Vi må bryte ned stereotypier om kjønn
Verdien av flere menn i kvinnedominerte yrker ligger ikke i deres tilsynelatende evne til å heve verken lønnsnivået eller status. Den ligger i at menn kan være vel så gode omsorgsgivere som kvinner.
Verdien av flere menn i kvinnedominerte yrker ligger ikke i deres tilsynelatende evne til å heve verken lønnsnivået eller status. Den ligger i at menn kan være vel så gode omsorgsgivere som kvinner.
Nødnett bidrar til å verne liv og verdier. Vi er derfor spesielt opptatt av å sørge for at effekten ivaretas og videreutvikles, skriver avdelingsdirektøren i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Det blir ikke flere mannlige sykepleiere av å etterlyse parodiske machomenn.
Når skjønnhetsindustrien fronter et usunt kroppsfokus, blir det viktig å vise ungdommen at vi tåler normalkroppen. Feiger vi ut, gjør vi ungdommen en bjørnetjeneste.
Min siste sykehuspraksis har satt en støkk i meg. Den har fått meg til å reflektere over hva som er forsvarlig bemanning på sengepost og hvordan min hverdag som sykepleier vil bli.
Det er ikkje lett å møte slike som oss, slike som på ein måte fornektar realitetane, samstundes som vi intellektuelt forstår situasjonen.
De aller fleste deler personlige opplysninger med ukjente aktører hver eneste dag uten å vite hvordan dataene blir brukt. Likevel sliter forskere med å få tilgang til helsedata.
Avsløringene i Aftenposten om sykehjemsvold er alvorlige og viktige å få frem. Samtidig må vi ikke miste av syne alt det gode sykehjem bidrar til, skriver forskerne.
– Mange pasienter har et alkoholproblem. Likevel snakker man sjelden om alkoholbruk på sykehus. Skyldes dette høflighet, feighet, uvitenhet, likegyldighet eller helsepersonells eget forhold til alkohol? spør innleggsforfatteren.
Har du nyttårsoppsummeringer og forsetter? Det har jeg. Norsk Sykepleierforbunds forsetter kommer fra Landsmøtet 2019.
20. desember kunne vi lese på Sykepleien.no om Arne Arnesen på 100 år, som ble sendt hjem fra et helsehus- mot sin vilje. Det får meg til å undres over tjenestetilbudet til våre eldre- nok en gang.
Jeg har gjennom en årrekke engasjert meg i sykehjemssituasjonen der jeg bor. Her er det bygget et stort, nytt sykehjem (på Østsiden)- med planer for utbygging. Her er det også fokusert på avansert velferdsteknologi, som jo ikke akkurat er gratis... Andre sykehjem er revet (Onsøyheimen), vurderes revet, eller driften nedlegges. Begrunnelsene er gammel bygningsmasse (til tross for at nevnte Onsøyheimen ble opprustet for millionbeløp for få år siden), som ikke oppfyller 2019-standarder. Det er planer for "nytt Onsøyheimen" men dette utsettes stadig på grunn av ressursmangel (og strengt tatt mistenker jeg det bortfaller til fordel for nybygget på Østsiden). Tilsvarende situasjoner beskrives andre steder i landet. Gammelt rives for å gi plass for nytt- før det nye er reist, og før man ser at budsjettene rekker til å ferdigstille. Dette synes jeg er en merkelig tilnærming? Hva blir resultatet? At de gamle/syke står uten sykehjemstilbud. De blir utrygge, kanskje sykere, pårørende blir mer utslitt, og hjemmesykepleien opplever at de ikke kan dekke behovet for tjenester.
Beboere på sykehjem idag er så gamle og/eller syke at de ikke kan klare seg hjemme med de 6-8 besøkene hjemmesykepleien kan tilby per døgn (pluss eventuelt uttallige timer hjelp fra pårørende). Deres pårørende er ofte tilsvarende gamle. Sykehjemsdriften synes å sentraliseres- med de konsekvenser dette får med tanke på reisevei, reisekostnader og klimamessige hensyn.
