Jeg presenter her en oppskrift på hvordan nettopp du eller din hjertesak kan bli en del av NSFs arbeid fra november 2019, og jeg gleder meg til å snakke med deg.

Landsmøtet, arrangert hvert fjerde år, er organisasjonens øverste politiske organ. Denne gangen har du en helt unik mulighet også til å bestemme hvordan organisasjonen skal rigges, fordi vi er midt i en stor organisasjonsutviklingsprosess hvor ny organisasjonsmodell skal vedtas (kanskje av deg?) i november 2019.

Jeg har deltatt på landsmøter siden 2007 og har gått fra å være newbie til å sitte i forbundsstyret. Her er mine tips til deltakelse i NSFs politikkdannelse:

1. Bli foreslått som delegat, lever villighetserklæring innen desember 2018 / januar 2019, slik at du blir valgt på fylkesmøtet i mars.

Som delegat kan du foreslå og fremme forslag til ny politikk og kandidater til sentrale verv. Vær obs på at ulike fylker har ulike frister for valg av delegater!

Landsmøtet 2019 skal stemme frem 45 kandidater til viktige verv. Vil du, eller noen andre du kjenner, stille til valg som:

• Forbundsleder
• Første nestleder
• Andre nestleder
• Forbundsstyremedlem, seks medlemmer og seks vara
• Rådet for sykepleieetikk, leder og åtte medlemmer
• Landsmøtets kontrollutvalg, leder eller tre av medlemmene og fire vara
• Nominasjonskomité, leder eller seks medlemmer med seks vara

Det er lokale nominasjonskomiteer for delegatvalg. Nominasjonskomité for sentrale verv ble valgt i 2015. Nominasjonskomiteene gjør vurderinger av kandidater, men foreslår ikke selv. Derfor må du foreslå aktuelle kandidater eller bli foreslått av noen andre, eksempelvis din faggruppe eller tillitsvalgte.

Forslaget skal være begrunnet, og kandidater som foreslås, godkjennes når villighetserklæring fra kandidaten er mottatt i den elektroniske løsningen. Derfor bør du sjekke at opplysninger som ligger om deg i medlemsregisteret, er korrekt. Om ikke dette stemmer, så vil du aldri får tilsendt beskjed om at du er foreslått og vedlagt villighetserklæring (mobil og e-post).

Villighetserklæringen er din signatur på at du stiller til valg, og en kort presentasjon av deg selv og hvorfor akkurat du skal være delegat og/eller kandidat og vedta/gjøre NSFs førende politikk for fire år fremover.

Fylkesmøter arrangeres stort sett i slutten av mars, og der velges delegatene til Landsmøtet. For å bli valgt må du gjøre deg synlig for andre medlemmer.

Det bruker å være litt kamp om delegatplassene til Landsmøtet, men ikke mer enn at om du har lyst, så er det gode sjanser for at du med litt innsats kommer med. 

Frist for å stille som kandidat til verv som velges på Landsmøtet, er 4. september 2019.

2. Foreslå ny politikk (saker til Landsmøtet) innen seks måneder før Landsmøtet – i praksis begynnelsen av mai 2019.

Les deg opp på NSFs formåls- og prinsipprogram, innsatsområder og vedtekter. Du finner dem  her. Forslag til endringer leveres til forbundsstyret, men i praksis til generalsekretær, som legger dem frem for styret.

Les kritisk med tanke på om noe bør endres, presiseres eller forsterkes, eller om noe nytt må inn. Hva har vi ikke politikk på?

Tenk gjennom at forslaget du kommer med, er forståelig uten historiekunnskap, og at begrep du benytter, er allment forstått uten videre definisjon.

Kort beskrivelse av det som kan endres på Landsmøtet 2019:

• Vedtekter er organisatoriske verktøy som hjelper organisasjonen til å nå politiske mål. Av og til må også disse endres. Se etter om de er forståelige og gir mening.
• Prinsipprogrammet  springer ut fra organisasjonens formål, og er derfor sammen med formålsparagrafene det ideologiske grunnlaget for NSF. Her kan du komme med forslag som er politisk og strategisk overordnet med lang tidshorisont. Prinsipprogram er skrevet som «NSF mener at …» eksempelvis «sykepleie skal utøves på en faglig forsvarlig og omsorgsfull måte, i tråd med yrkesetiske retningslinjer og juridiske krav til tjenesteutøvelsen». Prinsipprogrammet sier likevel ingenting om prioriterte tiltak, og derfor må vi diskutere innsatsområder for å få til prioriteringer.
• Innsatsområder  har tidligere vært skrevet som ulike tematiske områder, eksempelvis «sykepleierprofesjonen i utvikling» og «lønns- og arbeidsvilkår». Under hvert tematiske område skrives et hovedmål med flere tiltak/kulepunkter som er beskrevet som «viktige elementer for nå målet». Eksempler på tidligere kulepunkter er:
  • Tredjehver-helg-prinsippet skal tariffestes.
  • Opptakskravene i bachelorutdanningen må skjerpes til karakterkrav 3 i norsk, engelsk og matematikk.

