En viktig del av sykepleierens arbeid er å koordinere pasientforløp, samordne tjenester, prioritere ressurser og sikre god informasjonsflyt mellom pasienter, pårørende og helsepersonell på ulike omsorgsnivåer. Dette er sentrale oppgaver innen helselogistikk (1–4).

Behovet for kunnskap om helselogistikk blir stadig tydeligere. Helsetjenesten blir mer kompleks, det blir flere eldre med sammensatte behov, og pasientene får ofte behandling på tvers av ulike tjenestenivåer (1, 2, 5).

Helselogistikk kan gi bedre pasientflyt

Verdens helseorganisasjon (6) fremhever at fremtidens sykepleiere må kunne arbeide på tvers av organisatoriske grenser og håndtere stadig mer komplekse pasientforløp. 

Helselogistikk handler blant annet om å sørge for at nødvendige ressurser er på rett sted til rett tid. Det innebærer også å sikre god pasientflyt, koordinere arbeidet mellom profesjoner og avdelinger og bruke tilgjengelige ressurser på en god måte (4). 

Kunnskap og ferdigheter innen helselogistikk er derfor viktig kompetanse for fremtidens sykepleiere (7).

Samtidig står helsetjenestene overfor mangel på helsepersonell og økende krav til kvalitet, samhandling og pasientsikkerhet (1, 2, 5). Kompetanse om helselogistikk kan bidra til bedre koordinering av pasientforløp, styrket pasientsikkerhet og mer bærekraftige helsetjenester (1–3, 8).

Sykepleierstudenter må lære helselogistikk

Når koordinering, samhandling og ressursstyring er en del av sykepleieres ansvars- og arbeidsoppgaver, reiser det også spørsmål om hvordan studentene skal utvikle denne kompetansen i sykepleierutdanningen (7). 

Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning (7) understreker at utdanningen skal være praksisnær, profesjonsrettet og forskningsbasert. Studentene skal lære å bidra til kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet, tjenesteutvikling og bærekraftige helsetjenester (7). 

Å integrere læringsaktiviteter om helselogistikk i bachelorutdanninger kan gjøre sykepleiere bedre rustet til å koordinere pasientforløp, samarbeide på tvers av tjenestenivåer og bruke ressursene på en hensiktsmessig måte (1–3, 9). 

Studentene løser utfordringer fra praksis

Ved Høgskolen i Molde er det utviklet et emne som heter «Helselogistikk, teknologi og innovasjon i helsetjenesten». Her får studentene kunnskap og ferdigheter innen helselogistikk, teknologi, innovasjon og tjenesteutvikling. Studentene jobber i grupper med å finne utfordringer i sykepleiepraksis (10). 

De arbeider med ulike læringsaktiviteter og arbeidskrav knyttet til innsiktsarbeid, idéutvikling, prototyping og testing av løsninger i samarbeid med pasienter, pårørende og helsepersonell. 

Sykepleiere koordinerer komplekse pasientforløp

Helsetjenesten er et komplekst system der mange aktører, profesjoner og tjenestenivåer må samarbeide for å sikre gode pasientforløp. Pasienter får ofte tjenester fra flere deler av helsetjenesten samtidig. Det krever god koordinering og informasjonsflyt for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet (1–3, 8, 9).

Pasientforløpet nedenfor viser noen av de logistiske utfordringene sykepleiere kan møte både i primær- og spesialisthelsetjenesten.

En mann på 82 år skal skrives ut fra sykehuset etter å ha vært innlagt med hjertesvikt. Han bor alene og er usikker på hvordan hverdagen vil fungere etter utskrivelsen. Han har fått flere nye legemidler og er usikker på hvordan han skal få tak i dem, og hvem som kan hjelpe ham med legemiddelhåndteringen de første dagene.

Datteren ringer sykepleieren på medisinsk sengepost. Hun lurer på hvordan faren skal følges opp av hjemmetjenesten, som ikke kjenner ham fra før, og av fastlegen.

