Venninnen min følte at noe var galt. Så døde hun brått
Alvorlig sykdom gir ikke alltid tydelige symptomer. Derfor bør eldre få grundigere oppfølging når de selv kjenner at noe ikke stemmer.
Bør ikke eldre få vite om at de går rundt med symptomer på alvorlig sykdom? Det siste året har jeg opplevd at flere i min omgangskrets har gått bort brått og uventet. Bakgrunnen har vært ulike sykdommer som kunne, dersom de hadde vært oppdaget, blitt formidlet på et langt tidligere tidspunkt.
Fastlegen må se etter det som ikke er åpenbart
Det er mye godt å si om fastlegeordningen. Min erfaring er at den fungerer best når problemet er forholdsvis avklart og enkelt å forholde seg til. Men hva når symptomene er skjulte? Det vil si underliggende symptomer som går ut over det mest åpenbare. Ofte vil det innebære en mer omfattende testing.
I fjor sommer døde min venninne helt uventet. Hun hadde følt seg skral en tid og hadde oppsøkt fastlegen flere ganger, men uten at noe urovekkende ble oppdaget. Hun var bekymret og følte selv at noe var galt. «Jeg skjønner ikke», var ordene hun ofte brukte. Hastig ble hun innlagt via legevakten, hvor det viste seg at hun var alvorlig syk og døde kort tid etterpå. Jeg tenker på tiden hun gikk rundt og var bekymret. Jeg tenker på sjokket for familien. Kunne tilstanden ha vært oppdaget tidligere? Det lurer jeg på.
En blodprøve avdekket alvorlig sykdom
I sommer oppsøkte jeg selv legen. Møtet gjaldt bare noe bagatellmessig. Men jeg hadde flaks, for jeg fikk en vikar – en ung turnuslege som ønsket å gjøre en mer omfattende blodtest. Prøvesvarene var så alarmerende at han ringte meg og ba meg komme ned på kontoret. Sannsynligvis har jeg gått med denne tilstanden lenge. Den er sjelden, sa turnuslegen, men det er fordi den ikke blir oppdaget. Eldre bærer den uten å vite om det. Og det var da jeg tenkte: Bør ikke alle eldre bli innkalt til en helhetlig helsesjekk?
Hvor ofte og på hvilket tidspunkt kan diskuteres, men innkallelsen skal være et tilbud til alle eldre og skje rutinemessig. De eldre selv kan ikke vite hva som bør undersøkes. Det finnes gråsoner, og de er det legens oppgave å avdekke. Vi skal alle dø, men jeg vil gjerne vite om jeg går rundt med symptomer på en dødelig sykdom slik at jeg kan gjøre mine forberedelser. Og kanskje er det behandling å få? Hvem vet. Men jeg vil vite. Det tror jeg også at min venninne hadde ønsket.
Hva tenker dere andre?
1 Kommentarer
Psyke pleier
,Helt enig!
Det er dessverre litt for lett å si at «blodprøvene er normale, EKG er normalt, så det er nok ikke alvorlig at bena ser ut som ballonger!»
Når noe unormalt skjer og fastlegen ikke finner svaret på hvorfor bena ser ut som ballonger, er det vel spesialist helsetjenesten sin tur å se hva de finner??? Eller er det slik at de ikke skal forstyrres? Er det en fallitterklæring fra fastlegen å sende pasienten videre oppover i systemet når han ikke kan gi pasienten et godt nok svar?
Jeg trodde at det er noe av meningen med det systemet som vi har; ulike nivåer av ekspertise.
Men, det er muligens en del av det store spareystemet; det er billigere å la de som har bikket 57 å la dem dø. De har jo, tross alt, bare noen få år av arbeidslivet igjen!