Vi som har vært på Landsmøtet noen ganger, vet at denne kulepunktlisten kan bli lang, og de fleste diskusjoner på Landsmøtet angår prioriteringer. Blir denne listen lite konkret, sprikende eller med et språk som er krevende å fortolke, så overlater vi egentlig til politisk ledelse / forbundsstyret å prioritere politikk for kommende periode. Ergo er det viktig å gjøre grundig forarbeid for at akkurat din sak skal bli forstått slik du mener.

Etter hvert kan du sette deg inn i andre medlemmers forslag til ny politikk på Landsmøtet 2019 og vurdere hvilke prioriteringer du vil gjøre for kommende debatter. Kan noen snakke sammen og ta deler av diskusjonene i forkant for å presisere politikkforslagene?

3. Forbered saksfremlegg og skap saken din om til vår sak.

Et forberedt saksfremlegg er nødvendig for at nettopp ditt synspunkt eller kandidatur skal vinne frem. Om dere i delegasjonen har levert inn saker til endring/tilføyelse av politikk, så har dere skrevet en begrunnelse der.

Ut fra dette skal forbundsstyret gi deg en tilbakemelding minimum 12 uker før Landsmøtet, altså innen begynnelsen av august, om at forslaget bes omarbeidet, trukket eller at du får tilsagn på et visst antall minutter fra talerstolen for å legge frem saken.

Om du har forslag til endring av prinsipprogram, får du litt lengre taletid enn på innsatsområder eller endring av vedtekter. Pass på pausene, mye godt arbeid for å overbevise dine delegatkolleger gjøres der.

4. Bli kjent med kandidatene og den politiske retningen de presenterer.

Du skal stemme på kandidater, så da må du bli kjent med dem og deres ulike politiske retning for organisasjonen. Hvilke politiske saker presenterer de? Hvilke visjoner for NSF har de? Hvordan har de arbeidet med saker tidligere?

Har du bestemt deg for en kandidat eller flere, så fremsnakk disse, og helst uten å rakke ned på andre. Det er tøft å stille til valg, og det er et sunnhetstrekk for organisasjonen om det er mange kandidater.

5. Forstå ordstyrerens oppgave og forhold deg til reglene for hvem som tar ordet, når og hvor lenge.

Les for eksempel  Mariannes møtevettreglerfra Landsmøtet 2015.

6. Gled deg!

Lev, lytt, lær, snakk, le og dans når du er der.

Det er en opplevelse de fleste husker godt og gleder seg over i etterkant. Ta vare på dem som er nye på Landsmøtet, slik at de føler seg inkludert.

Gi positiv feedback. For noen kan det være første gangen de taler foran flere hundre mennesker. Still spørsmål om du er usikker på hvordan noe kan forstås. Ta pauser der det er nødvendig.

7. Etterarbeid

Følg opp det som blir vedtatt, og følg opp dem som blir valgt, slik at de forstår arbeidet som skal gjøres, og har noen å diskutere dette med. Det er lov og ønskelig at medlemmer kommer med innspill til hvordan politikere gjør arbeid for NSF også mellom valgår.

Fortell andre om din opplevelse på Landsmøtet 2019. Har du kritikk, så la den komme til noen som er i posisjon til å skape endring til neste gang. Er du fornøyd, så fortell flest mulig om det.

Jeg gleder meg til å snakke med mange av dere i november 2019 – og kontakt meg gjerne før om du har spørsmål eller vil ha hjelp til politikkdannelse.

Vi skal kunne snakke med pasienten, grunnleggende pasientundersøkelse, HLR, defibrillering, førstehjelp og praktiske prosedyrer. Spesialsykepleiere, som eksempelvis intensivsykepleiere, jordmødre og anestesisykepleiere, deler et enda større repertoar med leger.

Allikevel brukes både sykepleiere og spesialsykepleiere i svært liten grad både i undervisning og praktisk trening av medisinstudenter. Samtidig klager medisinstudenter over manglende øving på praktiske prosedyrer, manglende en-til-en-øving i praksis og for lite trening på praktiske prosedyrer.

Førsteårs medisinstudenter sendes ut i praksis med leger, i stedet for å tilbringe noen uker sammen med sykepleiere for å lære grunnleggende prosedyrer, systemforståelse og pasientkommunikasjon.

Vi forventer alle at leger skal kunne ta blodtrykk, puls og respirasjon, og kunne kommunisere godt med pasienten. Selv om leger ofte ikke må gjøre en del sykepleierprosedyrer, så forventes det at de også kan utføre disse, som for eksempel PVK, kateterisering, injeksjoner, medisinhåndtering og sårstell.

En praksisperiode sammen med sykepleiere hadde vært en gyllen mulighet til å øve på slike prosedyrer, samtidig som de lærer om de andre yrkesgruppene. Dette vil kunne bidra til betydelig bedre kommunikasjon og gjensidig respekt i fremtiden.

