut av hvordan de kan gi studentene et bedre grunnlag neste år. Kanskje tar de en telefon til den skolen som hadde de beste resultatene, kanskje kan man skape et samarbeid på tvers av studiesteder, med et felles mål om å lage et bedre sluttprodukt. Gi samfunnet sykepleiere som kan mer, og har alle forutsetninger for å kunne tilegne seg den kunnskapen de trenger.
Anatomi og fysiologi er et tungt fag, med et stort pensum, og eksamen kommer i 1. semester, som en avslutning på en rekke andre eksamener. Hadde det vært gunstig å flytte den litt lengre ut i 2. semester, gi stoffet litt tid til å synke inn? Ville det hjulpet på om det kom en praksisperiode først, sånn at man kunne lære seg å se sammenhenger og få en annen forståelse for ting.
Helst skulle man hatt alle fagene før man «slipper løs» på pasienter, men for alle de som kommer rett fra videregående og aldri før har sett en pasient, hadde det vel vært greit å vite att og fram på en pasient før man skulle lære seg alle latinske betegnelser på dette fantastiske maskineriet som kroppen er. Det jeg erfarte fra første praksis var iallefall at det jeg trengte å vite på forhånd var grunnleggende sykepleie, stell og skikk og bruk, også kalt etikk. Mye av det jeg hadde lært om i anatomien hadde jeg ikke nok kunnskaper om til å skjønne hvordan jeg skulle bruke det heller. Det var først da jeg begynte å lese på sykdomslære at aha-opplevelsene kom, og jeg klarte å bruke anatomikunnskapene i sammenheng med noe annet.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er positiv til karakterkrav for sykepleierutdannelsen, noe som er veldig bra, men det er avgjørende at også skolene bretter opp ermene nå og ser seg rundt på sine egne kontorer. Norge trenger sykepleiere og vi trenger å føle oss trygge på at det er nettopp det vi blir, uavhengig av hvor vi velger å studere!
Norge har et stort behov for en lik utdanning på tvers av alle studiestedene, spesielt når det kommer til sykepleiestudentene, skriver Mari Aas Opkvitne.
Noe sier meg at mye kommer til å forandre seg i vårt kjære Helsevesen i løpet av 5-10 år. Spesielt tror jeg at man kommer til å merke markante forandringer i kommunehelsetjenesten, med tanke på velferdsteknologi. Det er allerede utviklet mye velferdsteknologi, deriblant diverse apper.
Men som en «omreisende sykepleier», opplever jeg mye rart, ser mye bra….og dårlig… Men ikke minst møter jeg mange, for meg, merkelige og rett og slett umoderne holdninger. Da tenker jeg særlig på mobilbruk i jobbsammenheng..!
Nei, man skal ikke sende snaps hele tiden, eller henge på facebook i arbeidstiden. Vi skal heller ikke sende snaps av konfidensiell dokumentasjon og informasjon, ei heller utlevere våre pasienter. For å ha et godt arbeidsmiljø, trenger man god kommunikasjon, både verbalt og non-verbalt…og mobilbruken kan være et hinder for dette… Dette tror jeg, samt umoderne og gammeldagse holdninger, har ført til at flere avdelinger både i spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har bannlyst all mobilbruk i arbeidstiden. Noen har til og med gått så langt som å ha en «mobil-safe» der alle som skal på vakt må låse inn sine mobiler, før de henter dem ut igjen i pausen evt. Går av vakt...For meg og mange av min genereasjon «millenials».
Det hadde vært kjekt å kunne ønsket en ny kollega velkommen. Et nytt menneske å bli kjent med.
Hva kan du?
Hva kan jeg lære av deg?
Hva tilfører du kollegiet og faget?
Dine tanker og væremåte er jeg som alltid nysgjerrig på som en førsteklassing som sitrer etter nye opplevelser.
Hva har du i ranselen din og kan jeg få låne noe av deg for en stund?
