I et debattinnlegg i Sykepleien 27.09.26 argumenterer Elisabeth Akerlie Berg for at telefontriage bør anerkjennes som et eget fagområde og at pasienter bør få like gode vurderinger uavhengig av om de ringer legevakt eller fastlegekontor. Det er et viktig budskap.

Ved KoKom (Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap, Haukeland universitetssjukehus) deler vi oppfatningen om at telefonvurderinger fortjener større oppmerksomhet som fagområde. Gode vurderinger over telefon krever klinisk kompetanse, strukturert opplæring, beslutningsstøtte og kontinuerlig kvalitetsarbeid. Samtidig er dette krevende arbeid fordi symptomer og hastegrad må vurderes uten å kunne undersøke pasienten.

Fastlegekontorene får også akutte henvendelser

I flere år har det vært arbeidet systematisk med kompetanseutvikling og kvalitet i medisinsk nødmeldetjeneste (MNT). Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste (akuttmedisinforskriften) definerer MNT som de akuttmedisinske kommunikasjonssentralene (AMK – 113) og legevaktsentralene (116 117). 

Oppgaver, organisering og kompetansekrav er også regulert gjennom forskriften, mens fastlegekontorenes telefontjenester ikke er regulert på samme måte.

Likevel vet vi at mange pasienter med brystsmerter, symptomer på hjerneslag, pustevansker og andre alvorlige og tidskritiske tilstander først ringer fastlegekontorene. For pasientene er det ikke alltid opplagt hvor de skal ringe når de trenger akutt helsehjelp. Behovet for en god første vurdering er imidlertid det samme, uavhengig av hvilket nummer som ringes.

Kompetansen må styrkes på tvers

Derfor mener vi at diskusjonen Berg løfter fortjener bred oppmerksomhet. Dersom telefonvurderinger skal styrkes som fagområde, må kunnskap og kompetanse utvikles på tvers av organisatoriske grenser. Sykepleiere, helsesekretærer og annet helsepersonell som håndterer pasienthenvendelser over telefon, står ofte overfor de samme utfordringene: å identifisere alvorlig sykdom tidlig og sørge for at pasienten kommer til riktig nivå i helsetjenesten til riktig tid.

KoKom arbeider for mer kunnskap, standardisering av opplæring og styrking av MNT som fagfelt. Samtidig mener vi at kompetanse om telefonvurderinger bør styrkes også utenfor den formelle nødmeldetjenesten. Derfor har vi blant annet utviklet et e-læringskurs om tidlig gjenkjenning av hjerneslag, spesielt rettet mot helsesekretærer ved fastlegekontorer.

Akerlie Bergs innlegg minner oss om noe viktig: Telefonvurderingen er ofte pasientens første møte med helsetjenesten. Kvaliteten på denne første vurderingen kan få stor betydning for det videre forløpet. Derfor bør arbeidet med å utvikle telefonvurderinger som fagområde fortsette – til beste for pasientene, uavhengig av hvilket nummer de velger å ringe.