Landsmøtet er det øverste besluttende organet i Norsk Sykepleierforbund (NSF), og i november 2027 er det dags igjen. I den anledning har jeg gjort meg noen refleksjoner rundt hvordan sykepleiere kan bruke landsmøtet til å samle seg om de viktigste endringene og satsingsområdene for fremtiden. 

Landsmøtet setter kursen

Etter å ha vært sykepleier i 23 år (og aktiv i faggruppen for anestesisykepleiere i Østfold i over ti år) stilte jeg til valg i fylkesstyret NSF Østfold og var heldig delegat til NSFs landsmøte samme år. Dette var for meg første skritt og vil være første skritt for sykepleiere til å være med å skrive politikken. 

For å bli delegat på NSFs landsmøte må du melde ditt kandidatur (eller bli foreslått) og bli valgt på fylkesmøtet i ditt eget fylkeslag. Landsmøtet er et bevis på at sykepleiere er tydelige, modige stolte, og saker som løftes hit vil stemmes over, eventuelt vedtas, og legger føringer for NSFs arbeid de kommende fire årene. 

Delegatene jobber intenst for å få gjennomslag for «sin sak» som del av prinsipprogram, innsatsområder eller enkeltvedtak, og det «lobbes» for å overbevise flere i salen om viktigheten av «sin sak». 

Mange vedtak kan skjule prioriteringene

Neste runde med landsmøte for min del var i 2023 hvor jeg var så heldig å bli vist den tilliten å velges som medlem av Forbundsstyret NSF. Landsmøtet 2023 vedtok 105 konkrete punkter fordelt på fem innsatsområder (i tillegg til enkeltvedtak) med stor variasjon i antall punkter under hvert av dem. 

For eksempel hadde Innsatsområde 4 «Lønns- og arbeidsvilkår» 40 punkter, mens område 5 «Medlemmer og organisasjon» hadde 11. I min nye rolle fikk jeg nå være med på å «oversette» disse 105 punktene inn i en strategi, med såkalte «KPI-er»(Key Performance Indicators) og spesifisering av hvordan man kan vurdere måloppnåelse for disse. 

Min opplevelse er at hva som faktisk er de viktig(st)e endringene og satsingsområdene, kan risikere å forsvinne litt «i mengden» av punkter som varierer stort i grad av konkretisering. Ett punkt er for eksempel «at sykepleiere og jordmødre er sentrale i utviklingen av fremtidens helse- og omsorgstjenester», mens et annet er «å styrke sykepleielederes kunnskap om norsk arbeidslivsmodell». 

Sykepleiere løfter de samme utfordringene

Vi sykepleiere er engasjerte. Jeg selv har publisert over 100 innlegg i Sykepleien gjennom årene. Saker som handler om alt fra menn i sykepleie og oppgavefordeling til sykepleieres identitet i en ny tid. Det er gledelig å se at stadig flere forskjellige unge som eldre, uavhengig av kjønn/identitet og faglig ståsted, velger å bruke sin stemme for å sette søkelys på saker som er viktige for dem, for sykepleien og for samfunnet. 

Som medlem av forbundsstyret er jeg så heldig å få delta på den internasjonale sykepleierorganisasjonen (ICN) «Global Nursing Leadership Institute» (GNLI) sitt program. Her møtes sykepleiere på tvers av verdensdeler og regioner. Vi får innsikt i saker som er viktige globalt for sykepleiere, og jeg tenker at mange av disse områdene er like aktuelle i høyinntektsland som i lavinntektsland.

For eksempel kan nevnes at utdanning og praksis henger etter tjenestebehovene i primærhelsetjenesten, svikt i praksisplasser og veiledningskapasitet, et helsesystem preget av store variasjoner i «skill mix» (kompetanseblanding) mellom regioner, økende avhengighet av utenlandsutdannede sykepleiere og alvorlige konsekvenser for pasientene gjennom «missed care». 

Nyutdannede sykepleiere rapporterer mer psykisk uhelse, og i tillegg står sykepleiere i frontlinjen ved pandemier, flom og andre kriser samtidig som de må forholde seg til rask utvikling innen digitalisering og kunstig intelligens (KI). 

Vi må samle oss om det viktigste

Med så mange små og store saker – nasjonalt og internasjonalt – hvordan kan vi tilstrebe at de «viktigste» endringene og satsingsområdene vedtas på neste landsmøte, og ikke minst prioriteres i etterkant? 

Veien fra vaktrom til landsmøtesal går gjennom faglig engasjement, vilje til å ta ansvar og mot til å stå i debatten. Den går gjennom fylkeslaget ditt, gjennom å fremme saker eller melde kandidatur til delegatrollen og gjennom å bruke erfaringene dine til å påvirke de beslutningene som tas. 

Jeg vet at mange har påbegynt arbeidet med landsmøtesaker og mange i et samarbeid med andre fylker eller faggrupper. Det har jeg stor tro på. Kanskje kan flere fylker, faggrupper og medlemmer finne hverandre tidlig og utvikle de sterke og viktige forslagene sammen? 

Jeg ser frem til landsmøtet 2027 – og denne gang ikke som del av de viktige diskusjonene eller «lobbingen».