Jeg undres: oppfyller tilstanden i disse eldres hjem 2019-standarder? Vil det ikke være bedre for disse menneskene å motta heldøgnstjenester i et eldre sykehjemsbygg- enn ikke i det hele tatt? Er det værre for helsepersonell å arbeide i et eldre bygg- enn i den eldres hjem? Er vi kommet dithen i velferdsstaten Norge at vi ikke kan tilby 100 år gamle mennesker plass på institusjon? Når de ønsker dette selv? (jfr Bent Høies "Pasientens helsetjeneste")
Kanskje er disse utfordringene bare her og nå (anno 2019)? Kanskje kan de løses med digitalisering, oppgavegliding, omorganisering? Likevel undres jeg over om det ikke vil være bedre å opprettholde drift i eksisterende sykehjem- bygge nytt- for så å flytte beboerne direkte over i det nye? Eventuelt å drifte både det gamle og det nye- slik at fler får tilbud om sykehjemsplass? Problemene forskyver seg jo- de eldre havner på sykehus eller på akuttavdelinger på helsehus istedet. Her opptas plasser som er tiltenkt aktiv medisinsk behandling- til heldøgns omsorg. Sykehjemsbeboere anno 2019 har kanskje ikke det største behovet for avansert velferdsteknologi- ihvertfall ikke som erstatning for menneskelig omsorg?
Spørsmålene er fler enn svarene. Jeg kan tenke meg svar på ett av dem: skal virkelig syke, hjelpeløse 100-åringer sendes ut av institusjon- og hjem - mot sin vilje?
Omtrent 80% av mitt liv opptas av helsetjenesterelatert ”arbeid”- enten direkte (undervisning, veiledning, forskning, møter, hospitering osv) eller indirekte (tankearbeid). Stakkars den arbeidsgiver som skulle betalt meg for all tid som rettes til helheten. Ofte går en prosess som ender i noe konkret (skriftlig) slik: jeg leser noe, tanken fester seg, jeg grubler videre på en joggetur, kommer hjem og gjør kanskje et litteratursøk for å underbygge, skriver og sender. Min motivasjon har aldri vært økonomisk!
Som invitert blogger kan jeg ifølge Sykepleien ”formidle personlige meninger og erfaringer” for å ”bidra til meningsbrytning om aktuelle og viktige spørsmål”. For en gavepakke for en som meg! Here goes- igjen:
I dag var tema på min joggetur helsetjenesteøkonomi. Ja, vi er et rikt land, og ja vi har oljepenger. Likevel har vi begrenset med ressurser i helsetjenesten. Slik status nå er, etterspørres økte ressurser på alle hold. Jeg er skikkelig dårlig på økonomi, og for meg går regnestykket ikke opp i det hele tatt!
Vi må utdanne flere sykepleiere. Dette krever flere studieplasser, større lokaler, flere ansatte i undervisningsstillinger, flere med rett kompetanse for å innfri kravene til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningene), det vil si ansatte med førstekompetanse/doktorgrad/professorat. Det krever flere praksisplasser og flere veiledere. De nye retningslinjene for helsefagutdanninger (RETHOS) anbefaler at alle veiledere har formell veilederutdanning. Men få har dette per i dag. Det fokuseres på å øke simulering som læringsmetode, det krever simuleringssentra, utstyr til simulering, kompetanse blant ansatte til å drive med simulering. NSF Student har fremmet et forslag om lønn til studentene i praksisperiodene.
Alle sykepleiere skal ha høyere lønn. Alle skal ha mer i tillegg for turnusarbeid og ubekvem arbeidstid. Lønnsforskjeller lokker sykepleiere til spesifikke tjenester. Nnoen steder har sykehuset høyere lønn, andre steder kommunehelsetjenesten.
Vi trenger flere spesialsykepleiere. Sykepleiere under utdanning skal ha utdanningsstillinger (lønn). Etter utdanning skal disse ha lønnsøkning.
Forskning viser en sammenheng mellom kompetanse og kvalitet/sikkerhet. Høy arbeidsbelastning øker sykefravær. Lav kompetanse og lav bemanning fører til pasientskader, uønskede hendelser og at sykepleiere slutter i yrket.