Vi er i manko og det er opplest og vedtatt selv om noen ikke har tatt det inn over seg enda.
Det er ikke så mye å gjøre med det etter som vi ikke kan gjøre annet enn å påpeke fakta enten det er erfart eller SSB dokumenterer det.
Vi kan ikke forandre andre. Det er det utelukkende bare de selv som er i stand til.
Inntil dess får vi bare smøre oss med tålmodighet og heller sitte på gjerdet lett tilbakelente hvis den indre roen tillater oss det.
Mangfoldet av stillingsannonser for sykepleiere er stort og over hele landet. Det er offentlig og privat i en god blanding.
Søker du offentlig stilling er det minstelønn som gjelder, - altså stort sett lønn etter gjeldende tariffavtaler.
Å reklamere for at man er lønnsledende gjelder ikke innen pleieyrkene.
Sånn er det bare og vi godtar det.
Vi er for det meste kvinner og vi bærer nok noe med oss i bagasjen med vårt kjønnsrollemønster, der vi tar børa for at det ikke skal bli støy og ubehagelig for noen som helst av partene. Vi strekker oss langt for at det ikke skal bli bråk og ubehageligheter.
I privat sektor kan du reelt sett forhandle om lønn ved ansettelse, og du får muligens en høyere lønn men stagnerer gjerne der etter en stund.
Du forhandler nemlig med lommeboka til eier av bedriften.
I det offentlige har du en forutsigbarhet, men det er i hovedsak minstelønn.
Lønn er ikke et rekrutteringstiltak for andre enn ledere.
Økt og høy lønn motiverer heller ingen andre enn ledere. Det er også en sannhet som er opplest og vedtatt.
Forholdet mellom tilbud og etterspørsel som er et av grunnfundamentene innen økonomi gjelder ikke innen de kvinnedominerte yrkene i helsevesenet.
Det har vi forstått for lenge siden.
Det er uansett en mangel på oss og vi blir oppfordret til å reklamere for yrket vårt for å rekruttere.
Ved første anledning som byr seg deler jeg stillingsannonsa når jeg ser en 100% fast stilling, og som reklamerer med inntekt som er lønnsledende.
Jeg er på tilbudssida og det skal det ikke være tvil om.
Å dele slike utlysningsannonser gjør jeg gladelig og flagger gjerne i gledesrus.
Alle dager duger og de er like gode.
Det er ikke nødvendig å vente til freddan.
Vi er i manko og det er opplest og vedtatt selv om noen ikke har tatt det inn over seg enda, skriver Karin Bell Trældal.
Alle kan telle. På ett eller flere språk, og den numeriske orden er universell. Likevel, og kanskje nettopp derfor, forstår vi tall så ulikt. Fordi kontekst avgjør verdiene de representerer. Hvordan verdsetter du et arbeidsliv, en utdanning, et menneskeliv?
Kontekst. Sammenhengen du setter det hele inn i, eller den iboende medfølgende virkelighet vi alle går inn og ut av. Roller; profesjonelt, privat, kulturelt, geografisk. Rammeverket spiller inn. Verdisetting og målemanier er ikke nytt. Konteksten, derimot, endrer det hele. Tallfesting avgjør, bokstavelig talt, liv og død. Verdisetting i et samfunnsøkonomisk perspektiv besegler skjebner. Den som mener at dette ikke angår en selv bes vennligst forlate lokalet nå. Hele vår nasjonale virkelighet bygger på denne, for oss, opplagte logikk.
Kanskje ligger dette bak at kvinnedominerte yrker, såkalte ”softies”, verdisettes slik at den samfunnsøkonomiske verdien skårer lavt. Faktorene som teller inn i regnestykkene mates inn fra ulike metaperspektiv, og dermed gis det et bilde av faglig uangripelighet og overordnede samfunnsbyggende perspektiver. Det kan til og med være deler av det hele som er verdinøytralt sant, men det er like fullt et kontekstuelt utvalg – foretatt av noen. Disse noen finner du ikke blant oss ”softe.” Ikke bare, men også derfor, får vi kommunesjefer som forsvarer sykepleierlønninger som ikke er til å leve helt og fullt av for alle. Stillingsandeler som ikke dekker husleier eller husholdningsutgifter. Pensjonsgrunnlag som ikke opparbeider rettigheter ut over minstepensjon. Det er da tall fører til tull. Det angår oss alle.
