Jeg håper at de som er satt til å ta ansvarlige beslutninger midt i alle kamper og omkamper, blant flammende fakler og lokal- og opposisjonspolitikerappeller, ikke glemmer at det finnes folk som aldri roper. 

Vi ser at det er flest initiativ til å forske på bruk av kunstig intelligens (KI) i spesialisthelsetjenesten. Det er derimot for lite forskning på primærhelsetjenesten hvor det aller meste av pasientkontakt og kommunikasjon skjer.

Behandlingen som tilbys i psykisk helsevern i dag, består i for stor grad av diagnostisering og medisiner som ikke kurerer. Skal man ta hensyn til tallenes tale, vil det være logisk å starte med medisinfri behandling.

Som helsepersonell kan man i prinsippet skrive hva som helst i pasientens journal. Ja, man kan faktisk skrive uriktigheter, vri om på sannheten eller utelate ting.

Pasientenes stemme er nesten fraværende i dagens sykepleierutdanning. Vi er bekymret for at det utdannes fremtidige sykepleiere med et fragmentert pasientsyn og manglende helhetstenkning. 

Det er vanskelig å forstå venstresidens motstand mot innsatsen fra private helseaktører som utgjør et supplement og et viktig korrektiv til virksomheter som drives av det offentlige.

Er jeg som foreleser medvirkende til å opprettholde et språk og en tankegang som ser kvinnelig fysiologi gjennom mannens linse?

Du har nok møtt meg. Kanskje som datter, sønn, ektefelle eller nær venn. På sykehjemmet der du jobber. Der du pleiet min mor eller far, eller var det kjæresten min du hadde ansvaret for? Vil du vite hvem jeg virkelig er – så du kan se meg? 

Å ha en konstruktiv debatt om utdanning og læring er fullt mulig uten å popularisere begreper. Det vil bare ta oppmerksomheten vekk fra kjernen i diskusjonen.

I innlegget «Flere mastere? Skrekk og gru» kommer sykepleier, spaltist og litteraturkritiker Cathrine Krøger med en rekke påstander som synliggjør hennes manglende kunnskap om hva master for sykepleiere er. 

Valget av to nye styreledere fra Oslo-området gjør det neppe enklere å skape ro i Helse Nord.  

Slike merkelapper får sykepleiere når vi tar opp helt rettmessige krav.

Innovasjon i sykepleieutdanningen gir studentene praktisk erfaring med å anvende fag- og forskningsbasert kunnskap, fremme kreative problemløsninger og motivere dem til å ta ansvar for egen kunnskapsutvikling.

Det er ikke rart at du ikke får de hendene vi trenger i årene som kommer, helseminister. Nå har jeg jobbet som assistent i hjemmetjenesten i fem år. Det har gjort at drømmen jeg hadde om å bli sykepleier, er borte.

Vikarbyråer tømmer Helse-Norge for penger som heller bør brukes på lønnsøkning til de fast ansatte.

Vaktmestre, ansatte i vann- og avløpsetaten og ansatte i teknisk etat har oftest full bekledning fra topp til tå. Mine ansatte i hjemmetjenesten hadde kun tynne uniformer tilgjengelig selv om snøen lavet ned og termometeret krøp ned mot tosifret minusgrader.

Vi vet at menneskelig kompetanse er avgjørende for personer som opplever behov for hjelp når de kommer i en vanskelig livssituasjon. For det er ikke tenkende roboter folk etterspør når de har behov for hjelp.

Ja, Norge trenger flere sykepleiere, men fjerning av karakterkrav løser ikke sykepleiermangelen. 

Det var overskriften da jeg i 2016 skrev en kronikk som svar på en serie i Aftenposten. Serien avdekket at nyutdannede sykepleiere fikk så liten praksiserfaring på studiet, at mange av dem ikke engang hadde satt en sprøyte. Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Lisbeth Normann hadde én løsning; flere mastere. 

Det at sykepleiere tar en doktorgrad og fortsetter med forskning og utdanning, er viktig for sykepleierutdanningens eksistens. 

Japan er muligens det industrialiserte land i verden hvor stadig flere eldre trenger omsorg fra kompetente arbeidstakere i førstelinjen. Eldreomsorgen i Japan benytter allerede ulike former for roboter for å lette arbeidet og bedre servicen. 

Sjelden har jeg sett så mange «eksperter» og professorer konkludere på tynt grunnlag som i saken om Ingvild Kjerkols masteroppgave. Det kan være lurt å puste med magen nå. 

Utdanningene bør beskrive og forklare det moralske stresset som kan møte dem som sykepleiere. Det kan gi dem et grunnlag for selvivaretakelse og egenomsorg.

Vi må tørre å gi førstehjelpere den oppmerksomheten de har behov for, og vi må være tøffe nok til å spørre hvordan de har det.