Selv har jeg kurset utallige medisinstudenter, fra første til siste studieår, i alt fra førstehjelp, PVK og medisinhåndtering til avansert hjerte-lunge-redning. Det at jeg har mye relevant klinisk erfaring, har blitt satt stor pris på, og kursene er blitt godt evaluert. Hvem vil du skal lære deg prosedyrer, noen som gjør dem i sitt daglige virke, eller noen som gjør dem tidvis?

I oktober arrangerte Norsk medisinstudentforening i Pécs (Ungarn) en faghelg for 200 norske medisinstudenter. Her ble en rekke kurs avholdt, og blant instruktørene fant vi både leger, spesialsykepleiere, sykepleiere og medisinstudenter. Sykepleiere og spesialsykepleiere holdt kurs som PVK og injeksjoner, legemiddelhåndtering, akuttmottakssimulering, nyfødtresuscitering, AHLR og luftveishåndtering.

Kursene ble godt mottatt og svært godt evaluert. På kurs i avansert hjerte-lunge-redning møtte medisinstudentene sykepleiere og spesialsykepleiere som hadde lang erfaring fra akuttmottak, legevakt, ambulanse og legebil. Dette var profesjonelt helsepersonell som selv hadde deltatt aktivt i flere situasjoner med hjertestans.

Luftveishåndteringskurset ble holdt av anestesisykepleier, en yrkesgruppe en må kunne si er knakende gode på grunnleggende og avansert luftveishåndtering. Tidligere har det også vært jordmor i Pécs og undervist om grunnleggende fødsel og gynekologi.

Jeg sier overhodet ikke at sykepleiere skal overta det faglige ansvaret for medisinstudenter eller den teoretiske undervisningen. Det jeg derimot hevder, er at praksis og trening med sykepleiere og spesialsykepleiere er en gyllen mulighet for læring og trening for fremtidens leger.

En økt forståelse for hverandres utdanning og fagfelt er en ekstra bonus. Samtidig er det ikke å stikke under en stol at sykepleiere ofte får hjulene til å gå rundt på norske helseinstitusjoner, vi kjenner både de formelle og uformelle reglene for hvordan ting fungerer. En praksis med sykepleier vil derfor også bidra til økt systemforståelse.

Det ironiske er at sykepleiere og spesialsykepleiere brukes mye i kursing av ferdig utdannede leger. Vi underviser på akuttmedisinkurs for leger og sykepleiere ved legevakt, PHTLS, AMLS, ATLS, nyfødtresuscitering, AHLR, HHLR etc. Det er derfor ikke tvil om at de også kunne vært en svært god ressurs for medisinstudenter. Det samme gjelder også for andre yrkesgrupper som for eksempel paramedic, som en også finner som instruktører på mange av de samme kursene.

På samme måte som jeg synes medisinstudenter skulle hatt noe praksis med sykepleiere, mener jeg også at sykepleierstudenter burde hatt noen vakter sammen med leger. Dette hadde bidratt til en bedre forståelses av hverandres roller og hvordan vi best utfyller hverandre. Selv lærte jeg svært lite om andre yrkesgrupper på sykepleierstudiet, det tok faktisk lang tid før jeg forsto hva legene drev på med ettersom jeg kun møtte dem på legevisitten.

Litt tverrfaglig praksis og trening bidrar sterkt til faglig utvikling og forståelse for hverandres roller og utdanning. For eksempel vil et par dager i ambulansen for både leger og sykepleiere forhindre dumme spørsmål som «Har dere oksygen i ambulansen?».

Flere universiteter har allerede begynt med samtrening og noe tverrfaglig praksis. Dette ser jeg på med stor glede. Håpet mitt er at dette rulles ut i stor skala. Frem til det skjer, oppfordrer jeg med dette alle sykepleiere til å tilby medisinstudenter å bli med en vakt eller to for å øve på prosedyrer etc.

Leger, dere oppfordres til å også se sykepleierstudenten, ta dem med på prosedyrer og undersøkelser når dere har tid, still spørsmål til dem på visitten og forklar ting. Kontaktsykepleiere kan i stor grad bidra til dette, selv ble jeg puttet med både leger og spesialsykepleiere av mine kontaktsykepleiere.

Universitetet i Pécs har innført seks ukers obligatorisk sykepleiepraksis for medisinstudentene, håpet mitt er at vi ser noe liknende i Norge. Da presset på praksisplasser for sykepleiere allerede er stort, er muligens seks uker mye å be om, men noe bør vi kunne få til.

Alle yrkesgrupper har mye å lære av hverandre, få yrkesgrupper arbeider så mye sammen og er så pass avhengige av hverandre som legen og sykepleieren. Det er helt nødvendig at vi møtes allerede i studietiden og utvikler gode relasjoner tidlig. På samme måte som sykepleieren og helsefagarbeideren møtes og samarbeider tidlig i sykepleierstudiet.