Fortielse om dette er en unnlatelses-synd. Når du ikke vet hva du velger vekk, så tar du ikke bevisste valg. Høgskole- og universitetsutdannede mennesker i Norge har oftest studielån, og denne kostnaden regnes ikke inn i lønnsløpet i en samfunnsøkonomisk verdiskala. Noen påstår at det skjer, men i virkeligheten har vi nettopp sett en rekke kommuner som utlyser bitte små faste stillinger til slike kompetente personer. Sykepleiere er en del av dette. Kvinneyrket, samfunnsgarantisten som ryggrad i helsevesenet. Menn som leder slike organisasjoner, som tilbyr ”softies” slike elendige framtidige samfunnsøkonomiske kår, skal vurdere hvordan de vil leve sine liv uten oss. Det blir ikke nødvendigvis verken enkelt eller pent.
Poenget er at tall teller. Lav verdsetting fører til tull i sluttsummen, både i stillingsandel og i lønn. Tilslutt blir det umulig å forsørge seg selv om ulykka, skilsmissen eller uføretrygda tar deg. Er du i tillegg ung, og har trodd at pensjon er for oss over 45, så må du bråvåkne nå. Det er de lange kolonnene, tall som fortsetter over tiår, som gjelder. Du har hørt det før; let etter sammenhengene som gir talltull. Gi beskjed! Har du behov for en samtale om ståa, så ring en venn. Gjerne meg, eller en av mine tusenvis av tillitsvalgtkolleger. Sjekk medlemsweb’en. Vi vet litt mer, og kan peke vei. Vi har nettopp bedrevet voksenopplæring for åpen scene, og er alltid klar for medlemservice.
NSF virker!
"Ehhh, hva sa du igjen? VAR du allergisk mot noe, sa du?”
Jeg husker at jeg spurte, men kan ikke på noe som helst vis komme på hva hun svarte!! I all verden!! Jeg pleier da å kunne ”spole tilbake” i samtalen, inni hodet mitt, og høre på nytt hva pasienten svarte på mitt spørsmål! I dag virker jeg ikke!!
Dette er min måte å multitaske på. Jeg gjør flere oppgaver samtidig, klistrer på merkelapper, stiller spørsmål, skriver ned innimellom på de rette stedene, måler blodtrykk, observerer hud, pust, farge, tar blodprøver, ”småprater” med pasienten (dvs fritter for nyttig informasjon pakket inn i en hyggelig og varm tone) mens jeg nøye legger meg på minne det hun sier for så å notere når jeg kommer bort til skjemaet mitt igjen.
Noen ganger får jeg følelsen av at jeg skal lytte ekstra nøye. Det er bare noe jeg kjenner, og da kommer det ofte noe viktig eller vanskelig, fra pasienten. Det slår meg ofte at jeg skulle ønske jeg hadde tid til å lytte dypt, hele tiden! Men det har jeg altså ikke – så jeg multitasker – og får svar på det viktigste, det som jeg trenger for å sette hastegrad på pasienten og gjøre det som er absolutt nødvendig før jeg haster videre til neste pasient. Jo flere pasienter som venter i akuttmottaket, jo fortere haster jeg videre, og desto mindre tid har jeg til å lytte.
Noen ganger kan jeg ta meg i at jeg lytter på lignende måte til barna mine…med ett øye på mobilen, fordi det kom en viktig mail som jeg må svare på så fort hun bare blir ferdig å fortelle historien sin fra skolen…hvor mange ord kan man egentlig bruke på en enkel historie fra friminuttet??
