Rasisme utfordrer folkehelsen og er en ødeleggende kraft i samfunnet. Det forekommer også i helsevesenet og i sykepleien. Det påvirker menneskers liv og helse og gir et dårlige helsetilbud.

Sykepleien er antirasistisk i sin natur og i sitt etiske grunnlag. Vi sykepleiere har et ansvar for å engasjere oss og være tydelig stemmer i kampen mot rasisme.

Rasisme skader helsen

Flere undersøkelser og rapporter viser at rasisme og diskriminering er utbredt på de fleste samfunnsarenaer i Norge. Det å oppleve rasisme og diskriminering er en belastning som kan påvirke både psykisk og fysisk helse. Dette er godt dokumentert i forskning, særlig i USA og England, men også i norske studier.

Rasisme og diskriminering forekommer også i helsetjenestene, både på et strukturelt nivå og ved at pasienter og brukere kan utsettes for rasisme og diskriminering i møte med helsepersonell. Samtidig utsettes også sykepleiere og annet helsepersonell med minoritetsbakgrunn for rasisme og diskriminering fra pasienter, pårørende, ledelse og kollegaer.

Diskriminering sliter ut sykepleiere

Tidsskriftet Sykepleien gjennomførte i 2020 en undersøkelse. Én av fire respondenter oppga at kolleger blir diskriminert, og over 60 prosent oppga hudfarge som antatt årsak til diskrimineringen. Av dem som hadde opplevd diskriminering, oppga 40 prosent at en kollega sto bak, og 24 prosent at det var en leder. 

To av tre som hadde opplevd diskriminering fra pasienter, varslet ikke om hendelsen. Mange rapporterte vedvarende ubehag og følelse av utslitthet som følge av opplevelsene. Flere vurderte å slutte i jobben, og en del fikk plager med angst og depresjon. 

Utdanningen må bryte tabuet

Erfaringsbasert kunnskap tyder på at mange sykepleiere med minoritetsbakgrunn møter rasisme og diskriminering allerede i utdanning og praksisstudier, og at det er lite oppmerksomhet rundt temaet i undervisning og pensum. Internasjonal forskning viser at mikroaggresjoner, rasisme og diskriminering fra medstudenter, undervisere og pasienter påvirker sykepleiestudenter negativt, både personlig og profesjonelt, samt at det er behov for å adressere disse utfordringene i pensum, undervisning og praksis. 

Samtidig viser litteratur til at rasisme i sykepleie er et tabubelagt tema som defensivt fornektes. Det er derfor nødvendig å anerkjenne problemer med rasisme i både sykepleierutdanningen og profesjonen, og legge til rette for trygge rom og en sannferdig dialog.

Studenter trenger støtte

Flere undersøkelser og en rekke artikler i Tidsskriftet Sykepleien har de senere årene satt søkelys på utfordringer med rasisme og diskriminering i helsetjenestene. Kampen mot rasisme og diskriminering må starte allerede i utdanningen for å fremme kunnskap og inkluderende holdninger i praksis. 

Mange opplever skyld og skam knyttet til det å bli utsatt for rasisme og har behov for god støtte fra kolleger og ledere for å ikke stå alene med sine opplevelser. Det er viktig at også sykepleierstudenter får støtte og omsorg fra lærere og praksisveiledere dersom de opplever rasisme og diskriminering i utdanningen. 

Etikken forplikter sykepleiere

Sykepleiere og helsepersonell har et ansvar for å behandle alle mennesker med respekt og verdighet og gi alle best mulig behandling og omsorg. Dette er tydelig forankret i yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere, som understreker at sykepleie skal utøves med respekt for menneskeverdet, og at «sykepleiere motarbeider enhver form for diskriminerende atferd». Det betyr å ivareta mennesker som utsettes for rasisme og diskriminering og sørge for at egne tjenester og egen praksis ikke fører til forskjellsbehandling, er diskriminerende eller rasistisk.

Det samme ansvaret gjelder også i møte med hverandre som kolleger. Retningslinjene er tydelige: «Sykepleiere har krav på støtte og beskyttelse fra arbeidsgiver og kolleger dersom de utsettes for krenkelser, trakassering, trusler eller vold.»

Sykepleiere må handle antirasistisk

Sykepleiere har i kraft av sin profesjon en særskilt plikt til å ivareta alle mennesker som utsettes for rasisme og diskriminering, enten det er pasienter, pårørende, sykepleierkolleger, annet helsepersonell eller andre yrkesgrupper i helsesektoren. Dette krever imidlertid kunnskap om hva rasisme og diskriminering er, hvordan det oppleves, hvilke konsekvenser det har for menneskers liv samt bevissthet og etisk refleksjon over egen rolle og mulighet til å påvirke. 

Vi er gjennom profesjonens yrkesetiske retningslinjer forpliktet til antirasistisk engasjement og handling. I en tid preget av økende polarisering, der rasisme og hatefulle ytringer får stadig større plass, skal sykepleiere og ledere være pådrivere og tydelige stemmer for mangfold, inkludering og likestilling, og mot rasisme og diskriminering. Det er vårt ansvar.