NSF synes å ha en slags strategi: Noen år kjempes det for økt lønn for sykepleiere- andre år for spesialsykepleiere. Det er jo etter min mening fornuftig, idet bildet er så komplekst at det ikke er mulig å vinne gjennom med alt. Sykepleiere har for øvrig også få pressmidler- streik endre ofte i tvungen lønnsnemd (Streik vil også i stor grad gå ut over pasienter eller studenter.
Digitalisering presenteres som løsningen på bemanningsutfordringene. Men teknologi koster, og helsepersonell som skal ta dette i bruk – eller undervise pasienter og pårørende i bruken- må ha kompetanse til å gjøre dette.
Forebygging kan forhindre at folk blir pasienter, og dermed trenger helsetjenester. Likevel kuttes det i forebyggende dagtilbud, helsesykepleiertjenester, psykisk helsearbeid og – ettervern, oppfølgingstjenester osv.
Ja, jeg vet selvsagt at sykepleiere ikke tjener det samme som andre med tilsvarende utdanning. Ja, det er et kvinnedominert yrke, og vi skal synliggjøre egen kompetanse og kreve lønn i henhold til denne. Det finnes ingen fasit. Men igjen ender jeg med å håpe at man politisk har en langsiktig strategisk tanke om dette. At man ser alle forhold opp mot hverandre. At man tenker langsiktig og ikke bare slukker den brannen med mest intens flamme i valgkampøyemed.
I min naive verden tror jeg at om man sikrer rett/tilstrekkelig bemanning, løses mye. Studenter får kvalitet i undervisning og veiledning (fordi en veileder med overskudd vil ha større motivasjon til jobben, en lærer vil kunne følge opp bedre, orke å være mer kreativ). Det blir rom for deltagelse på kurs/utdanning/oppdatering på nytt utstyr osv. Folk blir ikke utslitt og dermed sykmeldt. Sykepleiere vil oppleve å kunne gjøre jobben sin på en god måte- noe som vil øke motivasjonen og gi overskudd.
Sats på forebygging- både for sykepleiere og for pasienter!
Kjør meningsbrytning!
Håp er en valuta som stadig opplever inflasjon, avhengig av hva vi til enhver til frykter mest.
Hvis eksperter i seksuell helse ikke skal få slippe til i spørsmål om kjønnsinkongruens, hvem skal da ta jobben?
Jeg var den jenta som var bedre enn gutta i fotball, som spilte ishockey, ville være med i bryteklubben og diltet etter faren min med verktøykasse og snekkerbelte. Hva hadde skjedd med meg om jeg hadde vokst opp i dag?
De økte kravene til sykepleierutdanningen har ført til at det har blitt en underfinansiert utdanning der studiestedene ikke klarer å imøtekomme kravene som samfunnet stiller, skriver Ingvild Berg Lauritsen.
Dårlige nyheter vekker umiddelbart angst, frykt, depresjon og sinne, og etter hvert også håpet i oss. Derfor er kunnskaper om håp og håpets betydning særlig viktig i sykepleie.
Pasientene våre får stadig mer komplekse sykdomsbilder. Hvis vi skal se dem helhetlig og tenke fremtidsrettet, er spesialisert videreutdanning viktig, skriver Rebecca Eilevstøl.
Det er lov å gjøre feil. Men vi må tåle at når vi gjør alvorlige feil med bakgrunn i sviktende kompetanse, kan det få konsekvenser, skriver Tanja Vatnås.
Vi hører ofte fra politikere at vi trenger flere varme hender. Vi hører mindre om hvordan faglig kvalifisert sykepleie kan bidra til å løse helseutfordringene i samfunnet, skriver Nina Elisabeth Blegen.
Når prognosene er dystre og håpet tynt, er informasjon en utfordring.
Ansatte i hjemmetjenesten i norske kommuner bruker svært mange blå skotrekk av plast hver dag. Det er et stort miljøproblem fordi skotrekkene kastes som restavfall. Vi har et forslag som kan løse problemet, skriver forfatterne.
Korleis utdanningsinstitusjonane realiserar den nye forskrifta for sjukepleieutdanning, kan vere avgjerande for sjukepleiefaget si framtid i akademiske gradssystem, skriv Jeanne Boge og Karin Anna Petersen.