Det er ikke bare det at det er uhøflig, respektløst og ufint å lytte på denne måten. Det er rett og slett helt bortkastet! Ikke får jeg skrevet noe på den mailen mens jeg står der og formulerer inni hodet mitt, og ikke får jeg med meg poenget i historien til datteren min – så jeg kunne like gjerne sett tomt ut i lufta og drukket te! Da hadde i hvert fall NOEN fått NOE ut av det.
Det viktigste i historien til datteren min var nok ikke det som skjedde i historien, men at hun ville dele den med meg – mammaen sin! Hun blir 13 snart og det aner meg at hun, om ikke lenge, ikke har lyst til å dele alle historier med mammaen sin lenger!!
Det som er enda viktigere er at det er en vekker for meg, på hvordan jeg lytter i min hverdag! Dersom jeg driver med alt mulig annet mens jeg lytter, får jeg mest sannsynlig ikke med meg budskapet. Det samme skjer når jeg lytter til mine egne tanker samtidig som jeg ”lytter” til det andre sier! Ikke bare går jeg glipp av det den andre faktisk sier, men jeg går også glipp av muligheten til å se noe nytt! Mine egne tanker forteller meg bare det jeg allerede vet fra før…kun dersom jeg lytter med et åpent sinn til andre, uten mine egne tanker om det de sier, kan det dukke opp nye, gode, friske ideer i meg!
Neste uke får min avdeling besøk av fagdirektøren. Det har den siste tiden vært mye fokus på fullt sykehus, hvilket er helt på sin plass siden dette har vært et kjent problem for oss i mange år allerede. Det finnes også nå tall som dokumenterer dette, så det hersker ingen tvil om at sykehuset er for fullt i forhold til kapasitet til å drive fremragende behandling, slik vi ønsker.
Jeg HÅPER hun kommer for å lytte…ikke til sine egne tanker, sine egne argumenter, eller sine egne refleksjoner – som hun allerede har! Jeg HÅPER hun lytter til oss i avdelingen så dypt og åpent at hun kan se noe nytt, komme på noen nye ideer til hvordan vi kan løse flokene. Jeg HÅPER hun ikke kommer bare for å la oss lufte våre frustrasjoner. Jeg håper både hun, og vi, kan lytte forbi våre egne tanker slik at vi kan finne en retning vi enda ikke har tenkt på.
"Når du snakker, gjentar du bare det du allerede vet. Men hvis du lytter, kan du lære noe nytt." (J. P. McEvoy)
"Ehhh, hva sa du igjen? VAR du allergisk mot noe, sa du?”
Den første du møtte i livet, var sannsynligvis en sykepleier. Jordmora som tok imot deg. Og deretter helsesøstra som har fulgt deg og din familie gjennom årlang oppfølging på helsestasjon og skolehelsetjeneste, skriver Karen Brasetvik.
– Min mors sykdom har vært en dyrekjøpt erfaring. Til sammen 37 legebesøk, legevaktbesøk, telefoner og sykehusopphold. En evig kamp for å bli trodd, skriver Cathrine Villemo Tallaksen Svendsen.
Hvorfor er debatten om valgfrihet og medisinfri behandling blitt en markeringskamp mellom motstanderne og forkjemperne?
– Mange spør meg hvorfor jeg vil bli helsesøster. Jeg er en av de 60 som i år startet på sykepleiespesialiseringen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, skriver Daniel Kendrick.
Det er januar 2017, og vi er godt i gang med det nye året – noen kjenner at det har vært en god start, mens for andre har kanskje ikke starten på året vært full så god. Jeg tenkte at det nå var på sin plass med noen lykkønskninger om et godt sykepleieår til sykepleierne i vårt langstrakte land. Dette er en blanding av skjemt og alvor, noe også sykepleiejobben er.