God koordinering sikrer pasientforløpet

Eksempelet viser hvordan sykepleiere må koordinere informasjon, ansvar, arbeidsoppgaver, tiltak, tid og ressurser for å sikre et trygt og helhetlig pasientforløp. 

Hvis informasjonsflyten eller koordineringen svikter, kan oppfølgingen bli forsinket. Det kan også føre til feil og avvik, for eksempel i legemiddelhåndteringen eller gjennomføringen av ulike medisinske og sykepleiefaglige tiltak. 

Helselogistikk handler derfor ikke bare om hvilke tiltak pasienten trenger, men også om hvordan nødvendige tjenester og ressurser organiseres og koordineres rundt pasientens behov (9, 11).

Sykepleiere samarbeider på tvers av tjenestenivåer

Betydningen av god koordinering og samhandling mellom ulike tjenestenivåer og fagprofesjoner kommer også frem i lovverket. Der stilles det krav om forsvarlige, koordinerte og sammenhengende tjenester (12–14). 

For å oppfylle kravene må sykepleiere samarbeide på tvers av tjenestenivåer og faggrupper. De må også bruke digitale verktøy som elektronisk pasientjournal og elektronisk meldingsutveksling.

Sykepleiernes kliniske kompetanse må derfor kombineres med forståelse for hvordan helsetjenesten fungerer. De må kunne koordinere ansvar og arbeidsoppgaver og bruke tilgjengelige økonomiske og personalmessige ressurser på en god måte (1, 2, 4–6, 9). 

Planlegging, koordinering og samarbeid med andre faggrupper, pårørende og ansatte på tvers av tjenestenivåer er en del av sykepleierens arbeid både i primær- og spesialisthelsetjenesten. 

Sykepleie handler om å løse logistikkutfordringer 

Studier viser at god koordinering og samhandling har betydning for kvalitet, kontinuitet og pasientsikkerhet i helsetjenestene (8, 11). Når informasjon ikke kommer frem til rett tid, eller det er uklart hvem som har ansvaret, kan det få flere konsekvenser. 

Legemiddeloppfølging kan bli forsinket, pasienter kan få mangelfull oppfølging etter utskriving, og arbeid kan bli gjort dobbelt. Nødvendige medisinske og sykepleiefaglige tiltak kan også bli forsinket eller ikke gjennomført som planlagt (8, 11). 

Studiene til Karam og medarbeidere (9) og Santos og medarbeidere (15) viser at sykepleiere har en sentral rolle i koordineringen av pasientforløp. Kompetanse i helselogistikk er særlig viktig når pasienten har komplekse og sammensatte behov, og når flere profesjoner og tjenestenivåer er involvert (9, 15). 

Sykepleiere organiserer mer enn pasientarbeidet

Sykepleiernes ansvar for koordinering og organisering er ofte mindre synlig enn oppgavene de utfører direkte sammen med pasientene (16). Ansvaret for å gi helhetlig omsorg kan ses i lys av rammeverket Fundamentals of Care (FoC). 

FoC fremhever at kvaliteten på sykepleien avhenger av relasjonen mellom pasient og sykepleier, hvordan pasientens grunnleggende behov blir ivaretatt, og hvordan tjenesten er organisert (17). 

Konteksten omfatter blant annet organisering, bemanning, kompetanse, ressurser og samarbeid. Slike forhold påvirker muligheten til å gi trygg og helhetlig sykepleie (17). 

Helselogistikk synliggjør hvordan god koordinering, forståelse for helsetjenesten og god bruk av ressurser er viktig for å ivareta pasientens grunnleggende behov og sikre kvalitet i sykepleien (1, 2, 9, 16, 17).

Helselogistikk kan gi bedre helsetjenester

Kompetanse i helselogistikk kan gjøre sykepleiere bedre rustet til å møte utfordringer som en aldrende befolkning, mer komplekse pasientforløp og behovet for bærekraftige helsetjenester. 

Helselogistikk bør derfor være en tydelig del av sykepleiernes kompetanse. Det kan bidra til bedre koordinerte og mer sammenhengende helsetjenester, der ressursene brukes på en god måte ut fra pasientens behov. 

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.