godt nytt år til alle sykepleiere
godt nytt år til alle sykepleiere som på en eller annen måte jobber i motvind
godt nytt år til alle sykepleiere som strever for å få resten av gjengen til å holde god håndhygiene
godt nytt år til alle sykepleiere som jobber med å få resten av gjengens ringer, øredobber, smykker, klokker, armbånd, ekstra store øredobber og ekstra store ringer av
godt nytt år til alle sykepleiere som henter kaffe til legen
godt nytt år til alle sykepleiere som også henter journalen til legen
godt nytt år til alle sykepleiere som jobber doble pålagte vakter
godt nytt år til alle sykepleiere som jobber i privatklær
godt nytt år til alle sykepleiere som bruker privatbil på jobb
godt nytt år til alle sykepleiere med 12,37 prosent stilling
godt nytt år til alle sykepleiere som ikke har garderobeskap
godt nytt år til alle sykepleiere som forteller den pressete assistentlegen hva han/ho skal ordinere
godt nytt år til alle sykepleiere på natt som sitter og drikker cola og som leser i Sykepleien at det ikke er det lureste du kan gjøre på ei nattevakt
godt nytt år til alle sykepleiere som ikke får faks, skanner, PLO, mail, journalsystem, kopimaskin eller printer til å virke som de skal
godt nytt år til alle i det tverrfaglige teamet som ikke har pasienter, men hofter, knær og prostatitter
godt nytt år til alle sykepleiere som aldri gir opp å fremme helhetlig tenkning i det tverrfaglige teamet
godt nytt år til alle sykepleiere som ble utdannet på Ullevål sykepleiehøyskole i sin tid
godt nytt år til alle sykepleiere som daglig jobber med sorg og sorgreaksjoner
godt nytt år til alle sykepleiere som daglig jobber med rus og psykiatri
godt nytt år til alle sykepleiere som minner legen på håndhygiene
godt nytt år til alle sykepleiere som jobber med somatikk, akuttsykepleie, rehabilitering, barn og unge
godt nytt år til alle assistentleger som ikke våger å ringe den sinte bakvakta
godt nytt år til alle med videreut(dannelse)
godt nytt år til alle sinte bakvakter
godt nytt år til alle som jobber med alt annet enn de egentlig skal
godt nytt år til alle sykepleiere på noro-, rota- og andre virusherjete avdelinger
godt nytt år til sykepleiere i kommunene våre, som blir ofre for politiske nedskjæringer, si fra
godt nytt år til alle i folkehelse, forebyggende og helsefremmende arbeid, forhåpentligvis de fleste av oss
godt nytt år til alle som sitter og planlegger en ny lur reform oppkalt etter seg
godt nytt år til alle i Helse Sør-Øst
godt nytt år til alle sykehus som krangler iherdig med nabo-sykehuset
godt nytt år til alle sykehusledelser som tror at sitt eget sykehus er sentrum i verden
godt nytt år til alle sykehusledelser som ikke har skjønt at pasienten er hele poenget med helsevesenet
godt nytt år til alle i Helse Vest
godt nytt år til alle sykepleiere som jobber på et nedleggingstruet sykehus
godt nytt år til alle ledere som ikke ser at pasienter, arbeidsmiljø, kvalitetssikring og faglig kvalitet blir hardt rammet av nedleggingsskremsler
godt nytt år til alle som fremdeles tror det skal lønne seg å drive sykehus
godt nytt år til alle i Helse Midt
godt nytt år til alle som tror det skal lønne seg å drive hele Helse-Norge. lykke til og hvor skal dette ende
godt nytt år til alle sykepleiere i Namdalen
godt nytt år til hjemmesykepleiere uten 4WD
godt nytt år til alle i Helse Nord
buorre ådåjahke! buerie orre jaepie!
godt nytt år til alle sykepleiere som konstant må forholde seg til og lære opp nye kommuneleger
godt nytt år til alle sykepleiere som har mulighet til å nyte naturen i løpet av arbeidsdagen
godt nytt år til alle sykepleiere – som har valgt en spennende og givende utdannelse med utrolig mange muligheter!
godt nytt år til alle modige, stolte og tydelige sykepleiere!
